Noen som har erfaring vedr risiko-svangerskap?

[Gjest Kira06]

Hei,

 

Vet ikke hva som er riktig forum for dette spørsmålet, men slenger det ut her for å se om noen av dere kan hjelpe.

 

Jeg hadde et planlagt ks pga tverrleie, og under operasjonen fant legene en feil på livmoren min. Den ene livmor-veggen var helt tynn, og dette var noe ingen av de to legene hadde sett før (de sa de hadde foretatt opp mot 1000 ks begge to!). De sa også at jeg var "heldig" som fikk ks, fordi hvis jeg hadde fått rier kunne livmoren revnet. Fikk også beskjed der om at jeg burde undersøke meg nøye før et eventuelt nytt svangerskap, og at jeg ihvertfall aldri fikk lov til å føde vaginalt.

 

Nå har datteren vår blitt 13 mnd, og lysten på flere barn har meldt seg for alvor. Var hos gynekologen min denne uken, og hun henviste meg videre til Rikshospitalet for at de skulle ta en risiko-vurdering.

Så det jeg lurer på er om det er andre her som har hatt risiko-svangerskap, har lignende erfaring eller noe i samme duren?

Må innrømme at dette plager meg veldig, og tenker på det hver eneste dag. Jeg burde være kjempe fornøyd med den friske og vakre datteren jeg har, men blir allikevel lei meg ved tanken på at jeg kanskje ikke kan få flere barn. Noe som er skikkelig dårlig gjort ovenfor de ufrivillig barnløse.

 

Noen som har erfaringer, råd, tips eller lignende vedrørende dette?

 

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Hei

 

Koselig å høre fra deg igjen, Kira :-) Går det bra?

 

Jeg har egentlig ikke så mye å komme med, men noen små likhetstrekk er det. Vi prøvde i 5 år før jeg ble gravid med lille Anton. Etter 1 år med prøving hadde jeg 2 aborter, den siste var et svangerskap utenfor livmoren. Tilsynelatende ordnet dette seg selv, jeg slapp utskraping. Var så kort tid siden første SA at det ikke engang var sikkert at jeg VAR gravid igjen. Tenkte ikke mer på saken, og etter flere år med prøving slo vi oss til ro med at vi ikke skulle få barn.

 

Men plutselig ble jeg gravid, da... Siden jeg har en diagnose som kan føre til hjerteblokk hos barnet ble jeg fulgt opp tett under svangerskapet (som for øvrig gikk utrolig lett). Hadde ukentlig UL mellom uke 15 og 25. Alt gikk bra, og gutten vokste seg stor og fin. Fødselen nærmet seg, og legen ville ikke la meg gå for mye over tiden. Delvis pga forhistorien med prøving, delvis fordi jeg var ENORM, gutten var stor og dette med at jeg hadde blitt fulgt opp så tett. Ble satt igang (holdt med å ta vannet så startet riene) 2 dager etter termin, og etter en laaaaang dag med kraftige rier ble det klart at jeg ikke klarte å få ut gutten på vanlig vis, og det endte i ks (uten videre dramatikk). Da de åpnet meg fant de ut at det hadde gått hull på ene eggstokken (etter den siste aborten), og hullet hadde vokst sammen med noen andre greier inni der. Hadde jeg født vanlig kunne det ha revnet, så takk og pris at det endte i ks :-) De lappet sammen skaden, så i teorien skal det kunne gå bra med vaginal fødsel senere, men alle leger har forbered meg på at sjansen for ny ks ved evt. flere svangerskap er stor. Dessuten anbefaler de max. 1 barn til. Vi er også godt fornøyd med 1 frisk og fin gutt, men kjenner på at jeg vil ha et søsken til ham, ja... Tror vi lar naturen bestemme.

 

Krysser fingrene for oss begge 2! Håper dere klarer å få et velskapt barn til, uten at det går på bekostning av helsa di. Lytt til rådene fra de som er profesjonelle, så går det nok bra.

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Jeg har nok heller ikke mye å bidra med, men kan fortelle om mitt risikosvangerskap. I mitt første svangerskap hadde jeg en del blødninger frem til uke 30, og så fikk jeg svangerskapsforgiftning og det ble keisersnitt i uke 32. Alt gikk fint med både snuppa og meg.

Da jeg ble gravid andre gang fikk jeg igjen en del blødninger og var inne på kontroll. Det viste seg at jeg hadde mistet ett foster, men fortsatt var gravid med ett. Jeg ble fulgt opp ekstra i svangerskapet med tanke på svangerskapsforgiftning. Jeg fikk det igjen, og fødselen ble satt igang i uke 38. Under fødselen så ble barnet sittende fast, og det ble vakumforløsning. Det gikk fint, men jeg blødde mye, og han ble født med blodmangel og var ikke helt i form. Etter en uke på nyfødtintensiv fikk vi komme hjem.

Jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde bli gravid igjen. Men tanke på at det er stor risiko for at jeg får svangerskapsforgiftning, at det er muligheter for store blødninger, det tok lang tid begge gangene for å få blodtrykket ned igjen og at det er sjans for at det kan bli tvillinger.

Sist var jeg veldig klar for å få nr to. Jeg fikk klarsignal av legen etter et år. Nå kjenner jeg at det holder med to, jeg vil ikke ta noen sjanser med helsa mi, siden jeg har to nydelige barn. Men, jeg hadde nok ikke klart å slå meg til ro med ett...

 

[Gjest Kira06]

Tusen takk for svar begge to:) Det er godt å høre at man ikke er alene, selv om jeg selvsagt skulle ønske at ingen av oss hadde noen risiko forbundet med svangerskap.

 

Jeg krysser fingrene for at jeg får klarsignal fra Rikshospitalet når alle prøvene er tatt.

 

Tigerlise: Kjempe koselig å se deg igjen. Alt vel hos oss. Frøkna har blitt 13 mnd, og er i full gang med bhg, jobb og andre daglige rutiner. Begynner nå å stortrives som mamma, og da kommer jo lysten med en gang. Hadde ikke trodd det for noen mnd siden, men nå er jeg nesten misunnelig på alle med stor mage:) Håper alt går bra med deg og den lille også.

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Hehe, vi har vel begge hatt nokså "krevende" unger, men du verden så koelig når de roer seg ned... Er fremdeles noen utfordringer, men nå koser vi oss mest. Er også tilbake i full jobb, og det er deilig! Har alltid vært glad i jobben, og må innrømme at det er godt med litt avveksling i hverdagen med bæsjebleier og lite søvn... Men, angrer ikke en dag på at vi valgte å øke familien til 3!!!! Blir nok bare bedre og bedre :-) Håper å høre fra deg igjen, kanskje vi treffes på BIM... ;-)