Hadde dere latt en baby gråte seg i søvn når han er 9 mnd?

[Anonym bruker]

Sliter sånn med min sønn.

verdens beste gutt på dagtid, men om kvelden forvandles han til et monster.

Han hater å sove og klarer aldri å finne roen på egenhånd..

 

Han gråter og gråter når han blir lagt ned. Eneste gangen han sover er om han får ligge inntil meg eller pappen

Vi har hatt kamper i 9 mnd nå-.

Jeg begynner på jobb neste uke og blir sprø av å enten ha baby i armene eller ikke få sove.

 

Nå har jeg lagt ham og han gråter og gråter-

Lengste han har grått er en time, da klarte jeg ikke mer.

 

Er det farlig å la dem gråte så lenge??

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle latt ungen min på 9 mndr gråte seg i søvn, måtte det være under forutsetning av at jeg satt ved siden av senga hans hele tiden - slik at han ser meg og vet at jeg er der.

 

Farlig er det nok ikke. Men å la de ligge alene å gråte, tror jeg faktisk kan være skadelig ja. Sønnen min lå en gang og gråt i ca 15 minutter alene (feil på babycallen), og han var helt rar i dagesvis.....huff :-(

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt av å lese innlegget ditt. Så synd synes jeg på gutten. Og ja, jeg er klar over at jeg nå vil få mange imot meg som mener at unger bare må gråte seg i søvn for å lære seg å sovne selv uten foreldrene til stedet. Vel, vi har klart det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har strøket henne over håret til hun har sovnet, sittet ved siden av senga eller ligget på madrass ved side av senga hennes. Vi skjemte bort ungen vår etter alle kunstens regler, og alle lo av oss og sa at vi måtte komme til å holde på sånn til ho var 13. Men resultatet er en veldig trygg unge på 16 mnder som jeg legger ned i senga si, spør om hun skal sove, hun nikker, jeg sier god natt og går ut, og hun sovner etterhvert. Det er deilig å ha fått til dette uten å ha sviktet henne, ved å plutselig ikke komme når hun roper. Hun vet at vi kommer hvis hun roper, men roper aldri hvis det ikke er noe spesielt. Det er betryggende å vite at vi dermed aldri ignorerer hennes signaler. Dette ble langt, men mitt råd er å holde ut.

[Anonym bruker]

Jeg har latt alle mine gråte. Når jeg vet at det ikke er noe spesielt de gråter for, annet enn at de ikke vil så sove, så får de bare gråte. Det er til å bli sprø av, men min erfaring er at de gråter mindre og mindre for hver dag. Etter en drøy uke er mye gjort. Jeg har gjerne sittet i døråpningen i starten. Slik at de har sett meg, men ikke kunnet ta på meg. Rolig sagt hysj, mamma er her, nå må du legge deg ned. Ikke noe mer. Bare sagt det innimellom. Etter noen dager beveger jeg meg litt lenger bort. Da hører de at jeg er like på utsiden, for jeg lager litt lyder. Snakker med meg selv eller mannen, så de skal høre at jeg er der :-) Går inn på romme med jevne mellomrom, så de også ser meg.

 

HAr du prøvd nattsafe/sovepose? Den er gull verdt her i huset. Jeg har sydd seler på den, som jeg fester under senga. Da får ikke barna snudd seg lenger enn til på siden, og de får ikke reist seg opp i stående eller sittende stilling. De må ligge. Og da pleier de raskere å bli trøtte og søvner fortere.

 

Lykke til. Det er slitsomt mens det pågår :-)

[Anonym bruker]

Tjore barna fast i senga ja, DET gir trygge barn og løser problemet..

[Anonym bruker]

Det løser faktisk problemene her i huset. Alle er ikke som deg og dine barn - ingen grunn for deg å være så fordømmende.

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville aldri latt et barn på 9 mnd gråte seg i søvn.

[Anonym bruker]

Ville vi likt å måtte gråte oss i søvn hver kveld...for til slutt å bare slutte å gråte fordi "ingen bryr seg likevel...."

 

Her satt vi inne hos eldste til han sovnet til han var halvannet år. Da begynte vi å gå ut, men da var han så trygg at han bare vinket oss ut.

 

Ingen babyer, barn bør ligge alene å gråte seg i søvn. Jeg skjønner ikke hvorfor noen gjør det, eller klarer det.

[-mtp-]

Eg hadde ikke hatt noe vondt av at min sønn eller datter grein seg i søvne hver kveld... de tester jo oss bare ut.. så lenge eg hadde vist hun/han ikke hadde hatt ondt, våt eller skitten bleie,eller sulten så hadde eg ikke eg brydd meg en gang, hadde heller gått opp hvert 15 min eller noe..

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt inni meg når jeg hører om babyer eller små barn som er nødt å måtte gråte seg i søvn....for en avslutning på dagen!

[Anonym bruker]

Du kan gjøre det, men pass på å stikk innom hvert 5 minutt, gi han smukk og ro han ned før du forlater rommet igjen, slik han er trygg på at du er i nærheten.

Det tok 2 netter her før min fant roen.. Nå går det som en lek:)

[Anonym bruker]

Vi har aldri latt barna våre gråte seg i søvn.

Heller ikke tjoret de fast i sengen.

 

Hva skal dere med barn?

 

 

 

Du tror vel ikke du får sove natten gjennom selv om du skal begynne på jobb?

Har du rette ungen kan du se frem til å bli vekt hver natt flere ganger i veldig mange år.

[Anonym bruker]

yvonne 86...

 

Hva hvis barnet ditt er lei seg...du bryr deg ikke da heller?

 

Hjelpes...stakkars unge som vokser opp hos deg!

[Anonym bruker]

nå skreiv jo yvonne at hun lot han skrike så lenge hun VISTE at barnet hadde tørr bleie, ikke hadde vondt, ikke var sulten osv.....

 

pirk pirk pirk....

[Anonym bruker]

Dere har sikkert prøvd dette men, skikkelig kvelds rutine? lese en bok eller to mens han ligger og du sitter ved siden av, stryke han i håret eller stryke han på ryggen så han roer seg, sitte litt til etter boken er ferdig så prøve å gå ut, kansje han ikke gråter så mye da før han sovner unsett lykke til, håper det kommer seg snart

[Anonym bruker]

Men ungen trenger trøst og det får den ikke.

[Anonym bruker]

ja, nettopp...men hva om ungen til YVONNE var lei seg, var redd etc....da hadde hun som hun skrev selv, IKKE brydd seg en gang..det var det jeg reagerte på. Stakkars liten. Hjelper lite med tørr bleie etc hvis ungen er redd, utrygg etc...mamma bryr seg ikke.

[Anonym bruker]

Vi har alltid lagt oss sammen med ungene våre. Ved 9 mnd var det fremdeles amming i søvn.

Jeg anbefaler at dere legger dere sammen med barnet, helt tett inntil, eller ammende om du føler det er best. Barnet ligger opppå ei barnedyne. Når barnet har sovnet venter du et par minutter og løfter det sovende barnet oppi sin seng, men unngå å legge en kald dyne oppå, gjerne en som du har lagt opppå dere når der holdt på med innsovningen.

 

I kveld kom 4 åringen og sa, at han ville gå opp helt alene, og legge seg selv. Han fikk positiv oppmerksomhet for dette, og alle var enige om at nå er han blitt riktig stor! Dette var hans eget intiativ og kom helt ut av det blå. Han ombestemte seg og ble litt flau, så faren gikk opp med han, far kom ned etter 10-15 minutter og sa at gutten hadde sagt at han ville sove alene SNART, bare ikke helt enda. Dette lar vi ungene styre selv!

 

De sovner raskt og enkelt, trygt og godt, og det tar bare en halvtime av vår tid, og så lenge bruker nok de fleste på kveldskosen for to barn så uansett. Vi leser ikke på senga, men vi venter til de sover. Ser ingen skade i det. Tviler på at vi koser dem i søvn når de er blitt store.

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å vite hva du mener med å la ham gråte seg i søvn. Er han alene, eller er du rett ved siden av? Er han alene, så er nok heller ikke jeg enig i det. Her er det 5 minutter som gjelder. Er han ikke stille før det, så går jeg opp og sjekker at han er ok. Stryker, synger, eller bare sitter ved siden av sengen. Nattpose var også veldig effektivt her, men jeg tok ham ut av den da han var omtrent på din sønns alder. Da forsøkte han desperat å snu seg i søvne. Vi måtte stramme så veldig på stroppene, så da han kastet opp en dag, så turte jeg ikke legge ham i posten på kvelden. Var redd han ikke skulle snu seg unna om han kastet opp i sengen *grøss*.

 

Litt uro har også vi hatt etter dette, men ikke slik som det høres ut som du beskriver. Det finnes helt sikkert hjelp å få på helsestasjonen. Da kan lettere se på rutiner og hvordan dere gjør det når dere legger ham. Jeg brukte også en periode "opp ned"-metoden. Tok ham opp når han gråt, la ham ned igjen når han roet seg. Var der hele tiden, strøk og roet. Det jeg derimot aldri har gjort, er å ta am ut av soverommet. ALDRI! Vi har en gjesteseng stående på rommet hans som vi kan legge oss i dersom krisen er komplett. Har reddet flere netter fra å bli søvnløse :-)

 

Dersom jeg var i din situasjon, tror jeg at jeg ville lagt meg samme med ham, for så å legge ham over i egen seng etter at han sovnet. Det hadde jeg nok gjort i et par uker før jeg forsøkte å legge ham i egen seng, med meg rett ved siden av. Evt legge ham over i egen seng rett før han sovner. Jeg har tro på at stress bygger seg opp over tid, og at det tar tid å få stresset ut av kroppen. Dersom hans forventinger på kvelden nå er at det blir utrygt og vanskelig så tar det litt tid før de forventningene kommer "ut av kroppen". Ja, han er bare 9 mnd, men vaner, det legger de fort merke til. Gjør det som får ham til å sovne fortest mulig i en god periode, så kan dere tenke på å sakte å lære ham å roe seg i egen seng.

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke klart.

[Anonym bruker]

Hehe, ingen gir så trygge barn som tvangstrøye. Gjelder også voksene forsåvidt, jeg må enda tjores fast i tvangstrøye for å få til å sove ordentlig om natta, det har alltid hjulpet hos meg......og ingenting er galt med meg:)

[Anonym bruker]

Vondt får du kanskje når du må betale psykologregningen når de vokser til.........

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt at mine barn aldri skal gråte seg i søvn. Bestemt og bastant til tusen. Helt til minste ble født. Hun har vært et mareritt med soving fra anske tidlig. Etter 18 mnd med laange kamper om kvelden, og ikke en eneste natt med sammenhengende søvn (ofte grining i 2-3 timer) hadde vi ikke mer å gi. Så da begynte vi med å gå ut mens hun gråter. Det er jævlig! Men vi gikk inn etter 1 min til å begynne med, og så 2, ikke mer enn 5.

 

Resultat: en blid, fornøyd utsovet unge, som sover hele natten og stråler om morgenen. Hun er en drøm å legge og alle sover godt.

 

Jeg trenger søvn, datteren min trenger søvn. Søstrene hennes trenger også søvn. Så jeg angrer ikke et sekund på at vi gjorde det. Hvis noen vil dømme meg, så kan de gjerne det, men jeg vet at vår hverdag er totalt forandret, minsta er strålende opplagt og ukjente folk sier at de aldri har sett en så blid unge... Og jeg nekter å tro at vår metode har lært henne at ingen kommer når hun griner.. Vi kommer jo hele tiden!

 

Så vær så god: syns gjerne synd på den mest fornøyde ungen i hele nabolaget...

 

 

[Anonym bruker]

Hi her..

 

Synes det er så fælt å lese det dere skriver, men jeg aner virkelig ikke min arme råd..

 

Har flere barn og jeg har aldri aldri latt dem gråte seg i søvn.

Men de har sovet..

Det gjør ikke lillebror her i huset.

Han sover lite, lett og våkner mellom 10 og 20 ganger om natta.

Han sover litt lengre intervaller om han får sove inntil meg eller pappaen sin. Det har han stort sett gjort hele livet med jevne mellomrom.

 

Hs anbefaler å ta kampen med å la ham gråte og gå inn hvert 5. min.

 

Jeg sitter her og gråter nå for jeg synes det er så fælt at jeg lot ham gråte seg i søvn. Han gråt bare i 10 min idag og jeg gikk jevnlig inn, men det er det korteste han noen gang har grått..

 

Hva skal jeg gjøre da?? Med en baby som ikke sover og våkner mange mange mange ganger`??

 

Hvordan fungerer man på jobb om man ikke får sove om nettene??

[Anonym bruker]

De gråter jo JA ofte fordi de vil opp i armene, å hva er vel tryggere enn mammas favn ?

Ja de sover godt til slutt pga denne metoden fordi de innser at selv om hvor mye jeg gråtet fordi jeg trenger deg mamma så kommer du ikke inn til meg... Jeg har prøvd selv, men nei jeg greide det ikke.. Om de redd der inne helt alene, stakkars unger..

Det er forsket på og bevist, at hvis et barn skriker, ikke sutrer ,em skriker i mer enn en halv eller hel time det var, så kunne beibin utvikle hjerneskader.. Fordi når unger skriker sånn som dette, strømmer ikke blodet godt nok opp til hjernen som heller ikke får nok oksygen, så derfor..

Samme begrepet som om det skulle blir for lite oksygen under en fødsel at ungen kan uforskyldt bli hjerneskadet..