Alt er klart, men han vil jo ikke:(

[engelen89]

Jeg og samboeren min har ikke vært sammen sånn kjempe lenge, men vi har rukket å kjøpe hus og skaffe oss hund osv.

Han vet at jeg ønsker meg barn og når vi kommer inn på temaet så sier jeg "når vi får barn" og han sier "hvis vi får barn". Akkurat som at han ikke vil ha barn:( Men så fort vi snakker om å gifte oss så sier han "når vi gifter oss".

Jeg spurte han når vi hadde flytta inn i huset, når barn vil være akutelt.. Da sa han "vi skal pusse opp først også vil jeg ha hund først".

Vi fikk en hund nærmest dumpet ned i armene på oss, da det var en som trengte omplassering som vi fikk vite om. Vi har bodd her en mnd nå og har allerede rukket å starte på 3 rom. Stua er ferdig, kontoret mangler vel 1 meter med maling(hvorfor han ikke har fullført vet jeg ikke). Nye vegger på kjøkkenet er på vei opp og kjøkkeninnredningen vi skal ha står i kjelleren.

Vi mangler å ta badet, vårt soverom og gjesterommet... Soverommet vårt får vi maling til av svigermor så den er egentlig i boks. Gjesterommet trenger bare maling, men det har vi ikke tenkt til å ta først.. Badet skal det gjøres en del med.. Det er snakk om å lage større bad og total renovering.

 

Når vi først ble sammen så snakket han allerede om barn, men da var det snakk om 5 år til. Han fikk bare til svar: dette tar vi senere når det er mer akutelt. Når mamma hører at han sier "hvis" til barn så bare smiler hun og sier at vi kommer til å få barn sammen..

Alle rundt oss mener at dette er for alltid og at vi er rett for hverandre.

 

Vi har jo mer enn nok plass til barn, vi har 3 soverom, stor hage, barnevennligomeråde, stor stue, osv osv osv.. Vi har i tillegg kjeller hvor det kan innredes rom om vi ønsker det.

 

Han er så redd for at jeg skal bli gravid at han spør meg om jeg har huska pilla hver eneste dag, hører han alarmen på tlf min går(har alarm som minner meg på å ta pilla) så løper han og henter veska mi eller pillebrettet. Skjer det noe som gjør at pilla kan bli forstyrra så bruker han kondom ganske kjapt.. Han vet at abort er uaktuelt, så han har "ingen utvei" om jeg blir gravid..

 

Det virker som om han har begynt å bli redd for at vi skal bli ferdig med huset nå sånn at jeg "må" bli gravid. Han har ikke gjort noe oppussing på noen dager nå.. Jeg spøkte litt med han og sa: næmmen så rask du er med oppussinga, blir barn snart da:)

Da gikk ikke malekosten så fort, ei heller spikerpistolen..

 

Jeg ser at han vil bli en flink og god pappa. Han er utrolig flink med barn og elsker å kose og leke med hunden! Han er kjempe omtenksom og er full av kjærlighet.

 

Hvorfor er mannfolk sånn?

Jeg er bare 21, men mange av mine venner har barn og jeg har vært klar i skummelt mange år.. Vi har ikke vært sammen så lenge, men vi har det utrolig bra og vi takler alle opp og nedturer sammen. Vi snakker jo om å gifte oss til og med.. Hvorfor skal barn være "hvis"?

 

Blir så fortvilet over dette... Syns det blir så håpløst, og vil ikke mase så han aldri blir klar..

[Thalila]

Slikt har jeg det også! Hvis du blir gravid!!! gaad. er selv 20 men er så klar for det.

 

Han vet selv han vil bli en god pappa å gla i barnet, men alikevell vil han ikke gjøre slik at jeg blir gravid.

 

 

[engelen89]

Han sa i går at jeg maste for mye, jeg nevner det sjeldent... men jeg vil jo forsikre meg om at han vil ha barn også da... Jeg kan ikke leve med at jeg aldri vil få barn:( Han spør meg daglig om jeg har tatt pilla, og jeg har lovet at jeg skal ta den og ikke lure han sånn. Jeg vil jo ikke lure på han et barn, jeg skjønner at det kan ødelegge forholdet:(

Lykke til Thalila!

[Thalila]

Vi har snakket ganske mye om navn. Jeg sa jeg liker å vite hva du liker, fordi det er så koselig Han sa han trodde selv han kom til å bli far før han var 25. Han er 21 nå. Så det er jo forsåvidt bra det, men når man har så lyst på et barn så et det leeenge til, synes nå jeg. Jeg bruker ikke piller og han bruker ikke kondom. Vi har hele tiden hoppet av i svingen. Vi har vært sammen siden jeg var 14 og er nå 20. Så vi har vært en stund ilag nå. Jeg prøver å ikke mase så mye, men er veldig vanskelig. Så jeg har det med å "vise" han litt bilder når jeg leser på blogger eller snakker om naboen vår som snart kommer til å føde. hehe. Så litt snikksnakk blir det.

 

Sitter stadig og ser på barnevogner og klær. ah..

 

Lykke til du også engelen89

[engelen89]

Da er dere mye lengre på vei enn oss:P I dag var vi å besøkte en kollega av han som har en datter på 3 mnd.. Som om jeg ikke ville bli verpesjuk av det. Når vi gikk ut mot bilen sa han "nå blir det vel ikke mer mas på en stund?" da fikk han et pent svar om at hvis han ikke trodde jeg hadde mer lyst på barn etter å holde en i armene mine så måtte han tro om igjen Men så pratet vi litt om det(fikk en stor uventet utgift i dag) og ble enige om at vi ville jo ha huset ferdig så vi kunne bruke det vi ville på barnet, og ikke tenke på at vi måtte pusse opp... Men hvis han tenker på at for hvert rom vi blir ferdig med så er vi et skritt nærmere baby så jobber han SAKTE! Vi vet at vi har oppussing for flere 100 tusen forann oss, så vi har ikke råd til alt med en gang.. Men huff:( ting tar tid! Vil bare bli ferdig og få barn jeg:P Hele situasjonen har fått meg så sår og sur at vi krangler en del om dagen også... og vi krangler om alt mulig rart, alt man ikke burde trenge å krangle om...

 

Jeg gjør som deg:P ser på klær og vogner og senger og alt! I skjul selvsagt:P Lar ikke han vite om det...

 

Håper det ordner seg for oss snart:)

[Thalila]

Ja, vi får bare håpe

Vi har bare en ganske stor leilighet som vi leier av foreldrene til samboern min, så burde hatt noe eget først, men liker meg godt her også

 

Men vi får se om d kanskje blir noe hus til sommeren.

 

Thalila

[stikling]

Må innrømme at jeg har vært i dine sko i noen år, er nå 25. Og for å dele av min erfaring må jeg gi ett råd; La det ligge.

 

Det hjelper ikke det spøtt å sitte og se på babyutstyr, bilder av mager og planlegge barnerommet. La det være. Du er en normalt oppegående person uten tvangshandlinger. Du kan ta deg sammen og ikke legge opp til å få hjertet ditt knust på denne måten.

 

Hvis han ikke er klar så er han ikke klar. Du velger selv hva du vil bruke din tid og oppmerksomhet på. Hva hans mor eller noen andre du kjenner sier om hva som vil skje i fremtiden har lite å si; Dere to skal ta en beslutning sammen for hva som skal skje når. Dere skal være hverandres livspartnere. Det blir man ikke ved at den ene trekker den andre etter øret.

 

Jeg kjenner alle unnskyldningene; Barnevogner er på tilbud nå, jeg har kjøpt babytøy i hemmelighet, "Så kjekt å ha barn som er jevnaldrende med våre venners barn"... De funker ikke om ikke foreldrene er klare. Samboeren din gjør en fantastisk innsats med å ta ansvar for sitt eget liv, jeg er riktig imponert.

 

Det du bør gjøre er; Få avklart om det er slik at han aldri vil ha barn. Noensinne. Hvis det knuser hjertet ditt bør dere bryte opp. Hvis det er slik at han ikke har noe imot å få barn, men kanskje heller om ti år, så har dere forhandlingsmonn.

 

Det jeg og min samboer har gjort er å utsette valget to år av gangen, før vi tar det opp til vurdering på nytt. Nå er det faktisk jeg som holder igjen.

 

Lykke til, du blir sikkert mor en dag.