Tørr ikke føde, men føler det blir for feigt å be om ks... What to do??

[Marsipanmor]

Jeg har hele svangerskapet gått med en redsel for å føde.. Det har ikke vært selve smerten jeg har vært redd for, men alt som kan gå galt.. spesielt med den lille.. Jeg er kjemperedd for at jeg ikke skal forstå hva som skjer, at jeg ikke skal klare å samarbeide eller at noe skjer slik at det blir komplikasjoner og dramatikk... I det siste så har jeg vel mer eller mindre klart å slå meg mer til ro.. hatt samtaler på sykehuset osv.. Men så fikk jeg beskjed av jm i går at babyen ligger på feil side, og hun forbereder meg på at det kan bli en tyngre fødsel... Siden da har panikken slått til.. jeg leser at kun 25% av førstegangsfødene klarer å føde normalt uten hjelp av vakum, sugekopp, tang..eller ks.. fødselen blir lang og jævelig.. Har selvfølgelig lest mye (klarer ikke la være).. Det heter visst stjernekikker.. og de har en tendens på å sette seg fast.. virker som det er mange som får fæle fødselsopplevelser pga at babyen ikke ligger riktig til...

Jeg får helt nioa av det her.. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. for nå er jeg DRITREDD!!!! det ødelegger hverdagen min for jeg tenker på det hele tiden.. er bare kjemperedd... vil ikke føde... tenker at alt kommer til å gå galt..

Har tenkt på ks.. men føler det er et skikkelig nederlag å velge den "enkle" løsningen.. og jeg vil jo seff gjøre det som er best for den lille.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre altså... er helt fortvila og rådvill...

Måtte bare få det ut.. og kom gjerne med en kommentar:)

Takk!

[AO3]

Jeg har svart deg på 3tri også.

 

For det første synes jeg det var litt unødvendig av jordmor å lage et stort nummer ut av dette med at barnet ligger på "feil" side, i og med at 40% av barna (som skrevet i det andre innlegget) ligger med ryggen mot høyre side. Det er mao normalt, det er IKKE et unormalt leie.

 

Sønnen min lå også med ryggen mot høyre, og jordmor sa aldri noe om det under svangerskapet. Jeg visste riktignok om dette med høyre/venstre fra før, men jeg er glad det ikke ble tatt opp som "et problem". Det var en ting jeg merket meg, men jeg var som sagt (3tri) klar over statistikken med at det på ingen måte er slik at 40% av fødte barn er stjernekikkere!

 

Nå endte riktignok min fødsel i ks med full åpning likevel, men det hadde ikke noe med barnets posisjon i fødselskanalen å gjøre. Han lå helt riktig, og roterte riktig under fødselen. Med ryggen mot høyre må barnet rotere lengre for å komme i best mulig posisjon i fødselskanalen, og fødselen KAN dermed ta lengre tid - men det gjorde det ikke for meg. Fødselen tok ikke lang tid (full åpning på fire timer for førstegangsfødende), men det var andre årsaker til at det ble ks. Realiteten er at en fødsel er uforutsigbar, og det er mange ting som kan skje. Stjernekikkere er bare en av dem, og jeg vet ikke hvor lurt det er å henge seg fullstendig opp i bare én hypotetisk problemstilling? Det er jo en hel del mulige komplikasjoner forbundet med ks også, så det er på ingen måte en "enkel løsning", så du bør ikke føle at du er feig hvis du ber om ks fordi det er "enkelt" - det er det ikke! Imidlertid er det bedre for både mor og barn med ukomplisert vaginal fødsel enn med ukomplisert planlagt ks, men det vet du sikkert.

 

Hvis en stjernekikker-fødsel er det du er aller mest redd for, kunne det være aktuelt for deg å lage en avtale med sykehuset på forhånd? Hvis de ser at barnet ikke roterer som det skal og at det kommer til å bli en stjernekikker, at de da avbryter og tar ks før du kommer til pressingen, og før vakum/tang blir en problemstilling? Det er jo litt synd hvis tanken på stjernekikker-fødsel alene gjør at du vil ta ks, når det er gode sjanser for at nettopp dette IKKE vil skje?

[Marsipanmor]

Takk for svar:)

Jeg har vel ikke helt funnet ut eksakt hva jeg er så himla redd for.. I starten trodde jeg det handlet om å miste kontroll... Synes det er vanskelig å finne ut eksakt hva det er.. Jeg er jo ekstremt redd for at jeg skal få en forferdelig fødselsopplevelse.. som vil gå ut over tiden etterpå.. Jeg er også livredd for at barnet skal få skader eller i værste fall dø.. At jeg ikke skal klare å samarbeide.. ikke forstå hva som skjer.. hva jeg skal gjøre osv osv..

Er enig i at jm ikke burde skremt meg slik med å ta det opp som et problem at han ligger slik.. for jeg visste han lå slik, men ante ikke at det var "feil"... Jeg hadde som sagt begynt å bli roligere i.f.t. fødsel, men etter at hun sa det ble jeg superstressa igjen..

Setter utrolig stor pris på det du skriver.. nå skjønner jeg at muligheten for at han snur seg er mye større enn jeg trodde.. det er en lettelse faktisk..

Det er ikke bare stjernekikker jeg er redd for... igrunn alt som kan skje som ikke er normalt.. Jeg tror det er ekstremt viktig for meg at jm informerer meg om alt hele tiden, slik at jeg henger med og forstår hva som skjer... har vært til samtaler på sykehuset og skal tilbake snart.. så jeg skal ta opp dette med komplikasjoner... jeg har ikke lyst at de skal prøve og prøve ting som ikke funker og dermed ødelegge for meg og baby.. Jeg vet ikke om det er mulig, men tenkte spørre om det går ann å få en skikkelig undersøkelse (ul) for å sjekke hvordan han ligger osv.. så de kan forutse noe? vet ikke om det er mulig..

Er så slitsomt å tenke så mye på dette.. huff..

[AO3]

Godt å høre at innlegget mitt hjalp litt. Håper du får tatt opp bekymringene dine på en ordentlig måte på sykehuset. Sørg for å få skriftlige avtaler om hva dere finner ut, diverse avtaler dere evt gjør ang fødselsforløpet etc, og ta dem med når fødselen starter.

 

Det er også veldig viktig at pappaen (eller evt en annen som skal være til stede under fødselen) er klar over hva du er redd for, så han kan kommunisere dette tydelig til jordmor/lege hvis du ikke klarer det selv, og stå på på dine vegne hvis han skulle føle at du blir overkjørt. Denne gangen har jeg bedt samboeren min om å bli SINT på jordmor/lege hvis han er nødt til det.

[silla g07,j11 (fødeklar!!!)]

Ks er IKKE den FEIGE løsningen men jeg unner ingen det i hvertfall hvis det kan unngås. En fødsel er skummel i forhold til alt som kan gå galt men det er et svangerskap også Det verste vi gjør i gravid tilstand og da særlig som førstegangs er å lese for mye og da særlig her inne på BIm for det er MANGE skrekk historier. En fødsel er en utrolig opplevelse og jeg er mektig imponert over hva kroppen er i stand til å fikse på egen hånd.

 

Er veldig enig med meg80.

 

I forhold til leie så roterer babyen 4 ganger kun i løpet av fødselen, 2 ganger på vei nedover i bekkenet og 2 ganger på vei ut det er derfor veldig gode muligheter for at babyen skrur seg ned rett.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon (jeg hadde det sånn i mitt første svangerskap).

Jeg opplevde en fødsel hvor komplikasjoner oppstod og lærte en veldig viktig lekse av det. Kroppene våre er utrolig kloke og en vanlig fødsel er absolutt å foretrekke fordi kroppen vet hva den skal gjøre.

 

Min fødsel gikk veldig fort 45min fra 0 -5 cm så 2 timer fra 5 - 7cm da fikk jeg epidural for blodtrykket siden jeg hadde svangerskapsforgiftning. Hjertelyden sank og forsvant 2 ganger med ctg (registrering utenpå magen) så en gang med stan (elektrode i babyens hode) da ble det akutt ks fordi mine rier klemte babyen mot bekkenet da stoppet mine rier spontant på 9 cm og gutten var ute i løpet av 7 min. Navlestrengen hadde kommet sammen med hode ned i bekkenet derfor sank hjertelyden (hodet klemte av sirkulasjonen i navlestrengen).

 

Etter ks hadde jeg det helt grusomt alt var vondt for magen brukes i alle bevegelser og jeg ble deprimert over at jeg hadde gått glipp av fødselen og den første tilknyttningen med babyen på magen.

Dette er selvfølgelig min historie og du hadde kanskje opplevd det på en annen måte.

 

Jeg har fått valget om å ta planlagt ks eller føde denne gangen og etter mange runder med meg selv har jeg bestemt meg for å føde. Kroppen min ordnet opp selv sist frem til legene overtok oppgaven å få babyen ut. Vi fikk en sunn, frisk og herlig gutt som ikke har båret noe preg av fødselen.

 

Ks arret gjør veldig vondt nå i svangerskap nr 2 fordi arrvev er lite tøyelig. Kan revne under neste fødsel og det er en veldig farlig/dødelig komplikasjon.

 

Masse lykke til dette klarer du enten du velger ene eller andre løsningen;) Du er ihvertfall ikke feig.

Men skriv et tydelig ønskebrev/instruksjons brev til jm som du har sammen med helsekortet ditt hvor du gir klar beskjed om hva du vil, tenker og føler.

 

[bokormamma]

Det finnes ikke noe feigt valg når det kommer til fødsel, for dette er din kropp og din opplevelse. MEN det er trist hvis du går glipp av opplevelsen det er å føde på grunn av angsten din. For som de andre sier: Dette kan også gå helt fint.

Jeg kan ikke så mye om fødselsangst, men to generelt gode råd som hjalp meg mye var:

1. forbered partneren din godt! Sørg for at han/hun vet nøyaktig hva du vil og ikke vil, er redd for osv. Du kommer til å ha nok med deg selv, så det er viktig at partneren er forberedt på å kjempe for deg. De som jobber med fødsler kjenner selvsagt ikke alles historie, så partneren din må tørre å heve stemmen og kanskje slå neven i bordet hvsi det trengs. Mannen min og jeg går igjennom på forhånd hva jeg vil og ikke vil, tåler og ikke, så kan han gjøre all snakkinga underveis og jeg pust, hvile og konsentrere meg.

2. vær forberedt på at dette er en situasjon du ikke har kontroll over MEN AT DE SOM JOBBER DER VET HVA DE DRIVER MED. Hvis dette er første fødsel kommer du ikke til å skjønne alt underveis, men det er også litt greit av og til for da må man bare ha et åpent sinn.

 

Jeg er sikker på at du klarer dette fint hvis folka rundt deg tar litt vare på deg og gjør jobben sin! Lykke til!