Akseptabelt om bhg lar ungene gråte?

[Anonym bruker]

Altså. Dette skjedde her en dag:

Jenta min var med en voksen i bhg og en vikar ute for to dager siden. Vi bor i nord, det var iskaldt og det snødde litt og blåste samtidig. Var vel en gutt til i bhg der også.. Hun hadde sett faren sin i SFO ved siden av barnehagen, den voksne hadde måtte løfte henne derifra fordi hun gråt når hun så han. Deretter hadde hun klenget seg fast til porten som er rett ved siden av leiligheten vår ( Vi bor rett ved bhg/sfo) og hylt etter mamma/pappa og grått masse. De voksne hadde stått et stykke unna og ikke engang sett på henne og liksom "ignorert henne" / latt henne gråte. Er dette GREIT? En ting er å gråte på trass, men hun gråt jo fordi hun var lei seg vil jeg tro.. Og da bør de jo trøstes? Er det meningen barn skal bli hardhausinger allerede fra de er ganske små? Det eneste jeg ønsker og krever fra barnehagen er at jentungen skal føle seg trygg! Denne ene fast ansatte er den ene voksne i barnehagen vi ikke liker spesielt.. Jeg synes hun har tidvis humørsvigninger, og det kan vi merke på henne når vi leverer/henter osv.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er greit. Et barn som gråter prøver jo å uttrykke noe. Da må disse følelsene bli møtt og snakket rundt. det er ikke alltid du får stoppet gråten. amn kan for eksempel ikke alltid gi smokk, godis, el.l. bare fordi et barn gråter. (Da ville jenta mi vært umulig å ha med å gjøre.) Men du kan gi kontakt og oppmerksomhet. Prøve å skape trygghet i en kanskje lei og utrygg situasjon. Uansett ville jeg aldri forlatt et barn som gråter og det virker som det også er trenden i vår barnehage. Selv om det har vært utrolig mange barn som har grått og de ansatte sikkert har værrt veldig slitne, så opplever jeg de har prøvd å se alle barna. Jeg kan i andre sammenhenger være ganske streng. Men jeg er forsiktig med å overse barna som virkemiddel. alle barn har rett til å bli hørt og sett.

[Anonym bruker]

Er det jeg og mener. Takk Her i bhg har de ansatte en tendens til å stå å prate med hverandre istedet for å følge med ungene. Har flere eksempler på det.

[Sunnybeach4gull :)]

Ikke fan om det e greit nei!! Ho va jo lei sæ og trengte trøst!!! Ta det opp asap med ledelsen, sånn ska d ikke være!

 

En helt anna ting med trass ja... men sjøl da skakke ungen stå å skrike altfor lenge heller?

 

Lykke til, håpe d blir ordnings! Kanskje de ansatte trenge litt veiledning?

[Willy Wonka]

IKKE greit overhodet!!!

Jeg ville tatt en telefon til styrer og forklart hva du observerte. Ikke godta noen unnskyldninger på akkurat dette.

[Anonym bruker]

Det synes jeg ikke er greit. Hun burde blitt trøstet og forsøkt avledet og hjulpet i gang med lek. Det er nok veldig vanskelig for et så lite barn å bo så nær barnehagen og kunne se dere komme og gå.

De eneste gangene jeg lar barn gråte litt i barnehagen er når det er barn som av prinsipp nekter å være ute. Og da er det for det første ikke nye og utrygge barn, men barn jeg kjenner godt. Jeg forsikrer meg også om at de ikke er kalde på fingre/tær, har våt bleie eller noe annet som plager. Og selvsagt ikke hvis det bare skjer av og til. Men noen ganger er det barn som rett og slett ikke VIL være ute og leke og nekter å la seg aktivisere for de vil bare ikke være ute og leke. Da overser jeg det litt. Dvs jeg holder barnet under oppsikt og lar det ikke seile sin egen sjø. Men f.eks så kan jeg finne på å sette meg i sandkassa med et par andre barn og være litt overdrevent entusiastisk i sandslottbyggingen for å vise det andre barnet et det er faktisk gøy å være ute og leke. For utenforstående kan det sikkert se litt fælt ut, men jeg synes ikke er slemt. Jeg snur meg jo jevnlig til det barnet og spør om det vil komme og være med og leke.

[Gjest eelis+kian]

Nei, det er ikke greit. Jeg hadde blitt mildt sagt forbannet.