I dag fikk jeg ENDELIG ro i sjelen OG vite kjønnet :-)

[Skaubinna]

Nå kan jeg puste ut så mye en kan tillate seg før en fødsel (som jeg gruer meg fryktelig til).

 

Har hatt mange bekymringer og frykter helt siden uke 6 begynte med blødning og brun utflod.

 

Som en sliter i 2 år med halvannet bein innenfor på Riksen med første ivf-forsøk satt jo endelig spira på god gammeldags måte (riktignok etter en lap da men) og jeg var overlykkelig - i ca en ukes tid.....så begynte bekymringene...hehehe.

 

Og sånn har det gått. Vært mye uheldig med form og diverse og den i magen har heller ikke alltid vært like samarbeidsvillig som mange andre. Med morkake foran kjente jeg knapt noe liv før i slutten av uke 23 og slikt får man nerver av når man leser om andre som kjenner noe allerede i uke 17.

 

I tillegg sliter jeg fælt med blodtrykksfall. Etter nok en episode hvor jeg besvimte, var jeg så uheldig å ramle og slå meg mot bordkanten, besvimte og lå bevisstløs helt til mannen min kom hjem ca en halvtime senere. Etter dette har det ikke vært særlig mye liv i magen. Litt hver dag altså, men ikke nok.

 

Har altså vært SÅ redd og bekymret. Har vært uheldig med helsevesenet uten at jeg skal henge ut noen spesielle, men har i alle fall ikke følt meg nok ivaretatt og sjekket.

 

Så i dag hadde jeg endelig fått time hos en privat fødselslege og spesialist. Han har sjekket meg grundig overalt med alle slags prøver.

 

OG ALT ER HELT FINT!!!!!!!!

Ungen min lever og scoret topp på alle tester:-). Har ikke tatt noen skade av fallet eller noe. Morkaka mi ser stor og fin og flott ut. Samme med navlestrengen. Ikke bare er ungen min frisk, den vokser som bare det, og ble estimert til 1,6 kg i dag:-) Den beveger seg helt normalt, og morkaken demper mye av dens bevegelser. Herregud for en lettelse altså!!

 

Ikke en tåre har jeg felt på flere måneder, men i dag knakk jeg sammen hos legen. Jeg kunne slappe av, puste normalt igjen. Hvem bryr seg nå om at jeg sliter med hjernerystelse eller blodtrykksfall eller svimmelhet eller tidvis kvalme eller vektøkning?????

Ungen min har det fint, og da betyr ingenting annet noe som helst. Jeg holder lett ut i 2 måneder til!!!

 

Så i dag har jeg startet å våge å glede meg. Kanskje på tide i uke 30;-)

 

Har endelig turt å handle klær, bilsete og litt utstyr for nå tør jeg faktisk tro på at jeg, JEG skal bli mamma......jeg skal bli mamma.....!!

 

Og så kjønnet da som vi ikke fikk vite på ordinær ul og som var så skuffende da, men som med tiden betydde mindre og mindre jo mer redd jeg har vært for om ungen min i det hele tatt lever. I dag så vi det så tydelig så tydelig, legen var 150% sikker.

 

Vår perfekte datter kommer i siste halvdel av desember.

 

 

Beklager milelangt innlegg, ingen skal føle noe behov for å lese alt eller svare, jeg tror jeg skriver like så mye for min egen del.

 

Endelig skal jeg få ro i sjelen og tettere oppfølging de siste månedene.

 

Endelig skal jeg bli litt menneske igjen også FØR fødselen.

 

 

 

 

 

 

[cessy*og prinsessa si* <3]

så flotte nyheter:)

må si at jeg satt her me tårer i øynene å klump i halsen når jeg leste innlegget ditt:)

veien har ikke vært lett for deg det skal gudene vite,men så godt det må være å vite at alt står bra til:)

håper å ønsker deg noen fine siste mnd som gravid før du endeli ska få bli mamma:)

store varme klemmer:)

[Vårbarnet med to små]

så godt å endelig kunne puste litt lettere

[J -76]

Kjære kjære Skaubinna! Så godt å høre at du har fått en grundig sjekk og at du er blitt roligere, bekymringer tar på. Du har virkelig hatt noen tøffe tak, med tidligere blødninger og blodtrykksfall og hjernerystelse. Håper virkelig du får til å slappe av mer nå og kose deg med lille jenta di: Gratulerer så mye! Stor klem J

[RockMyWorld]

Å dette var et fantastisk innlegg å lese! Å som jeg unner deg å finne ro og endelig begynne å glede deg uten så mye bekymring. Du skal bli mamma! :-) Du har virkelig fått kjørt deg så langt i svangerskapet, ikke nok med at det var et h....for å bli gravid, men så fortoner selve graviditeten seg på en vanskelig måte også.... MEN, nå håper jeg du klarer å nyte siste del (til tross for plagene du har). Forhåpentligvis blir det litt bedre allikevel hvis tankene dine er lettere.

 

Og til slutt, du skriver at du gruer deg til fødselen, og det kan jeg jo forstå. For de aller fleste er selve fødselen en fantastisk opplevelse. Det gjør vondt, ja, men det er jo så spennende- tenk at vi damer kan føde barn. Når man er "igang" går det så greit, og det er alltids epidural :-)

 

Sender deg en STOR klem

[*Smiley*]

Kjære Skaubinna så gode nyheter at alt sto bra til.

Så da blir det en liten jente!!Så moro ;=)

Håper ting går lettere fremover , ikke så lenge igjen nå vettu:)

Har ikke fått skrevet tilbake til deg ennå ,men det kommer snart.

 

Ta vare på deg selv og magen så lenge , og ta det med ro og kos deg.

Masse klemmer ifra meg.

 

 

[Skaubinna]

Tusen tusen takk jenter for nydelige svar :-)

 

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Ja min venn, du skal bli mamma:)

 

Jeg også fikk tårer i øynene ig klump i halsen når jeg leste det fine og varme innlegget ditt:) Kjenner meg igjen i mye av det du skriver og derfor blir det så fint når jeg leser at du har funnet roen og tørr og slappe av litt mer:) Hadde folk rundt oss vist hvor mange minutter, timer og dager vi har brukt på bekymringer, hadde iallfall jeg blitt lagt inn et sted:)))))

 

Er så glad på dine/deres vegne, nå skal vi følge hverandre frem til målstreken.....gratulerer så masse med prinsessen:) Ser ut til at det blir en prins her hos oss da.....

 

Mange varme klemmer fra meg:)

 

 

[Aiva j121110 og en i mai13]

Innlegget ditt var ikke for langt da.. jeg leste gladelig hele! Så utrolig bra at du endelig har fått en skikkelig undersøkelse og er beroliget. HURRA!! :-)

Og måtte resten av svangerskapet bli en fin opplevelse! :-)

Kommer ikke helt over at så mange av oss på "sliter-tråden" som ventet på ivf og lignende, nå har kommet så langt som vi har.

:-)

[blåmeis:)]

Jeg sitter også med tårer i øynene her, men smiler som bare det :-)

 

Er bare innom på en liten visitt, for å kanskje få svar på noen spørsmål, og så fant jeg det fantastiske innlegget her! Godt å se at alt er bra med deg, Skaubinna, og morsomt å "se igjen" dere andre fra "sliter-tråden". Jeg har endelig blitt ruger, og håper å komme inn til dere om ikke lenge ;-)

[enits40]

Har lest innlegget ditt, og ble så glad på dine vegne! Vet litt om hvordan det er å slite, og ikke tørre å tro etter en masse dårlige erfaringer, men du har tydeligvis gått igjennom MYE! Desto herligere da at du fant en god, trygg lege som tok deg ordentlig på alvor, at alt var fint med den lille, og at du nå kan senke skuldrene og virkelig begynne å tenke at det kommer en frisk, fin baby om ikke så veldig lenge!! Masse lykke til fremover!! :-)