Hvor mange er vi her inne egentlig?

[Gjest]

Jeg føler nesten jeg er aleine som blir alenemor her for det er lite aktivitet her inne....Kan gjerne være greit for oss å dele tanker og følelser med hverandre? :S

 

Jeg er 25 år, bor utenfor Bergen og har fått grei beskjed at BF ikke vil ha noe kontakt overhodet! Jeg er 6+3 i dag, og var ikke sammen med BF, men har vert myyyye frem og tilbake mellom oss de siste to årene, men ingen av oss har klart å kutte den andre helt 100 % ut... Men nå er jo han ganske klar på at han skal klare å kutte meg og barnet ut 110%....

 

Det var min historie i korte sammendrag...hva med dere jenter?

[yvmari]

Der fant jeg deg.....min historie er: jeg er 39, bor utenfor Trondheim, er førstegangsfødende, og har vært sammen med BF i 11 år. Vi har prøvd i lang tid på å bli gravid, og lyktes gjennom prøverør, selv om han ikke ville være med på det.Vi og har vært litt fram og tilbake de siste årene, og har slitt. Dessverre sliter han med et rusproblem, og det har øket på de siste årene. Av sikkerhetsmessige årsaker, flyttet jeg ut i sommer. Han ønsker heller ikke å ha noe med barnet å gjøre. Ingen lykkelig slutt......

 

 

[Gjest]

Huff ja det hørtes ikke noe koselig ut akkurat...hvor langt er du på vei da?

[yvmari]

Er 18 uker på vei nå. Snart 19:) Saken er komplisert.....og har en lang historie. Hvordan har formen din vært i løpet av svangerskapet? Har du skrevet hvor langt du er på vei?

[Januarjente <3]

Hei Jeg skal også være aleine med babyen!

Blei gravid "mot alle ods" med en mann jeg bare var sammen med en kort periode. Vi hadde brutt kontakten da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg har hele tiden vært innstilt på at jeg skal være aleine, og tatt endel grep for å innvolvere venner og familie, slik at barnet får et godt nettverk. Noen reagerte negativt på dette i begynnelsen, og mente det var uforsvarlig å oppdra et barn aleine. Andre så ikke problemet. Det er kanskje dette jeg sliter mest med: Hva jeg skal fortelle henne når hun blir eldre, og hvordan jeg skal forklare hvorfor det ikke er noen far i bildet... Jeg vil jo ikke gi henne et negativt bilde av faren sin heller... Har dere tenkt på hva dere skal si angående BF hvis han ikke vil ha kontakt? (Kanskje litt tidlig å tenke på?).

 

Jeg er i uke 30 nå, så det nærmer seg! Gleder meg masse

[Isola&Lille+julegave]

Heisann!

Vi var en gjeng som dro på endel turer i vinter å stod på ski/brett og hadde det moro. Hadde et godt øye til han ene, og vi fant virkelig tonen en helg... Første gangen jeg hadde sex på nesten 1/2 år. Tok angrepillen og tenkte ikke noe mer på det. Men den pilla funka ikke gitt..... (Oddsene for å bli gravid sånn er vel nesten som å vinne i lotto??!!! )

Det var litt av et sjokk å finne ut at jeg var gravid og mye fram og tilbake om jeg skulle beholde eller ikke. Nå er jeg 32 uker på vei og får snaaaart en liten datter. <3

Veldig sikker på at besluttningen min var riktig!

 

BF har sagt klart ifra at han ikke ønsker noe som helst å gjøre med hverken meg eller veslefrøkna. Syns det er helt greit å bli alene. Har vært mentalt forberedt på det siden begynnelsen OM han ombestemmer seg etterhvert, er han selvfølgelig velkommen...

[Januarjente <3]

Oi, jeg trodde heller ikke at oddsene var særlig høye da, nei...

 

Jeg hadde litt av det samme: Brukte kondom som sprakk (aldri opplevd før). I tillegg var det 7-8 dager etter eggløsning (jeg er veldig regelmessig), så jeg tenkte ikke mer på det, egentlig, og ble veldig overraska!

 

Jeg er også veldig sikker på at det var helt riktig å beholde henne

[yvmari]

Hei til dere nye som er her:) Vi har alle ulike historier å fortelle, men tankene rundt graviditeten, og utfordringene er mye av det samme. Vi får gjøre det vi kan for å støtte hverandre så godt vi kan:)

[Gjest]

Ja helt enig med Yvmari Vi får støtte hverandre det vi kan her inne

Derfor litt godt å se at man ikke er helt aleine og forhåpentligvis klarer å få i gang litt "liv" her inne på dette forumet

[Gjest]

Jeg er forresten 6+5 i dag Glemte å skrive det øverst der

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg og er her.. Er 27 uker på vei og er fra Bergen. Meg og BF har ikke kjent hverandre så lenge før jeg ble gravid også funket det tydeligvis ikke , så jeg blir alene med baby. Kranglet en del med BF til vi har sluttet å snakke sammen.

 

De positive tingene med å være alene er at du får hele permisjonen med babyen for deg selv, du får barnehageplass før andre og billigere, du kan ha helt barnefri annenhver helg eller oftere osv...

 

KLEM

[Reese]

Hei

Jeg er fra stavanger og er også alene. Venter nr 2 jeg da. (lang historie)

Hadde ikke kjent bf nr2 så veldig lenge og ble gravid på pillen, men var aldri i tvil på at jeg skulle klare ette alene en gang til.

Er i dag 28+5 og gleder meg til å få en datter til

 

Kjekt å se om vi kan klare å lage noe liv her jenter :I)

Det trengs

 

Go klem

[Anonym bruker]

Hei, jeg er nok også alene... fryktelig sårt er det.

Dette som egentlig skulle bli en lykkelig liten familie, endte med en deprimert alenemor for to. Det føles slik.

 

Men jeg prøver å se positivt frem. Jeg må jo klare dette!

Lille gullet i magen sparker så livlig, og gleder seg over tilværelsen.

 

Når det gjelder det praktiske så har jeg ingen bekymring. Det er mer ensomheten og det triste med det som bekymrer meg... og som gjør meg trist.

Men det nytter ikke å grave seg ned har jeg erfart. Så her holdes fokus oppe!

 

Koselig å se at det er fler her inne som er positive og som ser lyst på fremtiden

[Camelot]

Hei, jeg er her innimellom og er alene med et barn og en på tur. Er i uke 32 nå. Barnafaren og jeg var sammen i noen år men så ble det slutt rett etter at jeg ble gravid. Var jeg som gikk til slutt, skulle egentlig gjort det mye tidligere...men det var rus, trusler og lignende med i bildet der og. Nå vil han ha alle rettigheter og det er vel den store bekymringen nå for hva han vil gjøre.

Det var det, kort fortalt!

[Luice89]

Hei.

Jeg er også gravid og alene. Er i uke 6 nå. Jeg har ca samme problem som deg Contodora:)

Barnefaren har kommet med mye trusler til meg nå etter jeg ble gravid. Å vil ha rettigheter til barnet. Men jeg prøver nå å finne ut av alle mulige løsninger så han ikke har noen rettigheter på dette. Å nå etter mye samtaler med andre har jeg funnet ut at jeg sitter med de fleste kortene på hånden:)

Det var kort fortalt om min situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg får vel melde meg inn i denne klubben snart jeg å... Ser ut til at det kommer til å bli slutt mellom meg å BF, han har sagt klart i fra at han ikke har lyst på ett barn til nå (han har 2 fra før), og krever at jeg tar det bort for at vi skal fortsette forholdet vårt (har vært sammen i 1 år), noe som er ett urimelig krav! Så det blir vel til at jeg velger bort han og beholder spiren min. Vi har gått mange runder med oss selv, og jeg har vert ekstremt nedenfor og deprimert, men tror jeg har tatt den rette avgjørelsen. Han mener jeg er en egoist, og jeg mener det samme om han! Ett liv er mer verdt enn hans mening...

[H.V.O.86]

Hei hei, jeg er helt ny her og skal også bli alenemamma, er ca 15 uker på vei Er student og bor i Trondheim.

Ble gravid etter en kortvarig flørt tidlig i høst, tok angrepillen dagen etter, uten at den virket! Men jeg visste med en gang når jeg fant ut at jeg var gravid at jeg ville beholde barnet! Barnefaren og jeg er venner og han ønsker å være involvert, så jeg håper vi klarer å finne en bra løsning på det. Ellers har jeg en stor familie som syns dette er veldig spennende og gleder seg like mye som meg =D

 

Så det var litt om meg! Syns det er fint med slike forum der man kan snakke med andre i samme situasjon

[T_Frøysa]

Hei Hei

 

Ser ut som jeg også blir alenemamma. Jeg er i starten av 20-årene og kommer fra Bergen. Har termin i slutten av desember, så det er ikke lenge igjen. Ta gjerne kontakt med meg dersom det er noen fra Bergen i samme situasjon.

 

Skal på kurs for alene-mammaer på Amathea nå snart, og for dere andre kan det jo også være en løsning? Alltid greit å møte andre i samme situasjon.

 

BF og jeg er ikke uvenner og avventer situasjonen, men han bor nå på andre siden av landet og ser i grunn ikke for meg at det kommer til å ordne seg.

 

Hilsen fra Frøysa

[Helen73]

Hei jenter

 

Jeg får vel melde meg inn her jeg å.

Er 22 uker på vei, og gleder meg veldig.

Har en gutt på 9 år fra før. Traff "drømmemannen" i høst, vi bor langt fra hverandre, så vi har vært på utallige hytteturer rundt omkring og hatt det helt fantastisk. For å gjøre historien kort, "plutselig" ble jeg gravid, og borte var han Så da var jeg alene igjen, men abort var ikke noe alternativ for meg.Har jobba mye meg selv, og ikke minst takle alle spørsmål og blikk. Og med en som gleder seg vilt til å bli storebror så er det bare å glede seg til prinsessa kommer <3

Lykke til alle sammen.

[Anonym bruker]

Hei.

Min første dag her inne og jeg er ikke lengre enn 4-5 uker på vei men trenger å prate med noen.

Jeg er 35 år og har ingen barn fra før av, jeg har heller egentlig aldri ønsket meg barn men nå er jeg i denne situasjonen da.

BF har vært i livet mitt i to måneder og utrolig nok så var graviditeten et uhell, mange vil nok tro at jeg har lurt han men jeg har faktisk ikke det.

Jeg er rimelig forvirret og usikker på hva jeg skal gjøre, det er kanskje som å banne i kirka å si at jeg skal i "abort samtale" til mandag men som sagt dette er noe jeg er veldig usikker på.

Om BF vil være i livet mitt vet jeg ikke, og om jeg vil HA BF i livet mitt er jeg enda mer usikker på.

Jeg har de siste to ukene vært så driiiit lei han og har ikke villet treffe han. Trodde selvsagt at dette var fordi vi ikke passet sammen men nå etter en positiv test så lurer jeg på om det er hormonene som lurer meg. Kan man være veldig sinna og amper i starten av et svangerskap?

 

Uansett sjansen for at jeg blir alene er ganske stor om jeg velger å beholde.

 

Jeg har masse tanker og bekymringer rundt dette å få barn og ikke minst kanskje bli alene.

 

Var dere alle gjennom denne prosessen?

Føler meg så dum jeg er 35 år, voksen, har god økonomi, god jobb, et stort nettverk som jeg vet vil støtte meg ...

 

Hilsen reddharen.

[Helen73]

Hei du.

 

For det første så stemmer det at vi blir litt "skrullete" når vi går gravid, masse hormoner og de reagerer vi forskjellig på. Jeg irriterer meg voldsomt over visse mennesker akkurat nå, men det går heldigvis over

 

I din avgjørelse om du skal beholde barnet, så må jo du/dere avgjøre det, men jeg kan love deg med hånden på hjertet at om du beholder det så kommer du ALDRI til å angre <3 Å få barn er en stor gave, og det forstår du på en måte ikke helt før du får de

Selvfølgelig er det tøffe dager spesielt hvis du blir alene, men du klarer det, og når du ligger med nurket i armene så blir nattevåk bagateller.

 

Syns ikke du er en reddhare, det er lov å være redd av og til.

 

Ønsker deg lykke til.

 

[prinsesse i april]

Det ser ut som jeg også kan bli en alenemor Jeg er 28 år og bor i Bergen

 

Jeg og BF har vært i sammen i 9 år. Vi mistet en liten spire i mars i år, og nå har vi klart å bli gravid igjen med en liten jente som vi venter i april. Jeg gleder meg kjempe mye, men han er nå usikker på om han elsker meg, og har nå flyttet ut. Alt er bare blitt snud opp ned for meg, og jeg er letter fortvilet over det hele. Han sier han skal stille opp for barnet og at han ønsker tid for seg selv for å prøve å finne ut om vi kan gi forholdet vårt en sjanse til. Jeg ønsker veldig at vi skal prøve igjen, men vet ikke om jeg kan gi han så lang tid som han ønsker. Viss noen har noen gode råd til meg er det bare til å komme med de

[Hebbe lille]

Heisann:)

Jeg er ny her inne. Jeg kommer fra Stavanger og er 30 år. Er 37 uker på vei, så det nærmer seg kraftig. Kjenner det er mange tanker og følelser omkring dette å skulle bli alenemor...godt å se det finnes flere i samme båt.

BF og jeg har egentlig et godt forhold. Vi har vært enige om å samarbeide bra for våres lille prins. Vi var sammen av og på i ca 6 mnd.

 

Kjenner at nå når det nærmer seg begynner jeg å bli nervøs og redd for det nye livet. Hadde vært kjekt å prate med andre i samme situasjon:)

[Lemondrops]

Her er jeg!