2 uker gammel baby som krever mye nærhet!

[mandalay]

Og det er selvsagt koselig, men det kan til tider bli litt mye! Frøkna sover i egen seng om natten, og det går helt fint. Om dagen derimot, våkner hun hele tiden hvis hun blir lagt alene på sofa'n eller i sengen sin. Sovner kun i lengre perioder hvis hun ligger oppå meg, eller vi går tur med henne.

 

Nå som samboer er tilbake på jobb, er det ganske krevende at hun vil være nær meg hele tiden. Noen som har tips om hvordan man kan få sneket til seg litt alene-tid ila dagen?:-)

[humlepiken]

Har dessverre ingen tips til hvordan du kan få egentid, men du kan prøve bæresjal da:) Da har du hvertfall to ledige armer og kan gjøre andre ting selv om babyen er inntil deg hele tiden. Tror nok bare noen babyer er sånn og trenger masse nærhet i begynnelsen..

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi har det litt på samme måten selv, hvis det er noen trøst;)

Hun sovner så søtt på brystet mitt etter ammingen, men med en gang jeg legger henne fra meg så kvikner hun til og våkner opp igjen. Hun sover vanligvis i en vognbag (istedet for vugge/ kurv), både dag og natt- og det jeg har funnet ut at funker her, er å vugge litt på bagen når jeg legger henne ned. Etter noen minutters vugging sover hun som regel så tungt igjen at hun klarer å sove videre alene.

 

Ellers støtter jeg hun over her; bæresele/ sjal er ganske genialt hvis man har slike kosebabyer som ikke trives så godt alene- da får man ihvertfall armene fri og kan gjøre litt egne ting også. Selv har jeg kjøpt denne, den egner seg godt til nyfødte, men er mye enklere enn vanlige sjal fordi man slipper all knytingen;

 

http://lotusbarn.no/butikk/index.php?main_page=index&cPath=332

 

 

 

 

[Trio?]

Sånn var gutten vår også de første ukene. Jeg kunne knapt gå på toalettet en snartur. Jeg gav han den nærheten han bad om fordi jeg tenkte at tilvenningen fra i ligge tett sammenkrøllet i min mage og til ut i den store verden ble litt brå.. Når han var en 5 uker så kjøpte jeg bæresele og dermed fikk han nærheten fra mammaen sin og jeg fikk litt frihet. Jeg har en mei tai så han ligger tett inntil bringen min og får både lukt og hjertelyd fra meg. Nå etter 10 uker så er han langt mer trygg på tilværelsen her ute, og kan ligge alene både når han er våken og sover. Men vi bruker bæreselen en liten daglig økt likevel - vi trives med det begge to :-)

[Mamman til Popivia]

Jeg synes det høres veldig kjent ut Vår Popivian sov trygt og godt i egen seng om natten, men knapt på dagen dersom hun ikke lå i en armkrok. Jeg syns forslaget om bæresjal høres godt ut, evt. kan du forsøke og la henne ligge i et lite teppe som er lunt og godt når du legger henne ned, det funket for oss Lykke til! (og du - om det ikke funker så kos deg med denne tiden og den nydelige nærheten - for det første året går så utrolig fort.)

[Lillatekst]

Først og fremst tror jeg du bare må trøste deg selv med at sånn er de pittesmå nurkene og at det kun er for noen få uker :-) Da blir det enklere å leve med.

 

Jeg hadde det likedan og brukte bæresjal. Gikk med babysen oppi der hele dagen lang. Det funket superbra. Rekorden var åtte timer i strekk.

 

Når det er sagt så synes hvertfall jeg at de 7 første ukene var ganske tøffe. Å miste all alenetid er et sjokk når man har hatt hele livet for seg selv.

 

Min største luksus var å dusje når kjæresten kom hjem. Lenge. Hørte jeg at babyen gråt da jeg var ferdig, ja da skrudde jeg på dusjen igjen og dusjet litt til :-)

 

Så hjelper det å få litt trøst av kjæresten og gjerne gråte en skvett - og få litt kos selv. Det er deilig når man har vært en kosemaskin hele dagen. Og litt ros for at man bærer på babyen hele dagen lang, er også godt. Da orker man en dag til og en dag til, så er det plutselig over.