Vite kjønnet?

[Nillebs]

Hei!

 

Hvor mange av dere har fått vite/skal få vite kjønnet til UL?? Noen som har prøvd begge "varianter"?

 

Jeg er førstegangsfødende, og har liksom alltid bare tenkt at jeg ikke ville vite baby'ns kjønn før ved fødselen. Har ikke noen spesifikk grunn for det. Men tenker at det er helt fint at man ikke vet alt på forhånd, og har "full kontroll" på alt...

 

Samboeren min vil veldig gjerne vite kjønnet når vi skal på UL om et par uker; han er ikke typen som liker å lure på ting.

Han sier beslutningen i siste ende er min, men synes det er vanskelig, ble overrasket over at han gjerne ville vite det! :-)

 

Nysgjerrig på å høre andres erfaringer.

[FrøkenEli]

Eg var i akkurat samme situasjon. Eg ville ikkje vite, han ville. Me bestemte oss for å ikkje vite på 1., og vite det på nr. 2. godt kompromiss synes eg

[Nr 2 på vei <3]

Jeg er oxo en som ikke KLARER å vente, hehe er for nyskjerrig

Men jeg syntes det var greit å vite pag når jeg skulle handle inn ting og tang.. Kjedelig å bare skulle kjøpe kvitt og gult til babyen kommer... Jeg på vei med nr 2, har ikke ul før i nov, men skal vite kjønnen nå oxo om de greier å se det

[Huldretussa]

Vi kommer nok også til å spørre om kjønnet når vi skal på ul i november. Vi er så nysgjerrige!! Har ei jente på 1 år fra før - og det er jo litt greit å vite om vi kan bruke alt som vi har hatt til henne, da trenger vi faktisk ikke å kjøpe noe nytt. Jeg synes det er spennende nok med fødsel og nytt barn uansett! Men skjønner kjempegodt de som vil vente til barnet kommer ut - ekstra spenning!

[♥Mammatil3små♥]

Vi har ikke visst kjønnet på noen av de 2 første, men tror vi skal spørre denne gangen... Syns egentlig ikke det er så viktig å vite,men... da får vi prøve det også Hvis de klarer å se noe så klart...

 

[Tulla med tre små]

Vi har fått vite kjønnet på de to eldste - min mann synes han får et mye nærmere forhold til babyen i magen når han vet hva som er der inne. :-)

Vi har en av hver, så denne gangen sa jeg at jeg ikke hadde trengte å vite det, men det var han lite enig i, min kjære. Han ville vite det uansett, og om jeg ikke ville, så var det helt greit for ham, men han skulle passe på å minne meg på at han visste noe som jeg ikke visste helt frem til fødselen... Hehe! Tenker nok jeg skal vite det jeg også. Er uansett så utrolig nysgjerrig, at jeg sannsynligvis hadde tatt en ekstra UL etter en uke eller to...

[Prikken ('08) blir storesyster]

visste ikkje på fyrste, ingen av oss ville det då. denne gongen ville han vite, men vi har - nok ein gong - ein liten spire som ikkje vil vise noko. eg har sagt at dersom det viser denne gongen kan vi spør, men "reka" er nok litt sjener ;D men eg skal på minst 1 UL til pga svangerskapsforgiftning på første så det er fortsatt mogeleg å få vite kjønnet... hvis den i magen er samarbeidsvillig på det punktet då... men magefølelsen seier gut så tida får vise.

men det var artig under forrige fødsel når både jordmor og barnepleiar vart kjempenysjerrige fordi vi ikkje visste kjønnet - dei sa sjølve det heile vart så mykje meir spennande då

[Mama88]

Dette er vår første, og vi ville vite kjønnet begge to Samboeren var sikker på at det er en gutt, mens jeg var overbevist om det motsatte! Det viste seg at samboeren min fikk rett Vi er så nyskjerrige begge to når det gjelder sånne ting, så vi hadde ikke klart å vente til fødselen med å få vite kjønnet Så må jeg jo si at det er kjempepraktisk! Er 23 uker på vei, og har allerede nok klær til lilleprinsens første måneder, noe arvet etter min lillebror (som er 1år), og endel gaver fra venner og familie Syns det hadde blitt litt vel nøytralt om babyen skulle gått med gult og hvitt hver dag i et par mnd

[Lemonia]

Vi har ønsket å vite kjønnet begge gangene. Ser ingen grunn til å vente og synes det er koselig å kalle babyen ved navn allerede før han er født.

[Tøvsjura]

Jeg er av den nyskjerrige typen og bare må vite det Med nr.1 fikk vi ikke vite for sikkert om det var gutt eller jente så da levde vi i spenning fram til fødsel, med nr.2 var det ingen tvil i verden og det var kjempe fint å kunne kjøpe inn klær, bestemme navn ol. Denne gangen skal vi også vite om det er mulig

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei du

 

Med førstemann ville vi vite kjønnet, men vi fikk aldri til å se det ordentlig. Hadde skikkelig jentefølelse, og to gynekologer antydet et snev av "jentetegn" ved to ulike ULèr...meeeeeen ut kom verdens skjønneste gutt ♥

 

Med nr 2 ville vi også vite kjønn, og der var det ingen tvil. Det VAR ei jente ♥

 

Nå med nr 3 kommer vi også til å ville vite kjønnet...jeg syns ikke det legger noen som helst demper på hverken gleden eller spenningen!!! Det er uansett like spennende hver gang HVEM det er som kommer og HVORDAN h*n ser ut - helt fantastisk og ubeskrivelig! Jeg syns det veier veeeldig opp for spenningen på hva slags kjønn det blir!!!

 

Men også her er vi alle ulike - så jeg syns dere to må finne ut av hva dere begge vil - ikke lett om dere er uenige da, men Lykke til

[hilde og gutta]

Hei.

Jeg er snart ferdig her på dette forumet er 26+6 uker idag.Men jeg kan fortelle om når vi var på UL i begynnelsen av august.Jeg ville vite hva som skjuler seg i magen min men min mann ville ikke.

Så det sa vi til legen som tok UL,og når hun var ferdig så skrev hun barnets kjønn på en lapp.Og den har vi i en konvolutt i bokhylla.Jeg vet at det blir en liten gutt.Vi har blitt enige om at min mann kan se på lappen når han vil.Nå har det gått 2 månder,og jeg har ikke røpet meg eller han har ikke sett på lappen.

Og det er ganske lett å kjøpe nøytrale klær,vi får jo kanske mange gaver etter fødsel..

 

Lykke til med hva dere blir enige om:)

[Puppemamma]

Jeg vil ikke vite det - men samboeren min hadde ikke noen holdning til å vite/ikke vite i starten, så vi har bestemt oss for å vente med å vite til fødsel

 

Fordelen med å ikke vite er at når du kjøper hvite/grå klær er at du får brukt dette neste gang også - uansett kjønn Vil uansett tro vi får så mye i rosa eller blått at det tvilsomt blir noe problem med de fargene

[Ella78 m/ A&M]

Med førstemann var det veldig tydelig på ordinær ultralyd, og da var vi bestemt på at vi ønsket å vite. Vi ønsket også å vite denne gangen, men det ville ikke nurket være med på.... Men vi er så nysgjerrige så jeg skal på privat ultralyd i morgen faktisk, for å se om h*n vil dele hemmeligheten med oss eller om vi må finne oss i å vente.... :-)

[blå og rosa+lillebror]

Vi fikk vite kjønnet med førstemann, syns det var veldig praktisk med tanke på innkjøp ol. Følte meg også litt nærmere babyen på en måte, han fikk liksom litt mer identitet, og jeg følte at jeg viste litt mer hvem det var jeg snakket til der inne i magen Vi vil vite det denne gangen også, av samme grunn, men hvis det er gutt igjen så trenger vi ikke noe nytt utstyr,jeg vet om jeg trenger å pakke bort babyklærne og gjøre plass til nytt, og om den blå vogna kan bli boende

[AO3]

Vi visste ikke kjønnet med førstemann, og syntes det var en så flott opplevelse at vi ikke vil vite denne gangen, heller! Til svigermors fortvilelse, hele. Hun vil sååå gjerne ha en jente (er mormor/farmor til to gutter fra før, og snakker hele tiden om at det nok er en jente nå... Men det er nok 50/50, gitt!

 

Første gang kunne jeg egentlig tenke meg å vite kjønnet, mens pappaen var veldig klar på at han ikke ønsket det. Jeg fant ut at han hadde mye sterkere følelser enn meg ang dette, så jeg lot ham bestemme, og det er jeg glad for i ettertid!

 

Men jeg har inntrykk av at det er ganske uvanlig ikke å vite kjønnet for tiden, jeg kan telle på én hånd de graviditetene jeg vet om - og det er mange! - hvor kjønnet har vært ukjent før fødselen.

[Nillebs]

Ja, tusen takk for egne erfaringer og gode råd alle sammen!

 

Vi har ennå et par uker til å snakke om det og gruble litt til. Kanskje det blir at han vet og ikke jeg.. Han ville fint klart å ikke røpe seg tror jeg. Den med lappen i bokhylla var lur!

 

Spennende på UL blir det uansett

[Llanbleddian]

Vi vet ikke, og det kjennes fint å ha kjønnet i vente til fødselen. Jeg blir litt oppgitt av at folk rundt er så opptatt av om det blir gutt eller pike; for meg er det evig stort nok å tenke på at vi venter et barn,og kjønning av tilværelsen skjer fort nok, om ikke det skal skje allerede før fødselen. Jeg er halvveis nå, og fortsatt veldig godt fornøyd med å ikke vite.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Min kusina mistet sin prinsesse da hun var gravid i 9 måned. Hun angrer bittert den dag i dag hun ikke visste kjønnet. Angrer hun ikke ble bedre kjent med henne når hun levde der inne. Angrer hun ikke ga henne ett navn. Så det ligger i bakhodet mitt hele tiden. Så med begge prinsessene visste jeg hva det ble. Heeelt fantastsik opplevelse kunne gi navn og shoppe rosa. Begge jentene var prinsesser fra dag 1 med rosa kjoler =0) Navnet hadde de =0) Så denne gang vil jeg også vite. Gyn sa gutt men det var uke 13 så jeg shopper ikke blå enda men etter vanlige ul =0)

[Lullunutu]

Visste ikkje med første, synes ikke det var noe problem når det kommer til klær, hadde kjøpt inn litt hvitt, brunt, grønt, orange, svart vogn, svart bilstol, pusset opp babyrom som passer begge kjønn :-) Fikk så mye klær da vi kom fra sykehuset i fargen blå, pluss at det var jul noen mndr etterpå, så trengte nesten ikkje kjøpe klær selv på ett år ca..

Kommer ikke til å vite denne gangen heller (ul mandag), har nemlig alt jeg trenger til den lille fordi jeg har nøytralt fra første gangen, og vet at det kommer gaver i fleng i den "rette" fargen, så det bekymrer meg ikke i det hele tatt.. "

Alle" nå til dags vet hva det blir, er også nysgjerrig av natur og elsker å ha full kontroll på ting, men når det gjelder akkurat dette så føles det som å åpne pakken før julaften :-P

Glemmer aldri den følelsen det var å få prinsen på brystet og finne ut at det faktisk var en gutt som hadde bodd inni meg i nesten 9 mnd :-D Vil anbefaler det sterkt, men folk er forskjellige :-)

 

[flysnuse]

de så det aldri på nr 1 så det var spennende , var jente . med nr to så vi det ganske raskt hva det var å det var gutt . dette blir nr 3 å vi skal vite det denne gangen også .

[flysnuse]

de så det aldri med nr 1 så det var spennende ,var ei jente med nr 2 så de ganske tidlig att det var gutt,vil vite det denne gangen også .:)litt for nyskjerrig der .

[J -76]

Med nr 1 visste vi ikke kjønn. Vi ville ikke vite og så ikke etter det på UL. Resultat ei herlig og skjønn jente :-D Denne gangen synes jeg det var praktisk å vite i forhold til planlegging av utstyr etc, samt forberede jenta mi, så nå vet vi at det er en liten gutt inni der. Synes begge deler har vært koselig, og riktig til hver sin tid. Lykke til med valget!

[hmmm?]

Jeg var egentlig ganske bestemt helt fra begynnelsen på at jeg ikke ville vite det fordi jeg viste det forrige gang og ville teste ut hvordan det er å ikke vite det denne gangen men samboeren min (og resten av familien) var VELDIG giret på å få vite kjønnet. Så vi inngikk et kompromis:

 

Vi fikk jordmoren til å skrive ned "resultatet" på en lapp (hun la også med et bilde av "utstyret" på eget initiativ) som vi kunne åpne når vi ville etter kontrollen. Jeg hadde avtalt med samboeren min at han skulle ta meg med på middag og da skulle han få åpne konvolutten.. Det var utrolig spennende og ga meg også meg lyst til å finne ut kjønnet. Vi var veldig sikre på at det var en liten gutt, men da vi åpnet konvolutten i går fant vi jammen meg ut at vi venter en liten jente..

 

Synes denne løsningen var helt utrolig bra for da får man noe litt mer spesielt ut av hele opplevelsen. Vi tok også med vår 2 og et halvt år gamle sønn på begivenheten og det synes han var kjempe stas..

 

Vil anbefale å gjøre det slik Kjempe koselig..

[lillespiren2:)]

vi vil begge to vite kjønnet,

greide ikke å la være å spørre om kjønn da vi var på ultralyd med sønnen vår. og etter at vi fikk vite det, var vi ikke sene med å bestemme oss for navnet. og den lille i magen ble hele tiden kalt oliver:)

mange snakker om ekstra spenning uten å vite kjønnet, og forstår det.

men vi velger å få vite, en fødsel er en gledelig opplevelse uansett om man vet om det blir gutt eller jente.