Hvorfor velger/ valgte du keisersnitt?(nysgjerrig)

[Anonym bruker]

Pga angst, tidligere fødsel eller problemer etter fødsel? Vurderer selv keisersnitt

[Anonym bruker]

Jeg ville overhode ikke føde vaginalt! Jeg kjenner så mange som har født vaginalt hvor det har endt i katastrofesnitt, ødelagt underliv, skadede barn m.m. Jeg har to planlagte ks bak meg og skal nå ha mitt 3, og synes det har vært en fantastisk opplevelse helt uten bivirkninger hver gang.

[Anonym bruker]

Første fødsel endte i akutt ks.

Livredd for ks (selv om det egentlig gikk veldig fint under det akutte ks), ønsker derfor planlagt snitt denne gangen.

Har en smalt område i bekkenet derfor er sjansen stor for at det nok en gang kan bli akutt ks om jeg skulle velge å prøve vf.

[..snøklokke..]

Er vel strengt tatt ikke noe en velger selv.. Jeg har små bekkenmål og min tredje fødsel blir nå planlagt ks.

[Anonym bruker]

Valgte å søke om ks denne gangen pga hasteks med førstemann. Var ett forferdelig og langt fødselsforløp som endte ganske kritisk. Orker ikke sjangsen på å gå igjennom det en gang til, så det blir planlgt ks nå.

[Anonym bruker]

Akkurat dette er min grunn også.

[enits40]

Jeg har hatt to veldig vanskelige vaginale fødsler, og ønsker absolutt ikke noen gjentakelse av dette. Det føles skummelt med keisersnitt også, men jeg håper at det alt i alt vil gi meg en bedre opplevelse.

[Allegra baby]

Fordi jeg absolutt ikke kunne tenke meg å føde vaginalt. Ville ikke løpe risiko ift skader på barnet eller meg selv. Jeg er mye mindre redd for evt ks-komplikasjoner enn evt fødselskomplikasjoner.

[Gjest Kira06]

Jeg er vel en av dem som skulle ønske jeg kunne føde vaginalt, men som dessverre må ta ks. Fikk planlagt ks 6 dager før termin med førstemann ettersom hun lå i tverrleie..., er liksom ikke så mange andre måter å komme ut på da:) Under dette ks oppdaget de en feil på livmoren min, som gjør at jeg ved eventuelle flere svangerskap ikke kan få rier. Dvs får jeg det, så kan livmoren briste.

Må ærlig innrømme at jeg synes det er litt trist å ikke kunne føde vaginalt, men er sjeleglad for at ks finnes slik at jeg og babyen kunne komme helskinnet fra det.

[Anonym bruker]

Velger ikke, skal det et barn til verden må det skje ved ks. Og jeg gleder meg på ingen måte. Synes tanken på ks er helt grusom. Har sagt at jeg vurdere å ikke komme til planlagt dato, har fått ekstra samtaler pga det.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg gruer meg slik. Har et øhjelpks bak meg, hadde en grei opplevelse i forkant, etterkant og vi lever. Og denne gangen har jeg fått mye bedre info om hvordan det kommer til å foregå og vet at både far får være tilstede og det at jeg får se barnt når jeg ligger på oppvåkningen.