Fødselshistorie (langt)

[Seeya]

Jeg hadde lest masse på forhånd, og var innstilt på å ta ting som det kom, og hadde tanken at; jeg vet faktisk ikke hva jeg går til. Søndag 19 september var alt ved det vanlige. Riktignok 5 dager over termin, men ingen tegn til fødsel. Ingen lure rier på forhånd, eller slimpropp som gikk. Hadde venninnebesøk, bakte kake og lagde middag. Var veldig innstilt på å vente på overtidskontroll 2 dager senere.

 

Men, plutselig kl 15.15, ut av det blå kjenner jeg et skikkelig knepp inni meg mens jeg sitter å spiser middag. Løper til do, og syns det kom litt vann før jeg tissa, men ingen store mengder. Så tok på bind, tenkte å spise ferdig, og at jeg måtte vel ringe føden for å spørre om det kunne vært vannet som gikk hvertfall. 10 min senere når jeg skulle reise meg fra kjøkkenbordet, så var det ikke lenger noen tvil. Da rant det, og buksa ble bløt. Så løp til do og vrengte av meg og tenkte; Jess, det ser ut som fødselen skal starte av seg selv. Veldig glad for det. Så kom samboer med mobilen så jeg fikk ringt føden, og skulle da komme inn til kontroll. Trengte ikke haste noe, bare ta det med ro og komme når vi var klare. Begynte ingen rier ikveld, skulle jeg bli sent hjem og komme tilbake imorgen sa jordmora på telefon.

 

Samboer hadde ikke rukket å dusje etter jobb enda, så han hoppa i dusjen mens jeg pakket klar bagen. Lurte nok en gang på under pakkingen om jeg kunne ha en ri, for gjorde vondt og måtte stå stille. Hadde også litt vondt da selve vannet gikk, men ikke så jeg var sikker på at det var rier. Så skulle vi kjøre bort hunden til svigers. I bilen begynte det å gjøre skikkelig vondt. Hele tiden! Hadde jo lest om så så mange minutter mellom riene o.l, men her var det ingen pause nei. Kom frem til sykehuset ca 16.40. Tok sin tid å gå opp til føden for var fryktelig ubehagelig å gå med rier på gang.

 

Oppe på føden ble vi satt på gangen til å vente litt. Så ble vi vist videre inn til en mottaksfødestue av en jordmor. Men dette var ikke den jordmora jeg snakka med på telefonen så vi ventet på hun som skulle ha oss i ca en halvtime tipper jeg. Tiden gikk fryktelig sakte hvertfall.

 

Da hun endelig kom satte hun meg på ctg, og jeg klarte knapt å sitte/ligge rolig. Vrei meg å stod i. Tror nesten ikke hu trodde på at riene var så hyppige, så hu ble litt overaska. Når ctg var ferdig skulle hu ha oss inn på et anna rom først, men jeg var veldig på om jeg kunne få lystgass for hadde sinnsykt vondt. Da fikk vi heldigvis fødestue med en gang. Hu ville vente litt med å sjekke åpning, pga vannet hadde gått og infeksjonsfaren. Fikk akupunktur og lystgass. Tror ikke lystgassen hjalp noe særlig på smertene, men hjalp på at jeg fikk noe å konsentrere meg om, så tiden gikk litt fortere. Litt over kl 18. fant hu likevel ut at hu skulle sjekke åpningen. Hørte hun sa hmm.. mens hu sjekka, men hu venta til minipausene mine mellom riene for å si noe. Da sa hu at jeg hadde 8 cm åpning; og jeg svarte; da er det for sent for epidural. Min eneste tanke først. men, alikevel, 8 cm var jo kjempebra forståvidt for da nærma jeg meg jo slutten. Hadde gått kjemperaskt hittil.

 

Men så gikk det sakte. Hadde full åpning ca 2 t senere, men en kant igjen. Den var borte 1 t etter dette. Da hadde jeg full åpning, og kunne små presse litt. Dette var kl,. 21.00. Fikk også drypp rundt her for å få sterkere rier. Hadde nok egentlig ikke noe særlig trykketrang når jeg tenker tilbake. Prøvde å stå mer på knær i senga, men til slutt klarte ikke beina å holde seg oppe under riene lenger. Nå mot slutten fikk jeg faktisk noen pauser mellom riene som varte kanskje 30 sekunder eller noe. Hadde jo pauser før dette også, men da var pausa så kort at jeg rakk en slurk med vann, før neste ri kom. Samboer var kjempeflink under fødselen, bare at jeg ville verken bli snakka til eller bli tatt på, så var ikke så mye han fikk gjort for meg uten å gi meg vann. Under selve pressinga var han til god hjelp både for meg og jordmor/lege.

 

Rundt kl 22. var det vaktskifte, så fikk ny jordmor fra kvart over ti. Da tok de beina mine opp i slike holdere og skulle starte den virkelig aktive trykkingen. Jeg trykte jo, men husker ikke sånn spesiell trykketrang, så hadde nok svake press rier. Litt over halv 11 ble legen tilkalt, for da skjønte jordmora at vi trengte vakum for å få han ut. Dette var jeg utrolig glad for, for ville bare ha han ut. Legen kom, og holdt på et kvarter etter hu kom også, men så ble det vakum endelig. Så, 2 rier etter vakumet var satt på kom lille (store) gutten ut kl 23.07. 51 cm lang, 4405 gr og 37 cm rundt hodet. Fikk han opp på brystet med det samme 

 

Alt i alt, å føde var ikke avskrekkende, og vil si jeg hadde en flott fødsel egentlig. Klart det var vondt, men det var jeg også såpass innstilt på, så hele opplevelsen var overkommelig. Følte jeg hadde det fantastisk på sykehuset både i forhold til barsel og fødsel. Fødte på et sykehus som har fått mye kritikk i forhold til fødeavdelinga, Elverum sykehus, men jeg har ingenting negativt å si. Kunne ikke hatt det bedre. Følte meg godt tatt vare på av flinke og dyktige mennesker 

 

[Voyeur]

Gratulerer med vel overstått fødsel, og med lilleprinsen:)

Fin fødselshistorie, hørtes ut som om du har fått en fin opplevelse som førstegangs, både under selve fødselen og på sykehysoppholdet!

Kos dere masse sammen og lykke til videre!

[cadence]

Gratulerer med gutten:) Skal også føde på Elverum sykehus, så håper da at de er bedre enn sitt rykte:)

[Seeya]

Takk for det

Syns kritikken mot Elverum er litt drøy, for mange av tilfellene folk referer til er jo uheldige tilfeldigheter.

Hadde det så bra på sykehuset, så nesten så jeg savna det da jeg kom hjem