Jeg synes det er flaut :(

[Ziz]

å være i slik kroppslig ubalanse.

 

Jeg har vært heldig, og sluppet unna de store hormonelle endringene i kroppen i dette svangerskapet. Jeg har heller aldri vært plaget med PMS o.l., så kroppen min takler nok hormonelle endringene godt.

 

MEN...-nå har jeg tre uker igjen til termin, og de siste ukene må noe ha skjedd. Jeg er konstant lei meg. Drømmer vonde drømmer. Mangler selvtillit, og orker ingenting. Jeg føler meg stygg, ekkel og fæl.

 

Samboeren min er verdens snilleste, og forteller meg hver dag hvor mye jeg betyr for han, og likevel fantaserer jeg om at han skal flytte fra meg o.l.

 

Jeg synes det er slitsomt, og jeg koser meg ikke i det hele tatt de siste ukene.

 

Tårene kommer lett, og jeg synes det er flaut.

Samboeren min blir og litt forbauset, for etter 6 års samboerskap tror jeg de siste ukene er første gangen han har sett meg gråte (foruten begravelser o.l.), samt at jeg raser for småting.

 

Jeg ser det selv.

Jeg ser jeg er urimelig. Jeg ser at jeg ikke har noe å bekymre meg over. Jeg VET at alt vil ordne seg, men akkurat nå føles det ganske håpløst likevel.

 

Noen andre som har det slik?

[Hermelina]

Du er ikke alene!! :-)

Jeg har 5 uker igjen, og gleeeder meg til å få babyen på utsiden av kroppen. Føler meg tjukk og tung og ligger ikke godt, og er sliten heeeele tida! Blir ikke mye romantikk på mannen for å si det sånn (ikke på meg heller da for den sakens skyld ;-) )

 

Men det blir bedre! Du vet du er urimelig, og det har sin årsak. Snakk med samboeren din om hvordan du har det. Ta en tur til jordmor, hun har hørt dette før og kan fortelle deg at det er helt vanlig. Samboeren kan gjerne være med.

[Voyeur]

Her kommer noen trøstende ord: Det er HELT normalt!

 

Kroppene våre er slitne etter 9 mnd med hardt arbeid, og nå på slutten tror jeg vi mentalt gir litt opp. Siste tiden går man bare å venter, ingenting så demotiverende som det, og siden vi vet at vi snart er ferdig, så senker vi "beskyttelsesskjoldene" våre. Jeg har det akkurat på samme måte for tiden, så du er ikke alene!! Og ikke er det flaut heller, det er bare en uvant situasjon for deg og ikke ha kontroll lengre!

 

I tillegg sover vi dårlig, og har gjort det lenge, og søvn har utrolig mye å si for hvordan man har det! De nettene jeg får sovet godt, og bare er opp en gang for å tisse, har jeg mye mer overskudd enn ellers.

 

Er viktig å lytte til kroppen og hvile masse nå på slutten.

 

Det viktigste er jo, som du sier, at du faktisk er klar over det selv.

Husk på at etter fødselen, så kommer barseltårene, så de hormonelle forandringene er ikke over enda;)

Ikke vær flau eller skam deg over det, og husk at de fleste høygravide og nybakte mødre har det slik!

 

Stor klem til deg;)

 

 

[Oppnedx2]

jeg fikk tårer i øynene av svaret ditt Voyeur!!'

har hatt det helt likt som deg Hi, har følt meg direkte deprimert i det siste (har 4 uker igjen) og føler alt er bare meningsløst og fælt.

Hva skulle vi gjort uten dette forumet :-)

*klem*

 

[happygilmore]

Må si meg enig; veldig bra svar, Voyeur! Jeg har det på akkurat samme måte. Gleder meg ikke i hverdagen, er så himla lei av å føle meg lat, tung, stygg, trøtt og sliten. Deilig å vite at man ikke er alene. Jeg har fire-fem uker igjen.

[Ziz]

Takk for gode svar jenter

Jeg måtte selvsagt snufse litt når jeg leste her og :S

 

Fornuften tilsier jo at man egentlig vet alt det her, men likevel går man litt i kjelleren. Jeg har aldri følt på slike ting, så kanskje det ikke er så dumt. Kan kanskje være sunt å senke skuldrene litt og tillate seg selv å være litt sårbar. Det er i alle fall ikke jeg flink til.

 

Jeg er frøken ordneopp/fikseralt/alltidblid.

 

 

 

Og som dere nevner....-Søvn er en viktig faktor. Eller rettere sagt...-mangel på søvn! Jeg har til gode å møte noen som er på dette stadiet i en graviditet som sover godt

 

Stor klem til andre som føler at dagene er litt håpløse

[Fru.Antonsen]

JAAAAAA du fikk så veldig satt rette ordene på det! Jeg og har bare 9 uker igjen til temrin og alt er jo dritt og bedrag! Jeg og føler ofte jeg vet bedre, men samtidig har man ikke kontroll på noe som helst.