Når kan man begynne å gi eple i båter og andre "harde" ting?? Har angst for kvelning!!

[Anonym bruker]

Min lille vil så gjerne ha eplebiter, men jeg tør bare ikke gi han det. Når begynte dere å gi harde ting, og kan dere gi meg eksempler på hva deres små klarte å innta ved ett års alder? Må legge til at jeg er er veldig redd for at han skal sette ting i halsen, så min lillesøster som holdt på å dø av en tomatbit da jeg var liten...

[Anonym bruker]

Min på 11 mnd liker ikke konsistensen på eple, samler det opp i munnen og spytter det ut igjen. Ellers gir jeg han det meste, både av mat, frukt, grønnsaker. Er litt redd for rå gulrøtter, da passer jeg godt på og gir bare små biter.

Jeg gir eple i sånn fruktnett, slik at barnet suger på saften av frukten og tygger på nettet uten å få hele biter i seg. Jeg syns det er genialt! Ellers så gir jeg han f.eks nektariner ol lignende (hele uten skrell) i hånden. Under oppsyn, vel og merke.

Druer tar jeg av skallet på og deler i 4, så spiser han dem. Banan også i biter.

Brødskiver deler jeg i biter, men i barnehagen gir de han e kvart skive i hånden og han guffler ivei

 

Kan vel også nevne at han har fått 11 tenner, det spiller vel også en stor rolle på hva du kan gi barnet ditt.

[Trollemor75]

Vi begynte tidlig, men det var fordi vi kjørte en noe modifisert versjon av baby led weaning. Han fikk fingermat fra starten, mens vi passet på. Satt aldri noe i halsen, men brakk seg et par ganger (det er en normalt refleks som hindrer dem å sette ting i halsen).

 

Epler skar jeg i tynne skiver som han fikk spise på, eller jeg skrelte eplet og han fikk gnage på det som helt frukt. Samme med pærer.

 

Brød med skorpe fikk han i 1/2 eller 1/4 skiver fra han var omtrent 7 mndr gammel. Før det fikk han bare skorpen som han gnagde på når han hadde vondt i tennene.

 

Sluttet å mose ting helt når han var omtrent 10-11 mndr gammel.

 

Men jeg må innrømme at jeg ikke er særlig engstelig av meg på denne fronten.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå er nok jeg godt under middels engstelig av meg, så her har vesla på 13,5 mnd spist "hard" mat siden hun var en 11 mnd. I går poppet vi popcorn, og da fikk hun det også. Hun spiser både eple, banan, skive med skorpe, knekkebrød, hele druer og cherrytomater osv uten problem, har aldri satt noe i halsen, men... Det er et lite men. Barn er veldig ulike. Noen svelger aldri noe de ikke har most skikkelig med gommene/tennene, og spytter ut alt de ikke klarer å bløtgjøre nok, mens andre forsøker å svelge alt uansett. Alle våres barn har vært av førstnevnte typen, og det er også derfor jeg er så lite redd. Hadde jeg hatt barn av den andre typen, som en venninne av meg har, hadde jeg ikke turd å gi biter på veldig lenge enda.

[Lemonia]

Slike biter gav vi lenge før ett års alder. Da han var ett år spise han alt selv, holdt biter og bet av på egen hånd enten det var eplebåter eller annen mat. Han har aldri vært i nærheten av å sette ting i halsen og husk at babyer har svært god brekningsrefleks, så det er sjelden noen fare.

[Plutselig_gravid]

Kommer veldig an på barnet. Min første spiste skorper fra 6 mnd alder, hele epler med skall som han holdt selv fra 10 mnd alder. Hel rå gulrot fra ca samme alder.

 

Min jente som nå er 1,5 år kan ikke spise skorper enda engang. Hun er veldig matglad, spiser som en hest, men setter ting veldig fort i halsen.

Vi hadde en episode med en pizzabit med litt hard, seig bunn. Etter å ha hivd etter pusten blitt blå og vi prøvde alt av førstehjelp, segnet hun om i armene mine. Er det jævligste jeg har vært med på. I et siste desperate forsøk stakk jeg halve armen min (føltes i hvertfall sånn) ned i halsen på henne. Da kom pusten litt tilbake og hun gulpet opp blod og gørr. Rett til sykehuset på observasjon osv. Var såvidt hun ikke ble kvalt.

 

Mulig hun er trang i svelget eller har store mandler. Skal utredes etter hvert.

[mammatetogansketette:))]

Samme her, er veldig redd for at poden skal få ting i halsen... han er drøyt halvannet år, jeg deler druer minst i to, epler har han begynt å få i tynne "pommes frites- staver", også da under oppsyn...

 

Legevakter rundt om i landet ser epler som værsting mht. å få ting i halsen, samt pølser (med skinn vel), så er nøye der..

 

Nå skal det sies at poden her fort "glemmer" å tygge maten godt, svelger så tårene spretter innimellom, så har derfor vært ekstra forsiktig med han!

[Moni*gull09*gullgutt11]

Jeg er vel av den hysteriske typen (tror jeg?), og jeg kommer nok til å fortsette med det. Jeg har dog aldri opplevd at hun har satt noe i halsen, men jeg vil ikke oppleve det heller. Hun kan svelge en hel brødbit utygd hvis hun plutselig finner ut at hun skal drikke av koppen sin. Hun får alt mulig likevel; tomatbiter, kavring, brødskorper, agurkbiter, eple, pære, men i små, oppdelte mengder. Jeg kan aldri tenke meg at vi skulle måtte stresse med dette, det blir nok folk av ungene likevel.

 

Vibeke Manniche skriver i "Boken om barnet" at barn som er vant til å spise og gnage på hard mat, ofte utvikler språket sitt raskere. Dette måtte være den eneste grunnen til at jeg ville ønsket at tulla ble mer "utfordret" på denne fronten, men jeg stresser ikke likevel.

 

Jeg prøvde rå gulrotstaver her for en stund siden, og det gikk jo forsåvidt fint, men jeg taklet bare ikke tanken på at noe skulle sette seg fast i halsen.

[Mia29]

Her har jeg en 1,5 åring i hus. Husker ikke når vi begynnte med harde biter, men før 1 års alder. Alt er selvfølgelig avhengig av tyggeevne, men også barnets interesse tenker jeg. Her går alt ned på høykant.Frukt, brød, skorper osv. Men jeg merker at epler, kjøttbiter fra koteletter etc, ting som krever litt mer jeksler ikke er favorittmat, selv om hun spiser det også. (Har 4 jeksler.) Jeg har en unge som rett som det er setter i halsen fordi hun propper munnen for full. Slik var det når vi ammet også, så er ganske vant med det. Til gjengjeld er hun ganske god til å hoste opp igjen, så jeg har ganske is i magen mht det. Men jeg gir henne aldri mat i bilen, bæremeisen, vogna mens vi triller etc da jeg ønsker å ha kortest mulig reaksjonstid dersom hun en dag ikke klarer å hoste opp igjen. Har selv vært med på noen tilfeller med søsken og barn i omgangskretsen hvor reaksjonstiden har vært avgjørende for utfallet. Ellers så prøver jeg så langt det lar seg gjøre å begrense størrelsen på eks banan ol når hun biter av det. Ikke bare for at hun ikke skal sette i halsen, men det blir vondt å fordøye så store biter for en liten mage og i verste fall kan det ende i tarmslyng. Ellers har jeg prøvd å lære henne å ikke skylle ned maten med drikke. Jeg ber henne alltid om å tygge opp og svelge før hun drikker hvis jeg ser henne strekke eg etter vann med full munn. Både for å unngå at hun setter i halsen og for best mulig fordøyelse så hun ikke får masse mageknip.

 

Det går som oftest bra, også med de som setter mye i halsen. Bare tenk i gjennom hva du gjør hvis du ser at det er i ferd med å gå galt slik at du kan være forberedt og unngå å få panikk dersom uhellet er ute. Vi kan jo ikke avholde barna fra hard mat og klumper hele livet, så vi må bare kaste oss uti det på ett elelr annet tidspunkt.

[Lille C]

Jeg har selv "angst" for at hun skal sette ting i halsen. Som barn ble jeg selv nesten kvalt av en sukret smokk kjøpt i smågodthyllen. Den satt seg fast i vranghalsen.

 

Jeg gir ikke eplebiter, pærer med skall, havreknekkebrød etc, men ellers får jentungen spise det meste. Hun er 21 mnd og har veldig mange tenner.

 

Du kan jo gi fruktmos etc? Det bruker jo barn å like. Ellers er jo banan og druer kuttet opp fine alternativ.

 

[Anonym bruker]

fikk knaske på et helt(skrella) eple fra hun var 11 mnd, hun har aldri satt i halsen, men vi lar henne aldri spise det uten at vi følger med, hun er nå er nå 15 mnd

[Anonym bruker]

Det er sikker fordi du bruker reimadresser....................

[Mamman til Popivia]

Jeg er nok som deg, veldig engstelig for at knerta skal sette ting i halsen så vi har brukt disse "smokkene av nett". Det gjør at hun har kunnet smake på og spise alt av frukt uten at det var fare for kvelning. Nå er hun 10 mnd.er og har nettopp begynt å spise forskjellig frukt, uten nettbeskyttelsen, og det går veldig bra. Merk: jeg lar henne aldri sitte alene.

 

Min barnelege sa at de aller fleste "uhell" skjer når man lar ungene sulle for seg selv eller vi er uoppmerksome, så dersom du forsøker litt og litt, mens du er der og passer på at hun takler det vil det aller helst gå bra

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Bruk babysafefeeder om du er redd for fruktbiter i halsen, fåes på de fleste barne og utstyrsbutikker. Vi kjøpte til vår og han elsker den

[Anonym bruker]

Enig med Mamman til Popivia. Det viktige er at man følger med slik at man umiddelbart kan gripe inn dersom noe havner i halsen. Det er jo lurt å la ungen prøve seg dersom han/hun har lyst.

 

Husker ikke når vi begynte, men vi har prøvd oss litt fram. Mini hos oss får ikke vanlig Wasa-knekkebrød, for jeg synes det virker så vondt å få skarpe knekkebrødbiter i halsen, men Ryvita (tror det heter det) er tynnere knekkebrød, som gutten vår koser seg veldig med.

[Gjest Tale30]

På barnehagen gir de oppskåret frukt, med skallet på. Så jeg har begynt å gjlre det samme hjemme. Jenta er 22 mnd. Liker det ikke, men føler at det er bedre at hun trener på det hjemme også, for i barnehagen er det jo ikke alltid at de har full oversikt.

 

Fikk litt hetta første gang jeg så at hun spiste frukt. Hun satt alene i en høystol inne på kjøkkenet, barnehagepedagogen var i gangen og kledde på et annet barn. Hun hadde fått appelsin i båter, og det er jo den seige hinnen utenpå. DA ble jeg litt skjelven, hun var ca 15 mnd da det skjedde. Men det gikk jo bra, og hun har aldri satt noe i halsen. Likefullt har jeg hjertet i halsen hver gang, særlig fordi hun er så glupsk.