klarer ikke å la han ligge å gråte....

[<3Minesmå<3]

Min nydelige gutt er nå 3 mnd Og til nå har han sovna på brystet på kvelden å deretter blitt lagt i senga..Som regel mellom 8-9 på kvelden. Da sover han som regel hele natten Men nå har jeg lest litt i svangerskapsboken vi fikk på sykehuset, å der står det at fra 3 mnd alder bør man legge barnet i egen seng på soverommet til samme tid hver kveld uavhengi om barnet er trøtt eller ikke, for å venne barnet på å sovne av seg selv uten byssing, bæring, vugging osv.. nå har jeg prøvd dette.. men han nekter å sove når jeg legger han i senga.. Han gråter skikkelig, så mye at han må stoppe opp å trekke pusten å hoste innimellom :s Prøver å gå inn å roe han ned å bare sette i smokka igjen å gå ut, men han fortsetter på samme måte.. Jeg klarer ikke å la han ligge sånn, så da ender det med at jeg tar han opp å bysser han i søvn likevel.. Hva skal jeg gjøre for å få han til å sovne av seg selv? Synes det er helt forferdelig å høre at han ligger å gråter sånn..

[Sunniva10Jonas12<3]

Nå har jeg ikke helt samme erfaringa som deg, for jenta mi kan sovne på egenhånd. Hun er 5 mnd nå forresten. Men noen kvelder så får hun ikke roet seg helt, og ligger og vrir seg og klynker i senga. Da tar jeg henne opp med sutten og sauekosen, slik at hun får hvilkepuls. Da ligger hun på armen, med magemot mage hvis du skjønner. Har henne slik til jeg merker på henne at hun roer seg(slapp i kroppen, tung pust), men lar henne ikke sovne i armene mine. Da legger jeg henne ned, og som regel så hjelper det og hun legger seg til å sove. Jeg går aldri ut av rommet med henne, og lyset er av, og jeg snakker ikke til henne. Nynner forsiktig om hun er veldig urolig, og ssshhh´er for¨å roe henne.

 

Det er verdt å prøve. Her har tulla sovet rundt fra 19-08 fra hun var 3 mnd.

[<3Minesmå<3]

ikke svangerskapsboken.. Spedbarnsboken mente jeg

[Sweet Amber]

For det første: Stol alltid på eget instinkt framfor en eller annen bok. Det er helt riktig at de må lære å sovne selv og at dette er hardt både for mor og barn, men om du gjør noe som virkelig byr deg imot får du problemer med stress og selvfølelsen i tillegg til alt annet..

 

Mange lekser i livet er harde og dette med søvnen er god trening (for mor) til når de blir større. Å la de bare ligge og gråte er stusselige greier, forsøk å gi en bamse (samme hver gang) som han kan kose med og som etterhvert kan bli en trygg sak han kan trøste seg med selv:) I starten kan det være best å sitte inne hos barnet og trøste hele tiden, helst uten å ta ham opp av sengs. Når han har sovnet slik flere ganger kan det funke å legge ham, gå ut av rommet og bare komme inn når han gråter. Det tar noen en stund, men har større sjans for å lykkes slik enn en metode du selv gir opp hver kveld:)

[Mumle]

Det er en grunn til at det føles vondt for en mamma å høre babyen sin gråte. Det er fordi den trenger trøst. Jeg har nå fått barn nr to og gir blaffen i slør "gode" råd fra helsesøster, bøker, oppdragelseseksperter osv. Jeg følger magefølelsen min, med det resultat at jeg koser meg mye mer nå enn sist. Og jeg har en mer fornøyd og rolig baby.

 

Husk på at babyen din er liten bare en gang. Kos deg med denne tiden! Ting forandrer seg fort og plutselig er ikke dette noe tema lenger. Ikke gjør ting til et problem hvis det ikke var et problem for deg i utgangspunktet, bare fordi du har lest et råd i en bok. Jeg snakker av egen erfaring. Jeg ammer ofte/alltid min baby i søvn og vi samsover en del. Kjempedeilig og vi får masse viktig søvn og god kontakt.

 

Drit i boka og gjør det du føler er riktig!

[<3Minesmå<3]

Mumle : Det svaret likte jeg veldig godt Tusen takk! det var akkurat det jeg trengte å høre :-) Det lettet en byrde fra skuldrene mine! Jeg kommer til å fortsette slik jeg gjør så får det bare bli som det blir! Jeg vil kose meg med prinsen min og det er bedre enn dårlig samvittighet og slitsomme kvelder! IGJEN tusen takk!

[Mumle]

Så godt å høre!! Nå ble jeg glad! Min eldste er 3,5 år nå og vi sleit fælt med å få henne til å sovne selv og sove hele natta osv. Faktisk sleit vi så lenge og mye at vi til slutt ga opp og måtte innse at hun trengte nærhet. Den dag idag sitter/ligger vi hos henne til hun sovner. Prater sammen eller leser en historie. Vi har en utrolig god kontakt med henne og hun sier så mye fint og rart når vi har disse kosestundene på kvelden. Mange synes sikkert vi gjør oss selv en bjørnetjeneste som gjør som vi gjør, men det har vi bestemt oss for å drite i. For det er ikke noe problem for OSS. Vi storkoser oss med dette. Og det er heller ikke sånn at hun ikke kan ha barnevakt eller ikke klarer å sovne alene, for det går fint.

 

Når jeg tenker tilbake på hvor mye vi strevde til ingen nytte så blir jeg bare trist. Vi kunne hatt masse kosestunder men vi ville så gjerne være "flinke foreldre" og gjøre det "riktige". Med det resultat at vi hadde månedsvis med gråt om kvelden og natta.

 

Nei bare nyyyt babyen din mens du kan. Hvis ting funker og dere får nok søvn så ikke la noen fortelle dere at noe er feil med den måten du gjør det på.

 

Sov godt!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Helt enig med Mumle- følg mammahjertet ditt og la han få den kosen han trenger, så lenge dere selv trives med det er det jo null problem=) Han er jo fortsatt ikke store karen, og min mening er at man skal gi så små babyer all den nærhet og kos de måtte ønske (såfremt det ikke går utover din egen søvn såklart)- rutiner og det å være "streng" haster ikke enda, uansett hvor mye HS maser;)

[mamma til tre nydelige jenter]

du kan prøve å legge ham ned akkurat i det du ser at han er i ferd med å lukke øynene å skal til å sovne. det har funket her. ta han opp igjen om han begynner å hyle å prøv igjen etter en liten stund. tok ikke lange tia før jenta mi fant søvnen selv lykke til

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Signerer denne; dette har vi også hatt suksess med her, så verdt et forsøk ihvertfall=)

[sthans]

Kjære deg, nyt at du har en liten gutt som er så flink at han sover gjennom natta allerede, det er det ikke mange som gjør i den alderen :-)

 

Jeg har ikke sansen for at så små skal skrike seg i søvn (litt smågråt som en del av innsovingsritualet er selvføleglig greit), og det at han sovner ved puppen er da helt normalt :-) Klart det binder mor til leggesituasjonen, men så lenge det er greit for deg/dere så bør det være uproblematisk når han er så liten. Men lag for all del faste rutiner rundt leggingen, det vil gjøre han trygg på leggingen også når du etter hvert går over til at han skal sovne av seg selv.

 

Det er i alle fall min erfaring - min første var akkurat som du beskriver og sovnet som en sten ved puppen før hun ble lagt i sengen sin. Og sov natta gjennom ;-) Da vi opplevde at hun/vi var klare for det, gikk hun over til å sovne av seg selv så lett som bare det. Da var hun mange måneder gammel.

 

Til info er dette synet også støttet av den barneboken som jeg har, så her er det ulike syn på saken. For ikke å snakke om at barn - og vi foreldre - er forskjellige!

 

Så kos deg med gullet og stol på at du som mor kjenner på hva som er riktig for deg og gutten :-)

 

 

 

 

 

 

 

[las chicas]

http://www.barnogsøvn.com/?page_id=62

 

denne metoden brukte jeg når lillesnupp var bikket 3 mnd. Jeg gjorde noen forandringer da. jeg hadde henne liggende på ei lita dyne, innpakket i helseteppe med ei lita dyne over. så når jeg skulle ta henne opp tok jeg av henne den øverste dynen og løftet henne opp sammen med den nederste dynen. da ble det ikke kaldt når jeg la henne ned. samme med helseteppe, da ble hun fremdeles "holdt fast". jeg vugget henne ikke, heller ikke snakket med henne når jeg holdt henne. bare holdt henne tett inntil meg. noen ganger kunne hun gråte i 5 min, andre ganger sluttet hun med en gang jeg tok henne opp. første natten brukte vi rett under en time. opp og ned hele tiden. siste gang jeg la henne ned var hun fremdeles våken, men skjønte at det ikke nyttet å gråte. andre kvelden tok det va 15 min. og tredje kvelden bare 7 min. så de neste par ukene tok jeg henne opp 1-3 ganger. etter det har jeg lagt henne ned, sagt god natt og thats it.

 

jeg liker ikke at de små skal ligge der å gråte. da er det bedre at du er der for dem.

 

har forresten åsså brukt en annen metode. hysj-metoden. denne brukte jeg på soving i vogn om dagen. den går ut på at når babyen gråter legger du en hånd over pannen og den andre over brystet. så sier du hyyysssjjjj høyere enn barnet gråter. når gråten roer seg, roer du hysjen også.

[las chicas]

skjønner ikke helt hvorfor hele linken ikke kom med. du kan uansett gå på google og søke på opp-ned-metoden lykke til