Miessi Skrevet 8. oktober 2010 #1 Skrevet 8. oktober 2010 Var på UL forrige uke og fikk streng beskjed om å ikke spise hurtige karbohydrater og i tillegg gå en halv time hver eneste dag. Dette pga at han mente at jeg kom til å få en stor baby på 3,6 kg, som i utgangspunktet ikke er så stor i forhold til gjennomsnittet. Så dette har jeg nå gått å tenkt på hele tiden, jeg har kuttet ut søtsaker (som jeg i begynnelsen ikke spiste så alt for mye av). Dette har ført til at jeg mangler utrolig mye energi og alt av energien som jeg får i meg går rett til den hyperaktive guttungen i magen. Så når jeg endelig kjenner at jeg har litt energi så begynner han å turne sånn skikkelig at jeg er nød til å sitte i ro for å ikke få kynnere. Jeg har i tillegg gått tur, men dette har forårsaket at jeg er enda mer trøtt når jeg kommer inn igjen, pga den manglende energien. Er så utrolig irritert over at gynekologen fikk en helt annen inntrykk av meg, så han trudde jeg er en slapp sofa sliter som bare spiser godter og de såkalte hurtige karbohydrater. Men dette er ikke tilfellet siden jeg ikke klarer så mye søtt, som sjokolade og godteri. Jeg klarer heller ikke hurtigmat og spiser helst hjemmelaget mat med masse grønnsaker. jeg er også veldig glad i frukt. Så her går jeg hjemme å tenker på at alt det som kunne gitt meg bedre form er forbudt. Jeg må i tillegg snike med med noe som ikke er lov og da får jeg utrolig dårlig sanvittighet over det jeg har spist, og det tør jeg ikke å fortelle samboeren min. Blir så frustrert og lei meg av hele situasjonen, tenker at dette skal vare i en mnd framover, er 35+4 i dag. Jeg hadde det så fint før jeg var på UL og fikk den forferdelig nyheten og nå må jeg gå hver eneste dag og tenke på hva som er forbudt og ikke. Det ble et langt syteinnlegg, men jeg føler at jeg er nødt til å få det ut. Er det andre som føler seg sånn?
mamma til 2 vakre stjerner Skrevet 9. oktober 2010 #2 Skrevet 9. oktober 2010 Ha! Det der må være noe av det tåpligste jeg har hørt en såkalt proff si! Godt han er mann fordi da har han iallefall en unnskyldning for å være ignorant! Nei jenta mi, spis karbohydrater du, man trenger den energien man kan få frem til fødselen. Så lenge kostholdet er variert tror jeg ikke du skal bekymre deg:-) Og 3,6 kg er jammen ikke store gutten det:-)
Mrs. Fix It- stor+liten Skrevet 9. oktober 2010 #3 Skrevet 9. oktober 2010 helt enig, høer ut som masse tull fødte en snuppelupp på 3,7 og 51 cm for 2 år siden.og synes ikke hun var stor altså akkurat passe og nå har jeg levd på "hurtige karbohydrater" og er en skikkelig sofasliter,siden eg ikke kan bevege meg uten at eg får vondt overalt pga bekkenløysing.. har frem til den siste mnd kun, å da mener eg kun drukket cola, for det har vært det eneste eg ikke har kastet opp igjen av drikke. å mini i magen sises å være helt normal
MammaTilToTette + spire Skrevet 9. oktober 2010 #4 Skrevet 9. oktober 2010 Hjelpes,det er jo slettes ikke stort!! Fikk en jente i fjor på 4,2 kg jeg,og fikk aldri beskjed om å slutte med hverken det ene eller det andre... Lev som normalt du,og prøv heller å nyte siste del av svangerskapet!!
Aprilripsen Skrevet 9. oktober 2010 #5 Skrevet 9. oktober 2010 Skulle 3,6kg være stort?! Da må jeg nesten spørre: Er du spesielt liten i utgangspunktet? Jeg er ei forholdsvis lita jente på ca 166cm og vanligvis 51-52kg. Sist jeg var på jordmorkontroll tippa hu lillemor til å bli overkant 3,8kg og hu sa ikke noe om at det var stort...
Miessi Skrevet 9. oktober 2010 Forfatter #6 Skrevet 9. oktober 2010 Takk for alle svar, har sittet å ventet på om det ikke er noen der ute som kunne komme med noen trøstende ord. Ble så utrolig lei meg etter UL og hverdagen ble til å tenke på alt av sukker som er i maten jeg må spise for å få energi. Jeg er 162 cm og er kanskje alt for tung i forhold til vekten, men overveltig er jeg ikke bare litt kraftig benbygging. Etter flere dager uten noe spesielt mye energi bestemte jeg meg i går å gå på butikken for å kjøpe meg masse hurtige karbohydrater. Dette hjalp og jeg har nå mye bedre form. Jeg er også jammen meg glad for at gynekologen var en mann, for han kan jo umulig vite om hvordan det er å føde og å være gravid. Men jeg kunne godt ha vært der uten min samboer, for jeg hadde så utrolig lyst å kjefte på han og bare sluppet løs alle de hissige hormonene mine på han. Angrer litt i ettertid at jeg ikke gjorde det, men håper den neste gjør det hvis han gir sånne beskjeder til gravide.
Sannellerslik? Skrevet 9. oktober 2010 #7 Skrevet 9. oktober 2010 Hæææ? Mente han att du kom til å få en "stor" bebi på 3,6 kg?? Og att du derfor måtte passe deg for hva du spiser?? Latterli! Jeg fikk en bebi på 4,3 kg sist (jeg er selv liten og tynn), men hadde ingen problemer med å føde! Og har heller ikke fått noe beskjed om att jeg må passe meg for hva jeg spiser osv denne gangen. Jeg tror ongen blir som den blir uansett... Det trenger ikke å ha noe med hva man får i seg. Jeg hadde også stor morkake og tjukk navlesnor, så det var hormonene som "bestemte" att jeg fikk så stor onge. jeg hadde faktisk ikke brydd meg om hva han sa!;-) Ta det opp med jordmoren din neste gang du skal dit!:-))
Miessi Skrevet 9. oktober 2010 Forfatter #8 Skrevet 9. oktober 2010 Joda han mente at 3,6 kg er en stor baby og han mente enda at det å føde en SÅ stor baby var utrolig slitsomt og ondt. Han fortalte det som om han selv hadde født en kjempe baby før. Har tatt det opp med jordmoren men hun kunne ikke se om det er en stor eller liten baby pga folk har forskjellige kropper og forskjellig bekkenform. Hun sa ta min baby kan likegodt være under 3 kg. Men jeg synes det var så utrolig rart at gynekologen var så utrolig professonell at han viste nøyaktig vekten på babyn. Vet ikke lenger om man skal tro på fagfolkene, trur jeg heller venter til guttungen er ute
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå