keisersnitt fordeler og ulemper?

[indigo25]

Er den eneste fordelen at det ikke tar så lang tid og er smertefritt akkurat når snittet utføres?

 

jeg må mest sannsynlig ta keisersnitt og må si jeg gruer meg til alle ulempene jeg får inntrykk av at det har : sinnsyke smerter lenge etter fødselen- ikke klare å gå på flere dager- avkuttede magemuskler som aldri blir som før- heng over arret- kateter- vond bedøvelse i ryggen- svimmelhet-ikke kunne trene på kjempelenge osv...

 

Finnes det noen flere fordeler ( foruten å få babyen selvsagt:) eller er det

bare dritt forbundet med keisersnitt?

 

 

[:) Ma]

hei. jeg fikk hastesnitt med førstemann, ikke noe særlig syntes jeg... men så var jeg gjennom hele prosessen med rier og pressrier da, men han låg litt feil... jeg tror mange andre har hatt gode opplevelser, hvertfall med planlagte keisersnitt. så ikke for å være negativ til det, men jeg håper inderlig jeg får føde normalt denne gang!!! jeg fikk infeksjon i såret, øog måtte legges inn igjen, det var noe dritt!!!!!!!!!!!!!

[AO3]

Jeg sniker litt fra 2tri.

 

Fordelen er jo først og fremst den at de aller fleste har medisinske årsaker til å ta ks - dvs at ks utgjør en mindre risiko for mor og/eller barn enn vaginal fødsel. Jeg og sønnen min er friske og lever i dag fordi det går an å ta trygge ks i Norge! For 100 år siden ville vi nok dødd, begge to.

 

En annen fordel er at du vet når fødselen skal skje (med mindre fødselen starter av seg selv, da...), slik at du kan planlegge rent praktiske ting som pass av storesøsken etc.

 

Iflg JORDMOR (ja, faktisk, når man må ta ks av medisinske grunner så er til og med jordmødre villige til å snakke om slike ting) er det ikke til å stikke under en stol at noen få kvinner får store rifter av vaginal fødsel, og de slipper du i alle fall.

 

Ved et planlagt snitt slipper du i alle fall å være i fødsel i mange timer, for så å ende opp på operasjonsbordet likevel - det gjorde jeg forrige gang, hastesnitt er ikke direkte fantastisk.

 

Alt i alt er jo ks en fantastisk operasjon som har reddet mange, mange liv - det er flott at vi har en slik mulighet! Det er jo slik at man stort sett kommer seg raskere etter en vaginal fødsel, ks er jo "nødutgangen". Jeg har selv hatt mange kvaler fordi jeg må ta ks neste gang også, mest pga vonde minner fra forrige gang + at jeg har lest litt for mye om komplikasjoner ved ks. Jeg trengte rett og slett en time hos gynekolog for å få skrudd hodet på riktig sted ang dette. En ting er jo at ks fører til økt sjanse for komplikasjoner, men hele poenget med ks er jo at de aller fleste har medisinske grunner til å ta ks som fører til MINDRE risiko enn vaginal fødsel. Av media skulle man jo tro at alle ks som tas er pga livredde og uvitende førstegangfødende som er redde for underlivet sitt og er "too posh to push", men det er slett ikke tilfellet, og er dessuten en fornærmelse mot dem (oss) som har fødselsangst.

[AO3]

PS: Mine erfaringer rundt de tingene du nevner:

 

- sinnssyke smerter lenge etter fødselen: Faktisk var jeg litt overrasket over hvor lite vondt det gjorde, jeg trodde det skulle vært mye verre. Vær i forkant med smertestillende, be om å få morfin eller annet opioid. Be om smertestillende FØR det begynner å gjøre uutholdelig vondt - da er det for sent allerede.

- ikke klare å gå på flere dager: Jo, du må nok gå før det går flere dager! Du må opp og gå så raskt som mulig pga blodproppfaren. Jeg tok hastesnitt på kvelden, neste formiddag var jeg på beina (med prekestol). Kvittet meg med prekestolen i løpet av dagen.

- avkuttede magemuskler: Det tok en stund (flere måneder) før jeg "fant igjen" magemusklene, men nå er det uproblematisk

- heng over arret: Mange får dette, inkludert meg selv, men ikke alle. Henget mitt er ikke så kjempestort, det plager meg ikke

- kateter: Ikke noe problem å få det, det var ikke vondt. Jeg hadde det over natta, det var fantastisk å slippe å gå på do om natta for første gang på maaaaange måneder!

- vond bedøvelse i ryggen: Det gjorde ikke vondt å få satt den, men derimot fikk jeg spinalhodepine etterpå = fantastisk vondt og ødelagt barseltid (smertehelvete). Hvis du får smerter i rygg/nakke etter spinal/epidural: Hyl på anestesilegen, og ikke gi deg før han/hun kommer!

- svimmelhet: De første dagene, spesielt mens jeg fikk ketorax (opioid) - ja

- ikke trene på kjempelenge: noe man bare må finne seg i

[enits40]

Fint å lese om andres erfaringer med ks. Og godt med nyanserte innlegg som det over her - fantastisk bra at muligheten finnes for de som trenger det! :-)

[indigo25]

Enig, takk for fine svar. Gode råd på veien trengs virkelig. Jeg liker ikke tanken på å bli skjært i, men det må jo bli sånn denne gangen..har ennå en liten mulighet for at det kan bli vaginal fødsel, men den blir mindre for hver dag nå..

 

Et spørsmål til: når kan man gå tur etter ks, evt løpe, trene f.eks yoga eller pilates, enkle øvelser på matte hjemme ( planken osv). Vet at spesifikke mageøvelser som situps må vente noen mnd.

????

[har jente og gutt og ny spire]

Har to snitt.et katastofe snitt og et planlagt.

begge kjekk kjempe fint.ved kat snittet så var eg der i 6 dager for barnet trengte det.

med det planlagte snittet drog eg heim onsdag morgen(snittet var mandag)

kateteret er litt rart.du føler at du må så innmari tisse,men så tørr du ikkje for du er redd for å tisse rett i buksa..hihi...

men etter snittet er det grett å ha kateter,da slepper du å gå på do og da merker du det ikkje lenger heller.

du er som regel oppe å går dagen etter.

du må vente ei stund før du trener,eg bar barnet mitt på 4,2 kg fra dag 2.

det gjør selfølegeleg vondt men du får masse smertestillende.

luft smertene er det vondeste.

arret er bare ca 20 cm og med tiden vil det vise mindre.det er under trusekanten så det er egentli bare ein bagatell.

ungen måtte sugest litt i svelget,men så skreik han og saug pupp full av melk med ein gong.

 

 

MINE snitt har vore fantastiske og gått knall bra.det gjør som oftest det. men selfølegeleg kan det oppstå komlikasjoner.

[RampeguttFårLSøster*HØYGRAVID*]

Keisersnitt er jo et kirurgisk inngrep, noe som ALLTID er forbundet med risiko.

Legene selv synes det er skummelt at så mange ØNSKER keisersnitt. Derfor går de nok hardt ut mht å fortelle om risikoene forbundet med et slikt inngrep.

Men nettopp derfor skal du også føle deg trygg på at dersom legene har kommet fram til at du skal ta keisersnitt. så er det tatt etter nøye vureringer, og på bakgrunn av at det uten tvil er til beste for deg og babyen din

For legene vil ikke ta keisersnitt, dersom de tror det beste for babyen og deg er en normal fødsel.

 

Så dette går nok bra. men snakk med lege elr jm om dine bekymringer, så skal du se de får roet deg ned

Lykke til

[Fru.Antonsen]

Jeg for min del tok hastesnitt forrige gang. Jeg hadde ikke mye vondt sånn sett, hadde et mareritt de første gangen jeg skulle ut av sengen men når jeg hadde gjort det noen ganger gikk det forsåvidt greit.

Var litt vanskelig for meg å vaske såret når jeg kom hjem så det måtte mannen min hjelpe meg med de første dagene. Og nå ser man knapt arret en gang. Eneste jeg syntes var skikkelig dritt med ks var at man ikke skal bære noe så jeg fikk jo ikke båret babyen min stort de første 2 ukene...

Det m trening osv, man løper ikke akkurat på helsestudio rett etter fødsel og uansett er det spes de 6 første ukene etter fødsel man skal være i rekonvalenstid. Deretter er det bare å trene men da må man uansett begynne forsiktig. Høre på kroppen og faktisk stoppe når kroppen sier nok er nok

[tulla<3sep2010]

jeg har hatt planlagt ks for 16 dager siden. Syntes det var en veldig fin opplevelse! rolig og kontrollert:) kateteret var litt ubehagelig å sette, men ikke på langt nær så ubehagelig som jeg hadde forestilt meg!

jeg var ikke forberedt på at jeg skulle kjenne at de hentet ho ut, det var ikke vondt, men man kjenner at det skjer noe..

spinalbedøvelsen var ekkel syntes jeg, de sleit med å få satt den så jeg ble stukket 3 ganger.. første gangen var greit, ubehagelig men helt ok..

ellers så ble hun født 8.45 jeg var på oppvåkningen ca 9.30 og var der til ca 12.30 men både pappan og tulla var der nesten hele tiden med meg:)

så ble vi kjørt ned på barsel, og jeg fikk meg litt mat før jeg var oppe å gikk på badet i 14 tia, fikk hjelp til å komme meg opp de 2 første gangene.. men var oppe selv flere ganger første dagen. det var vondt, men det gikk:) og det blir så utrolig mye mindre ondt for hver time og hver dag! men spis smertestillende, og be om mer om du syntes det er ondt! det er bedre det og at du kommer deg opp å i gang enn at du har det vondt! det hjelper ingen!

Jeg var ikke forberedt på etterriene jeg fikk den første natta! det var utrolig ondt og jeg kom meg ikke ut av senga uten hjelp den første natta pga av de, men varte heldigvis bare den natta.

ellers så løftet jeg ho ikke selv de første 2 døgnene, det var et lite prosjekt å komme seg ut av senga, å ho ville ha mat NÅ! men etter det løftet jeg ho selv, det får man også, men ikke noe som er tyngre enn babyen din.

 

min form og hennes form var så bra at vi fikk reise hjem en dag før.

formen min har vært veldig bra! Men jeg passet på å komme meg mest mulig opp og ut å ga på sykehuset! Ellers nå merker jeg ikke noe særlig til arret, det ser bra ut og det er bare av og til når jeg strekker meg at jeg kjenner at det "lugger litt".

Det eneste er jo at jeg ikke får løfte noe som er tyngre enn tulla her, så er jo litt låst når jeg ikke får vogna inn å ut av bilen selv ei gang.. Og det er bare fordi de har sagt så mange ganger at jeg ikke må løfte selvom du følere at du orker og er i bra nok form. >For jeg kjenner at det ikke hadde vært noe problem! (og jeg har gjort det 2 ganger og det gikk helt greit;)

 

Lykke til! Det er en kjempe fin fødsel og det jeg likte best er at pappan fikk ho på brystet mens jeg ble sydd. Noe jeg syntes er fantastisk, vi har jo all tiden med amming senere og nå fikk de et uvurderlig øyeblikk sammen!