Sjalu hund..

[Knerten's mamma <3]

Hunden vår er vant til å være alene med oss to, og i sommer da vi fikk kattunge gikk det egentlig ganske fint. De aksepterer hverandre. De sover og leker de sammen også

Men..jeg legger merke til at når pus får kos, så skal han komme imellom. Han føler nok fortsatt at han har førsteretten, og det får han jo, siden katten er mye ute, og mer selvstendig.

 

Når jeg har besøk av en nabo med baby, så blir han ekstremt klengete på meg, og skal helst ligge på fanget mitt mens jeg duller og koser med babyen. Jeg gir hunden oppmerksomhet også, men han blir ganske slitsom etter en stund. Det nytter heller ikke at besøket koser hunden, det er matmor som er hovedfokuset! Babyen får "nuss" av hunden, og han er ikke det grann fiendtlig mot henne. Hadde jeg vært det minste i tvil om det, så hadde jeg selvfølgelig ikke latt dem være sammen.

 

Det jeg lurer på er hvordan dere andre med hund gjør det når dere introduserer et nytt familiemedlem? Hvordan skal jeg trene han til mer akseptabel atferd rundt barn? Han er jo "barnet" vårt, så vi vil jo at overgangen skal gå best mulig for han også. Han blir jo storebror!

[Giinaღ]

Heisann

 

Da vi fikk vår sønn for 1 1/2 år siden var situasjonen som deres, vi hadde hund som var vant til kun oss og er et kosdyr uten sidestykke. Så du kan tro vi var engstelige for hvordan det kom til å gå med en liten baby i hus. Han oppførte seg også litt rart dersom vi hadde besøk av babyer, noe som gjorde oss veldig engstelige. Han pustet og peset og stressa rundt og ville kun bort på babyen, noe verken vi eller besøket tillot han da vi rett og slett ikke visste hva den pesingen betydde. Vi fulgte derfor alle råd om å ta med full bleie hjem sånn at han fikk lukte på og også et par klær som babyen hadde hatt på på sykehuset. Synes ikke han brydde seg så mye om det egentlig.

 

Når vi kom hjem oppførte han seg på samme måte som tidligere når vi har hatt med babyer hjem, stresset rundt og ville kun bort på babyen. Han roet seg rett og slett ikke. VI holdt han godt fast og lot han snuse på babyen. Etter ca. en uke roet han seg helt og ble faktisk helt likegyldig. Vi passet på at han fikk snuse og slikke litt på føtter/armer når anledningen bydde seg. Og gradvis ble han altså vant til babyen, som ble et familiemedlem på linje med han selv. Jeg var i starten veldig oppmerksom mot bikja og lot han være med på badet for å skifte bleie etc. I tillegg var jeg også den som nesten luftet bikja mest i starten for å vise at vi IKKE hadde glemt han oppi det hele. Vi sørget for at han fikk mye oppmerksomhet rett og slett.

 

SÅ... han har aldri vist antydning til sjalusi. Han har faktisk vært, med unntak av den første uka som var slitsom, helt topp. NÅ er gutten vår, som sagt, 1 1/2 år og de to er verdens beste venner. Har vi besøk av babyer nå bryr ikke hunden vår seg noe mer om de. Har vi barn på besøk er han så fornøyd. Han elsker barn. Det gjorde han før også forsåvidt, men nå forstår han mer hvis jeg sier at han skal gå bort, slutte å slikke etc.

 

Husk at hunder som regel forstår at den babyen dere kommer hjem med HAR KOMMET FOR Å BLI. Og er ingen tilfeldig baby som kommer på besøk. En baby skal introduseres som et medlem i flokken. Sånn er hunder, et flokkmedlem. Er helt sikker på at det kommer til å gå bra for dere også. Det beste rådet jeg kan gi er at du passer på at han fortsatt får ligge på fanget ditt (hvis det var det han gjorde før) samtidig som du f.eks. har babyen i den andre armen. Altså at det blir så lite forandringer som mulig når babyen kommer i hus. Sånn vil den ikke føle noen trussel til det nye familiemedlemmet.

 

Lykke til!!!!