Gå til innhold

Fikk resultatene fra morkakeprøve i London


nic68

Anbefalte innlegg

Som jeg har skrevet tidligere, var jeg til morkakeprøve i London på onsdag. Det var en herlig dag og fikk beskjed om at alt så veldig fint ut og at det var en jente! Helt fantastisk - min største drøm går i oppfyllelse. Har 2 gutter og har altid ønsket en jente. Jeg tok flyet hjem i lykkerus! :-)

De ringte meg allerede dagen etterpå med fantastiske resultater - alt så fint ut. Så skulle jeg bare bekrefte at det var en jente.... No it's a boy... Hva ?!! vet du hva, hele min verden falt i grus..

Ble helt knust.. og bitter. Hvorfor sa hun noe under UL? Har håpet på en jente men vi regnet egentlig at det ble gutt. Når hun sa at dette var en jente ble jeg så utrolig glad. Føler alt er feil nå. Uff vet at jeg tenker helt feil... barnet er tross alt friskt og det er det viktigste..... men..

Fortsetter under...

Jeg skjønner veldig godt "men"et ditt... Synes det er rart at hun som tok ul sa jente om hun ikke var sikker! Jeg var der også for kort tid siden og fikk beskjed om at han ikke kunne se det sikkert og at at han bare kunne si det med ca 60% riktighet; at det blir en jente. Vi fikk beskjeden bekreftet dagen etter, så jeg skjønner GODT at du er veldig skuffet nå...

 

Å si det offentlig eller her inne at verden din faller i grus over "feil" kjønn blir dessverre ikke akseptert av mange. Jeg er av motsatt mening og skjønner din skuffelse mer enn godt selv om det kanskje ikke oppleves som noen trøst nå... Varm trøsteklem og mange tanker fra meg

Først, gratulerer med eit kromosomfriskt barn i magen, det må vere ei lettelse!

 

Forstår du vart skuffa når du først fekk vite at det var ei jente som du ønska deg, og etterpå fekk vite at det var gut. Synes det er veldig rart at dei ville seie kjønn på ul så tidleg som når du tek morkakeprøve, det er jo veldig tidleg og dermed veldig usikkert det dei ser da. Dei burde iallefall fortalt deg at dette slettes ikkje var sikre resultat. Håper du raskt får rista av deg skuffelsen og begynner å glede deg til den lille nydelege guten i magen din. Barnet er jo ikkje kjønnet sitt, det er jo eit lite unikt individ uansett.

 

Lykke til vidare i svangerskapet

 

Har tre her, og ei lita jente i hjartet

Først og fremst, gratulerer med et kromosomfriskt barn! Jeg skjønner at du ble skuffet, alle de drømmene du hadde om å ha en datter den korte tiden faller i grus. Gi deg selv tid til å sorge over det som ikke ble, og vær snill med deg selv. Du vet at du kommer til å være utrolig glad i gutten din og elske han over alt på jord. Men nå er det lov å kjenne på skuffelsen. Etter hvert kan du begynne å glede deg over den friske gutten og lillebroren som kommer. Tenk det, det er jo alle gutters drøm, å ha ikke én men 2 storebrødre å se opp til :) Det blir bra, bare litt annerledes enn du trodde. Og heldigvis trenger alle barn det samme fra mammaen sin, uansett kjønn: kjærlighet og omsorg, og massevis av det!

Huff jeg forstår skuffelsen din.. Jeg har også 2 gutter, og tok morkakeprøve nå i mai.. Han sa også at det ble jente men kunne ikke bekrefte det 100% før prøveresultatet var ferdig.. Jeg husker jeg ble veldig irritert på vei hjem for jeg har jo alltid ønsket meg en jente, hva hvis om at det er en gutt da å nå gikk jeg her å gledet meg over at jeg kansje skulle få en jente alikvell....??????

 

Jeg fikk resultatet etter 3-4 dager og det er en frisk liten jente. Jeg hadde nok ikke jublet så mye hadde det blitt gutt nr 3, det er noe med det å få en av ditt eget kjønn.

 

Hadde en sånn følelse på at det var noe alvorlig galt med det derfor tok jeg prøven + at jeg var jo nesten 38 når hun blir født..

 

 

Annonse

Joda, jeg skjønner også skuffelsen, men må likevel få minne litt om perspektivene her. DU HAR ET FRISKT BARN I MAGEN!!! DU ER SÅ HELDIG AT DET GÅR BRA!!

Jeg ser like gammel som deg og har ett barn fra før (og det er jeg glad for, mange har ingen.) Var gravid på nytt for snart to år siden og måtte avbryte svangerskapet etter 12 uker fordi den lille hadde alvorlig kromosomfeil. Ble gravid igjen et halvt års tid etter, men det svangerskpet endte med MA. Siden det har jeg ikke blitt gravid. Håper fortsatt, men er så lei hele prosessen at jeg snart ikke orker mer og lurer på om jeg må innstille meg på at vi ikke får flere og at vår lille for blir enebarn.

 

Det er tøft. Du har allerede to, og så får du enda en som er frisk! Heldige deg! Siden jeg også ble lett gravid før, er jeg temmelig sikker på at mine problemer skyldes alderen. Og mange her inne opplever lignende når de har tippet 40, selv om det også går bra med mange.

 

Du er heldig. Skulle så gjerne vært i dine sko. Og med litt mindre flaks kunne du godt vært i mine.

Til anonym 11:34 14.10.2010:

 

Tror du på noen måte at innlegget ditt vil hjelpe HI med sin sorg over å ikke få ei JENTE? Tror du virkelig at hun ikke klarer å sette tingene i perspektiv? Kanskje hun ikke ønsker et barn til, men ei jente? I din verden er det sikkert absurd, men i min verden er det helt legitimt og naturlig... Aksepter at ikke alle er som deg og har din moral og sitt heller på din høye hest og tro at du er mye bedre

Til anonym 09:41:

 

Nå synes jeg at du er veldig har mot hun som skrev over deg igjen. Hun sier at hun er svært lei seg over at barnet hennes forblir enebarn og at hun svært gjerne vil ha en frisk gutt slik som HI, men at det ikke går for henne. Det er forsåvidt en fin melding fra hennes side, å minne HI på at til tross for skuffelsen er hun veldig heldig med et friskt barn. Jeg tror ikke hun kommer fra noen høye hest, men fra et sted med dyp sorg over ikke å klare bli gravid igjen. Jeg synes derimot at DU er hard, ikke hun over deg.

 

Jeg tror HI ønsket et barn til, både gutt og jente, men ble bare skuffet fordi det hun trodde var jente ikke var det.

Enig med anonym 22:33. Jeg tror anonym 11:34 bare prøver å sette tingene i perspektiv for Hl. Føler ikke at hun er moraliserende og hard mot Hl, og det tror jeg ikke heller ikke var meningen med innlegget. Jeg tor også som hun over skriver at Hl ble skuffet fordi hun først fikk beskjed om at det var jente og dette er noe hun ønsket seg veldig sterkt. Og da er det selvfølgelig helt greit å bli skuffet med en gang, men at hun etter litt tid gleder seg over å få et friskt barn til.

Ser debatten går om hvem som er på sin høye hest osv. Jeg mener dere bør sette ting littegrann i perspektiv. Det er ikke alle som kommer hjem fra undersøkelse med svar om at barnet er friskt. Da må det være lov å si ifra at man føler seg støtt over at andre er skuffet over kjønnet, når de tross alt har fått bekjed om at det ikke er noe i veien med barnet.

Barna våre har vi bare til låns, og vi har aldri noen garanti for deres liv og helse. Når som helst kan hvem som helst av oss rammes av sykdom, død eller skade, dere med friske barn kan plutselig bli "en av oss andre".

Man kan godt være skuffet over barnets kjønn, dersom man var forespeilet et annet kjønn, men det var vel ikke kjønnet dere tok disse prøvene for å finne ut av?

Dersom noen ønsker å få litt perspektiv på dette, kan dere kikke på hjemmesiden min http://www.evykristine.com

Vi skulle også bare forsikre oss om at barnet vårt var friskt.....

 

Har ei kjensle av at eg "kjenner" deg.

 

Eg vert også oppgitt over at folk heng seg opp i kjønn når dei har eit friskt lite barn i magen. Det er vel rett og slett slik at ein ikkje heilt klarer å sette seg inn i situasjonen å få beskjed om at barnet ikkje er frisk før ein står i det. DEN følelsen er noko heilt anna, ikkje berre skuffelse, men ei stor sorg. Når du heller ikkje vert gravid igjen etterpå må det vere veldig vondt. Det er mange som nok ikkje forstår kor heldige dei er. Det ein har av erfaringar og opplevingar set sjølvsagt preg på korleis ein tenker. Synes det må vere lov å gi folk ein vekkar eg!

 

Viss du er den eg trur så tenker eg på deg og håper!

 

Klem fra meg som du nok forstår kven er...

Annonse

Du "kjenner" meg nok, ja :-)

Ja, jeg synes at det må være lov å minne folk på hvor heldige de er. Det er absolutt ingen selvfølge å få et friskt barn. Jeg synes denne debatten ikke vinst viser at det egentlig er ganske dumt at man kan få greie på kjønnet på et tidlig tidspunkt.

Vel, jeg ser det har kommet mange innlegg hvor dere både tenker og svarer for HI...

 

Og til SFB: noen tar faktisk kun disse testene i utlandet med kjønn som hovedmål nettopp for å ta abort tidlig om det er feil kjønn. PS: Jeg TROR IKKE HI er en av dem, men svarer dere som har bestemte meninger i ene eller andre retningen..

 

Jeg er en av dem som aldri kom over skuffelsen over at barn nr 2 ble en gutt uten at jeg elsker ham mindre av den grunn. Jeg er også en av dem som har fått beskjed om at jeg bar et kromosomsykt barn og det var veldig tøft. Hva som var tøffest kan jeg ikke svare på, for MEG var begge deler like ille, så ikke bestem hvilke meninger og holdninger jeg og andre som blir skuffet over kjønn skal ha. Jeg har tingene i perspektiv, selv om det ikke er "deres riktige perskeptiv"...

Er det verkeleg sant!?

 

Det er sjølvsagt lov å føle det ein føler, det er jo ingenting ein kan gjere med det, men eg må innrømme at eg er temmeleg sjokkert over at skuffelsen og sorgen over å få ein son er like stor som det å få vite at barnet i magen har kromosomfeil! No fekk eg vondt i magen altså! Det er da ingen sjukdom å ha eit spesielt kjønn....

Eg forstår at ein kan bli skuffa ei lita stund når ein ønsker seg eit spesielt kjønn, men dette vart faktisk litt tøft for meg å lese... Sjølvsagt kan ikkje nokon bestemme kva andre skal føle, men synes likevel denne var hard å svelge.

At man tar abort fordi barnet har "feil" kjønn, er ikke noe NOEN skal ha forståelse eller aksept for. Et slikt verdisyn - eller mangel på sådan - er ikke annet enn skremmende i vårt samfunn. Dette uavhengig av religion/livssyn.

Dersom du syntes det var like ille å få påvist kromosomfeil hos barnet i magen som det var å få vite at det var en gutt istedenfor jente, kan jeg virkelig ikke annet enn å undres over ditt syn på menneskeverdet, livet, og det å være takknemlig for at en får friske barn. Man kan bli skuffet over at en ikke fikk et bestemt kjønn, men ta det bort av den grunn? Bli like lei seg som hvis man fikk vite at barnet var sykt?

(Dette var svar til "anonym - 17:59 19.10.2010)

Jeg forventer ikke forståelse, men som ventet så kan ikke andre som ikke har vært i mitt sted forstå meg... Det er ikke en mening jeg har, men en FØLELSE, og det er leit å se at andre skal bli sjokkert fordi en har ulike følelser... Hvorfor er et kromosomfriskt barn så mye mindre verdt i deres øyne da? Det er jo det dere egentlig sier ettersom en bare kan glede seg om barnet er friskt...

Herregud, du har virkelig ikke skjønt stort av livets realiteter. Et kromosomsykt barn er SYKT, rett og slett, noen ganger, og egentlig ikke så sjelden, så sykt at det dør under svangerskapet eller som liten. Noen kan selvfølgelig leve et godt liv med en kromosomfeil, men mange lever med store lidelser.

 

Så - om han eller hun får leve er han eller hun selvsagt like mye verdt som alle andre, men man skal ikke på noen måte legge skjul på at det kan by på store utfordringer - utvikligsmessig, sosialt.

 

 

Og et kromosomfriskt barn er ofte friskt, rett og slett, men den ene eller andre formen for tiss. Ser du forskjellen??

 

Enig med anonym 10:40 21.10.2010.

Det er vel ingen er som har skrevet at et barn med kromosonfeil er mindre verdt enn andre barn, men det er jo en realitet at mange av dem ikke overlever svangerskapet en gang og dør raskt etter fødsel. selvfølgelig er det mange av dem som også lever et godt liv, og de er selvfølgelig verdt like mye som friske barn. Men jeg tror vel alle ønsker at de har et friskt barn i magen. Det jeg reagerer på er at du tydeligvis syns at jenter er mer verdt enn gutter og sammenligner dette med sjokket over å bære på et barn med kromosonfeil.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...