Vet ikke lenger om jeg skal fortsette forholdet....

[Anonym bruker]

Kjæresten har røyket hasj i ti år(såvidt han sier selv, jeg har ikke kjent han så lenge), og mener at han vil forandre seg om han slutter...Ikke nok med det, men, når han ikke får røyket fordi han er hos meg eller datteren min er hos han sammen med meg, drikker han i stedet...Og nå i helgen, når han var hos oss, ble whiskyflaska(som jeg har hatt i kjøleskapet siden før jeg ble gravid) tom på fredag, han fikk ikke kjøpt noe nytt på lørdag(han var blakk, og turte vel ikke spørre om å låne penger av meg til akkurat det) og måtte gå lørdagen uten alkohol eller hasj, og på søndag benyttet han første mulighet til å få dratt(enda han hadde tilbud om skyss av moren min senere på dagen).

Er jeg veldig paranoid og skeptisk når jeg da begynner å lure på om han rett og slett MÅ ruse seg på noe? Jeg begynner å tro at han ikke klarer å sovne på kvelden uten å ha fått en eller annen type rus...Han sovnet jo på lørdag, men når han da får såå dårlig tid på søndag, og jeg vet at han har tilgang til hasj hos seg selv, klarer jeg ikke å la vær å tenke på det...

 

Jeg vil ikke være i et forhold med en som MÅ ruse seg for å takle livet...Så det som er vanskelig nå, er hvordan jeg skal tørre å spørre han rett ut om dette, siden han i tillegg har et temperament som absolutt ikke er trivelig...Ikke lett dette....Vi skal tross alt ha et barn sammen...

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har skrevet mye om dette her inne, har slitt med dette selv. Jeg vil bare si at du har helt rett i dine antakelser. Klart han MÅ ut for å få ruset seg, noe som er ganske alvorlig i seg selv. Han kommer ikke til å slutte uten at det skjer noe drastisk heller, dessverre. Du må iallefall snakke med han om dette og jeg kan bare forberede deg på at du sikkert må snakke med han MANGE tusen ganger, spesielt siden de glemmer så fort og stenger av for mye når de ruser seg. Humøret tyder jo på at han røyker en god del og muligens pot / marihuana... Da min samboer røkte dette var han så sint og sur... :S

 

Involver gjerne noen du stoler på, jeg har stor støtte i venner og familie. De vet om dette, men han vet ikke at de vet... hvis du skjønner Men de står klar og backer meg opp om det skulle skli ut igjen...

[Anonym bruker]

Takk for svar

Men, jeg kommer ikke til å prøve å snakke med han tusen ganger om dette, siden han har visst siden før vi ble et par hva jeg mener, og burde respektere bare det...Prøvde å snakke med eksen mange ganger, men det nyttet aldri, så jeg kommer ikke til å bruke flere år av livet mitt på en som ikke slutter uansett..Denne gangen er det kroken på døra om han ikke slutter! Sitter også nå, etter i går, og lurer på HVOR mye høyere han setter hasjen enn meg. Jeg skulle egentlig dit i går, og vi har ikke sett hverandre siden søndag, ikke vært alene uten barn på to uker, og bare fordi jeg var skeptisk til å være borte fra hamsteren helt fra i går til søndag, begynte han å krangle med meg og planlegge "andre ting" som han så pent kaller det...Endte med at jeg ikke dro, og jeg har kommet til et punkt hvor det ikke plager meg å ikke se han engang Tror det er over, med mindre han virkelig skjerper seg og får meg på andre tanker igjen...

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt at du ikke orker... Men hvis han skal ha familie, så kan han ikke fortsette. Dette sliter min mann litt med å fatte... Man kan ikke kombinere hasj og et hektisk familieliv. Jeg har gitt han mange sjanser til å forstå, og han har brukt de alle nå og har nå sin siste sjanse. Det er viktig for oss å sette en grense eller en tidsfrist slik at vi ikke blir gal. Er det ikke blitt bedre innen da og da eller de misbruker sjansen sin, da er det over. Ingenting å tenke over engang.

 

Det er altfor tungt å bli sviktet og satt på andreplass. Da er det bedre å bruke sin energi på seg selv og barna.

[Anonym bruker]

Tok en prat med han nå i natt, og det går mer og mer opp for meg at han har ingen planer om å slutte Han sier at han kan kutte ut et par mnd før termin, slik at han er nykter under fødselen. Men han sidestiller hasj med alkohol, og mener at om man skaffer seg barnevakt for å gå ut og drikke, må man også kunne gjøre det for å få seg en blås hos kompiser...Han tar så lett på min mening, og satt i natt og sammenlignet sin "tro" på hasjen med min religion(Ikke at jeg er no fanatisk, men han sa at den troen han har på hasj er det samme som å være katolikk eller kristen og tro på det..Det er jo bare for dumt?!?! Det er vel ingen som har hasj som en religion, eller er det det?

Jeg må nok bare droppe han, men får meg ikke til å si det rett ut til han at da velger jeg for ham

Vi skal på familievernkontoret denne uka, og da må jeg nok få det frem på en eller annen måte....Men, det er så vondt, at hasjen nå skal være skyld i at babyen ikke får noen pappa, akkurat som hasjen er grunnen til at jeg ikke lenger er sammen med faren til datteren min...Da sitter jeg med to barn med rusavhengige fedre Og ingen av de har jeg vært forberedt på at det ville bli sånn...

[Anonym bruker]

Huff, det er så trist at det ender slik. Jeg har jo klart å få mannen min til å skjønne at han måtte slutte og det har han gjort ( tror jeg ). Men ettervirkingene er jo der, sløvheten, hukommelsen, tiltaksløsheten osv... Det er tungt. Vi har også to barn og skjønner din fortvilelse over å være alene med de pga hasj. Jeg tenker jo også tilbake på egne valg, hvorfor man ikke droppet de med en gang, før det barn kom inn i bildet. Men man trodde jo ikke at det skulle ende slik. Og ikke minst har man jo elsket de veldig høyt en gang.

 

Mannen din trenger iallefall en oppvekker, og at du velger å fortelle han dette på familievernkontoret tror jeg ikke er så dumt. Da får han jo forklart på en objektiv måte fra terapauten at du gjør det riktige og at ingen klarer å leve et familieliv med en rusmisbruker. Han er jo egoistisk som ikke engang vil prøve å slutte... Han har jo verdens beste grunn til å slutte!

 

 

[Anonym bruker]

Er trist ja....

Men, jeg kan ikke prøve lenger, etter å ha prøvd i flere år med faren til datteren min uten at det nyttet...Da er det bedre å bli ferdig og gå videre før babyen blir født. Blir trist, tøft og stusselig, men, skal nok takle det

Takk for støttende svar

[thomasjojo]

ja, revurder et slikt forhold. både for din egen del, og dattera di.

Det virker unektlig som han har en trang til å ruse seg.

 

mvh meg

[Anonym bruker]

det er ikke noe automatikk i at man er sint og sur om man røyker marihuana/hasj. Ei heller at man MÅ ruse seg fordi man røyker.

Man kan bli sur og sint av mange andre grunner, feks mas og kontrollfrika damer.

 

Jeg er ingen motstander av rusmiddler så lenge man ikke MÅ, dvs har et psykisk eller fysisk behov for å ruse seg for å kunne fungere.

 

å røyke en joint eller ta noen øl er helt normalt, og så lenge man har et avslappet forhold til slik rus, og ikke er avhengig på noen måte, ser jeg ikke noe grunn til å ta på vei, så sant barna er trygge og feks sover.

 

det handler vel mer om egen trygghet og selvtillit, og syn på livet generelt.

 

 

[Anonym bruker]

her synes jeg du er ganske kulturimprealistisk...

 

Jeg forstår logikken hans, dvs retorikken.

 

Alkohol og marihuana er vel ett fett. Bare at marihuana ikke er giftig og dreper. Denne debatten er lang og vanskelig, fordi alkoholen er akseptert i samfunnet, mens mariuhana ikke er det pga introduksjonen skjedde for mye kortere tid siden.

 

At du nevner at hasjen er skyld i at bebyen ikke får noen pappa, er ganske våsete! det sier mer om deg og hvilke fanatiske holdninger du har enn noe om han. Dere må selvsagt MØTES på halv-veien. Selvsagt bør han ta hensyn, til deg og barna, men det gjelder også deg.

 

UANSETT har barnet ditt en far, som sikkert blir en god far, og som har rett og krav på og ikke minst PLIKT til å ta seg av og være en god far, og være sammen med barna sine.

 

Er du avhengig av religionen din? Er han avhengig av å røyke? Røyker han hver dag?? tror du hver dag?

 

Jeg skulle likt å lest et innlegg av han. Hvor han forklarer dette selv. Kanskje du bør sende han en link til vår diskusjon.

 

ps. for ordens skyld kan jeg informere deg om at jeg hverken tror på noen gud (religøs) eller røyker marihuana selv, men er en snusfornuftig pappa, som drikker en øl eller to mer enn to ganger i uka. Både kone og barn har det helt flott, og vi har det kjempefint sammen.

 

;-)

 

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg syns ikke alkohol og marihuana er ett fett. Men, uavhengig av hva jeg synes, så drikker jeg ikke med barn i hus heller. Jeg er veldig nøye på dette, både med alkohol og marihuana, og jeg har tatt krangler med mennesker som synes alkohol og barn går greit. For barn hører ikke sammen med hverken alkohol eller marihuana!

 

Jeg er ikke religiøs, så beklager om jeg har skrevet slik at det virker slik. Men, han sammenlignet hasj med religion, og det synes jeg heller ikke er riktig.

 

Har ikke nevnt det tidligere i debatten, men kan jo også få med at en grunn til at jeg tror han er avhengig uansett hvor mye han nekter, er at han svetter ut sengetøyet om natten om han ikke får tatt seg en blås..Og det med temperament vet jeg ikke noe om, men når han klarer å påstå at han er en rolig og fattet person til tross for at han slo i stykker armlenet på sofaen min for noen år siden fordi jeg ikke trodde på ham når han sa at han overhodet ikke brukte hasj, sier for meg sitt om hvordan temperamentet kan være..

 

Forholdet går uansett til helvete nå, og ja, jeg skylder på hasjen. For var det ikke for den, ville vi aldri hatt de diskusjonene vi har hatt, og alt ville vært flott mellom oss