Dere som har hat MA

[Anonym bruker]

jeg har noen spørsmål som jeg lurer på om dere kan svare på??

 

1. Hvilken symptomer hadde dere under graviditeten som endte i MA?? Og for dere som også har hatt graviditeter som endte bra, hvordan var symptomene da kontra da dere mistet??

 

2. Hva var det somgjorde at dere fant ut at dere hadde en MA?

 

3. Hadde dere blødninger? hvordan såg de ut??

 

4. Hadde dere stikkninger i livmoren etter at barnet var dødt?? feks. dersom det viste seg at barnet døde i uke 6, hadde dere stikkninger fra da og frem til dere fant det ut?

 

 

Ellers vil jeg kondulere dere alle. Å miste er utrolig vondt. Jeg har selv hatt to SA. Er gravid igjen nå, og lurer litt på dette ang. MA

[prøverigjen:)]

skjønner ikkeno av disse symptomene som er så forskjellig fra graviditet til graviditet! hadde en MA, BO i juli, oppdaget på ul i uke6 og 7. gravid på nytt så på ul i uke 7 et hjerte som banket og alt i orden...er i uke 8nå. Ramser bare opp alt selv, om jeg ikke tror det har noe å relevans! Hadde en sånn tråd som denne selv endten på 1.trimester eller mai klubben, se der for flere skrev der.

 

1.

graviditet som endte i MA: kjempevonde bryster og smertefulle brystvorter, har ikke det nå på samme måte, litt vondt. ikke noe spes stikninger/murringer når jeg hadde MA, hatt endel av det nå spes i uke 5,6. Litt kvalm denne gangen, var ikke det med MA. Kviseutbrudd denne gangen. Mye mareritt når jeg hadde MA, har ikke hatt det nå. Trøttheten har vært er helt lik. Mer hormonell denne gangen. Litt mer hvit utflod sist, har litt av det nå, men ikke så mye. Var veldig tung i "livmoren" ved MA, akkurat som den presset ned, har ikke hatt det nå.

 

2.

Tidlig ul uke 6 og 7.

 

3.

Hadde bare noe rosa utflod en gang. Så vet ikke hvor det blodet evt.hadde kommet fra, var veldig lite.

 

4.

legen mente at den var gått til grunne i uke 5. hadde ingen symptomer på at noe var galt i uke 5. Ingen stikninger. Bare en tung føelse i livmoren som beskrevet ovenfor.

 

Ja å miste er utrolig vondt!!!! Masse lykke til til oss denne gangen!!!!

klemklem

[gulda]

Oppsummert: ganske likt. Blødde ikke med gutten min. Blødde da jeg mistet, og blør nå. Denne gangen er alt bra. Blødningene gjorde at jeg fikk ul, som viste et foster som hade vært dødt i en uke ca. Så jeg kunne ønske jeg kunne si konkrete forskjeller, men det var det desverre ikke. Første svangerskap var det aldri noe som virket farlig. De to siste er like, bortsett fra at nå lever babyen..

 

Håper virkelig det går bra for deg nå! Lykke til!

[Picea abies]

1&2. Hvilken symptomer hadde dere under graviditeten som endte i MA?? Og for dere som også har hatt graviditeter som endte bra, hvordan var symptomene da kontra da dere mistet??

-jeg hadde hele tiden hatt tydlige svangerskapssymptomer; veldig ømmebryster og VELDIG sliten, rundt uke 5 begynte kvalmen å gjøre seg gjeldene.. ikke mye, men nok til at det var plagsomt. I uke 6 ble jeg plutselig veldig dårlig, med kvalm, verkende kropp og feber. Rundt uke 7-8 begynte symptomene og avta og det som gjorde meg mest bekymret var at brystene sluttet helt å være ømme. Jeg leste jo opp og ned om at dette ikke var uvanlig med frykten for at noe var galt var allerede sådd.

Dermed kom blødningene.

 

 

3. Hadde dere blødninger? hvordan såg de ut??

-Blødningene var små, så små at jeg ikke trengte noe annet enn truseinnlegg. I begynnelsen var det kun på papiret etter dobesøk.

Dermed økte det det ørlite og det var klart rødt blod.

I uke 9 fikk eg komme til legen som tok en GU og syntes livmoren kjentes mindre ut enn den burde være i uke 9 og da ble jeg nesten sikker på MA. Selv om legen sa at alt var helt sikker 100% bra, dro jeg dagen etter til legevakten, fikk UL der de fant en liten klump i uke 6.

 

 

4. Hadde dere stikkninger i livmoren etter at barnet var dødt?? feks. dersom det viste seg at barnet døde i uke 6, hadde dere stikkninger fra da og frem til dere fant det ut?

Mitt krapyl døde i uke 6, blødningene og magevondten kom i uke 8-9.

Etter UL, begynte krampene i livmoren. Kroppen forsøkt å støte ut fosteret med jevne drag ned mot åpingen, de var skikkelige vonde. Jeg greide ikke å ta stilling til utskraping der og da, så derfor ble jeg hjemme hele helga med den lille døde tassen i magen. Kroppen min jobbet hardt og blødningene ble kraftigere. Men da jeg kom inn på sykehuset på tirsdagen hadde den ikke greid å ordne opp, og utskrapning ble utveien.

 

Stikkninger blir litt feil for meg hvertfall. Det hadde jeg mye da barnet var friskt. Men jeg tror nok smertene som kommer i form av MA utarter seg annerledes. Jeg har tidligere beskrevet en slags "hul, brennende følelse" i begynnelsen, dermed seige lange kramper når kroppen prøver å kvitte seg med det.

 

Lykke til, UL er alltid best. Ikke for mye lesing her inne!

 

P

[Vårbarnet med to små]

Kan ikke gi deg noen svar, men jeg kan fortelle hvordan jeg opplevde MA i sommer.

 

1. Symptomene mine var helt som de skulle. Brystene vokste, de var ømme, ble mørkere. Jeg var ekstremt trøtt. Og kvalm, kvalm hele dagen. Plutselig en dag i slutten av april sluttet kvalmen. Hadde da vært kvalm i et par tre uker. Var vel rundt uke 7-8 da. Symptomene på graviditet fortsatte, og to uker senere begynte jeg å spotte. Var hos legen, på den første rutinekontrollen. Blodtrykk, og alt annet var bra. Begynte å blø litt. Trengte ikke annet enn truseinnlegg. Fortalte dette til jordmor, men fikk beskjed om at det var vanlig. Var hos jordmor da jeg skulle vært i uke 14. Ho kjente på livmoren og syns den virket helt fin, og lyttet etter fosterlyd. Men hørte ikke noe. Dette var også helt normalt.

 

2. Jeg visste det innerst inne. Jeg så på magen min at den gikk fortsatt innover når jeg lå på magen. Selv om jeg skulle vært i uke 18 så var magen fortsatt helt flat. Og blødningene forsterket disse mistankene. Men det var ikke før ultralyden jeg fikk vite det på ordentlig. Fikk hele tiden beskjed fra helsepersonell at det var normalt å blø, men fosteret døde nok den dagen jeg sluttet å være kvalm. I uke 7-8.

 

3. Jeg hadde som sagt blødninger. Disse var til å begynne med bare brunlige, akkurat som spotting. Men etterhvert ble det friskere blod. Og etterhvert som ukene gikk så ble blodet mer og mer "grumsete". Og jeg følte at det ble på en måte surt der nede. Det var ikke friskt blod, det var rødt, men ikke nytt. Det var på en måte litt råtnende... Kanskje ikke så rart ettersom jeg gikk med det døde embryoet i 10 uker før rutineultralyden viste en MA.

 

4. Stikkninger vil jeg ikke kalle det. Jeg vil kalle smertene strekkinger, tak i livmoren liksom. Noen ganger trodde jeg at jeg kjente liv. Men smertene var livmoren som jobbet med å kvitte seg med det. Jeg hadde nok på en måte rier. For smertene var like, men ti ganger vondere da cytotecpillene begynte å fungere for å tømme livmor og gjøre utskrapingen lettere.

 

 

Det har ikke vært moro i ettertid. Jeg sier det går bra med meg til alle som spør. Men jeg føler meg tom. Og jeg fikk en liten knekk da jeg hadde en SA nå forrige uke, men dette kan jeg jo selvfølgelig ikke vise til andre. For det er hemmelig at vi fortsatt prøver. Håpet har jeg ennå.

 

 

Lykke til!

[TONEbabe]

1. Jeg hadde ømme bryster, var trøtt og hadde treg mage. Var aldri kvalm, hverken før eller etter fosteret døde. De ømme brystene avtok gradvis, men magen vokste og jeg hadde treg mage og var trøtt hele veien frem til jeg fikk tablettkuren. Spottet litt hele veien.

 

2. Hadde bestilt tidlig ul for at mannen min skulle få delta litt mer i graviditeten.

 

3. Hadde en bitteliten blødning i uke 5 (fosteret døde i ca uke 7), men dette var mindre enn en teskje, og lyserosa væske. Legen mente det ikke var noe å tenke på.

 

4. Hadde ingen smerter, ingen stikkinger eller noe før etter at aborten ble satt igang med tabletter.

 

Lykke til!