Kjære Nurket og Tøysekoppen!!

[kjærevene]

Hei hei høygravide damer, tenk at nå er det ikke lenge igjen til fødsel, og dere får møte deres små spirer!

 

Jeg har lest mange av innleggene deres her på forumet, og funnet trøst i de mang en kveld når bekymringene mine har blitt altfor store. Jeg ser at dere har på mange måter hatt det slik jeg har det nå, og da føles det såå godt å vite at nå er dere snart i mål.

 

Jeg er en emosjonell selvskader på mange måter, og er akkurat nå veldig bekymret for MA. Ikke SA, for jeg har ikke antydning til blod. Jeg har mistet endel symptomer siste uken, blant annet fått energien tilbake, og kan drikke kaffe uten at den smaker rart. Da blir jeg råbekymret, og tenker det verste. Og leser om ALLE som har opplevd MA, herregud jeg blir egentlig veldig sliten av meg selv.

Er i dag 8+6, så et bankende hjerte i uke 7+2, men likevel bekymret nå. Skal til ny UL mandag, krysser alt jeg har for å få se en vital spire med bankende hjerte.

 

Ja, ja, jeg må bare få syte litt til to som jeg tror har hatt det på mange måter som jeg har det nå.

 

Masse lykke til videre, jeg gleder meg til jeg er dere er nå, for ja, jeg må jo ha tro på at så skjer.

Oppdater gjerne hvordan det går med dere!

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei kjærevene...

 

Her sitter jeg våken midt på natta....sover lite og dårlig av mange grunner...nå mest tett nese...tørr ikke ta otrivin el. og derfor ekstremt lite luft...får helt pustebesvaær...lite luft i utgangspunktet nå...

 

Jeg har bekymret meg for det meste heleveien...men med avvtagende styrke...Akkurat nå er det fødselen som plager.

 

Jeg tror at etter mange forsøk og ca 6 år i div hormontilstander, gjør det noe med kropp og sjel...man blr mer redd og sårbar, og bevisst på hvor skjørt dette er...Etter flere miss hjelper ikke dette akkurat heller...

 

Jeg var ikke slik som jeg er denne gangen første svangerskap...Nurket1 satt etter 2 forsøk og alt var enklere...

 

Hva kan jeg si for å trøste?

Vanskelig...man må bare gjøre det man selv kjenner hjelper...jeg har f.eks. hatt en fantastisk jordmor som har følgt med tett opp...ellers hjalp tiden meg...altså etter 12 uker...etter 18 uker...20....25...og plutselig sitter jeg her med en diiiger kul og et barn som tar spenntak i ribbeina mine!!!

 

Lykke til og håper du finner roen...jeg trøster meg med at vonde tanker må man bare akseptere og jeg har snakket med Nurket2 hele veien og forklart hvorfor jeg har tunge stunder...jeg tror nurket2 forstår :-)

 

Klem til deg!

[★tøysekroppen&prinsene★]

hei kjærevene!!

 

så "kjekt" å lese at innleggene våre har hjulpet deg til tider....det har vært tøffe tak til tider men med en god porsjon humor fra tiden håret ramlet av i spray perioden til berg og dal banen det plutselig ble da vi ble gravide...husker jeg tenkte før jeg ble gravid "bare jeg blir gravid ,skal jeg ikke bekymre meg for noe mer eller klage over noe verdens ting" jaha..? ALDRI vært så bekymret og klaget og bært meg så mye som nettopp da hehe..ironiske greier...

 

er sikkert ikke alene om sånne tanker...jeg kjenner meg godt igjen i tankene og bekymringene dine skal du vite og om de går over kan jeg ikke "love"har sagt til meg selv ila svangerskapet at "bare jeg kommer til 12 uker ja DA skal jeg slappe av" hehe...nei:P og sånn har det fortsatt.." bare alt er bra på ul DA..." nei....sånn er det enda så den tanken har jeg ikke klart å legge helt fra meg slev om den kommer mer større og større mellomrom...og sånn egentlig har vi ingen grunn til bekymring sånn sett...babyene er friske og det er "bare" vi som er overnervøse etter alt en har vært gjennom de siste årene....så tror nok det er heeelt naturlig at tankene våre og dine ikke er helt rasjonelle til tider...bare å spørre om du lurere på noe eller bare vil tømme hodet for dine bekymringer....

 

dette skal gå så bra for deg også skal du se;) nå er jeg fødeklar på mandag og kan fortsatt nesten ikke tro det.....våkner like glad hver morgen når jeg løfter dynen for å se at magen virkelig er der...og jeg overdriver ikke altså...HVER morgen gjør jeg det og koser litt med den overlykkelig for at det hele ikke var en drøm denne natten heller......

 

ønsker deg masse lykke og hell videre kjærevene...god klem fra en medsliter...