Trenger råd ang datter som er fryktelig "mammadalt"

[Gjest Kira06]

Min datter er nå 12,5 mnd, og er blitt så utrolig mammadalt. Jeg trodde det kun var en fase som skulle gå over etter noen uker, men nå har hun vært sånn i over to mnd. Det ble ekstra ille når hun startet i barnehagen, og det var vi klar over at kunne skje.Men nå synes jeg det har gått litt for langt, og lurer på hvordan dere ville reagert hvis dere var i min situasjon.

 

Et eksempel er at hver gang far nærmer seg, så klamrer hun seg fast i meg. Akkurat som om hun er redd for at han skal ta henne bort fra meg. Og i dag morges skulle han gi henne en klem før han dro på jobb, og da gjorde hun alt hun kunne for å vri seg bort. Først når jeg hadde "vist" henne omtrent ti ganger at mamma gir pappa klem også, så gikk det greit. Dette er utrolig sårt for far, fordi det er jo han det går mest utover. Han er en super pappa, som stiller opp for henne hele tiden, men det har jo blitt slik at jeg er den som er mest sammen med henne. Spesielt de ukene han jobber kvelds- og helgevakt. Når vesla er alene med far (og jeg ikke er i huset, eller et sted hun kan se og høre meg), så merker vi ingenting til dette.

Er det noen som har gode råd på hvordan vi bør takle dette? Vil ikke bygge opp under dette, men vil samtidig vise henne at det går greit å være sammen med både mamma og pappa.

 

På forhånd takk for svar:)

[magica og lille tryll ♡]

Du.. dette hørtes VELDIG kjent ut altså. Sånn har vi hatt det også (og har det delvis enda) Trylla hyyylte når hun så pappan sin for hun var redd han skulle ta henne bort fra meg. Når de to var alene, var det null problem. I tillegg så hang hun på meg som en klegg heeele tiden, sutret og klagde og ville bæres, sitte fanget og bare være der jeg var. Jeg kunne ikke tenke på å gå inn på kjøkkenet for å hente noe engang, uten at det ble full krise. Denne fasen varte faktisk i 2-3 mnd. Ekstremt slitsomt, men visstnok ganske vanlig. Leste et sted (husker ikke hvor) at de nå er inne i den verste separasjonsangst perioden.

 

Siden jeg straks har termin med nr to, og hun skal bli storesøster, valgte jeg og trygge henne på at mamma er her, plukke henne opp, gi masse oppmerksomhet, kos og tid. Ja jeg brukte faktisk all min energi på dette og håpte og ba at dette bare var en fase. Det har blitt veldig mye bedre nå (hun er nå 15 mnd), og hun blir nå glad for å se pappan sin igjen. Jeg kan lage middag uten altfor mye grin og hun kan igjen leke for seg selv på gulvet. Det var utrolig deilig å "få tilbake" den blide jenta mi igjen, for var faktisk litt bekymra en periode der.

 

Håper det går seg til for dere også!

Lykke til )

[Gjest Kira06]

Tusen takk for svar:)

Godt å se at det er andre som har vært i denne situasjonen også, og ikke minst godt å se at det går over. Må innrømme at det er litt slitsomt, spesielt fordi jeg prøver å gjøre slik at hverken vesla eller far blir lei seg. Så da får vi bare bite tennene sammen, og tenke at det sikkert går over snart.

 

Husker fra Småtroll 0-1 at du skrev du var gravid, og så utrolig fort tiden har gått. Termin om bare 4 dager..... wow!!!! Krysser fingrene for at du ikke går mye over, og at fødselen går bra. Masse lykke til fra meg:)