Han stikker om jeg beholder

[Axania]

Uplanlagt ble jeg gravid, nå har jeg visst det i noen uker(er nå i 11+2). Magen har slått krøll og tankene går i surr. Jeg vet virkelig ikke om jeg ønsker barn.

Samboer har sagt at han stikker om jeg beholder barnet, han ønsker seg virkelig ikke barn. Selvfølgelig skal jeg få barnebidrag, men jeg blir helt aleine om alt.

 

Timen til abort er bestilt og booket torsdag denne uken.

I morgen kl 22.00 skal jeg om jeg klarer ta pillene som tar livet av vårt barn. Tanken er grusom, men tanken å sette ett barn til verden uten en sikker fremtid er heller ikke ønskelig.

 

Jeg ønsker virkelig ikke å miste han, utrolig nok så elsker jeg han på tross av hans egoisme oppi dette her. Han støtter meg uansett hvilket valg jeg tar men han ønsker ikke å ta del i barnets liv, og jeg ønsker jo at mitt barn skal ha 2 foreldre!

Og når jeg tenker på alt jeg har gått igjennom hittil i livet vil det kanskje være enklere å ta en abort enn å selge hus og hjem, miste kjæresten og sitte igjen som alenemamma.

Tror virkelig ikke at jeg har psyke nok til å ha en hverdag aleine med ett lite barn. Setter det litt på spissen. Er jo selvfølgelig ikke helt aleine, har jo en familie som støtter meg, men hva blir gleden når barnets far ikke er tilstede og huset som jeg skulle bo i til jeg ble gammel må selges.

 

Kan noen her komme med noen visdomsord? Vet utrolig nok ikke ennå om jeg ønsker meg barn. Hvordan skal jeg få tid? Hvordan skal jeg klare meg som alenemamma? Hvordan blir forholdet om jeg tar abort?

 

Håper det er noen som kan komme med noen ord. Føler meg virkelig ensom og forlatt. Ble litt mye stakkars meg her, men i denne situasjonen føler jeg faktisk veldig synd på meg selv og jeg klarer virkelig ikke å se noe positivt eller noen løsning på noe av dette.

[Anonym bruker]

Huff, så fælt. Du burde virkelig ikke ta abort. Praktiske ting ordner seg! Det er helt sikkert - når du bor i Norge blir du ikke sent på gata med et lite barn. Uansett kan det være mest praktisk å bo sammen med familien den første tiden, da man ofte er sliten etter en fødsel.

 

Tenk deg senariet der du har tatt abort. Du vil mest sansynlig føle deg uendelig tom i kroppen og alene i sorgen. En mann har ikke følt en graviditet på kroppen på samme måte som deg. Hver dag du våkner i huset ditt kommer du kanskje til å tenke "Var det verdt å fjerne / drepe barnet mitt for at jeg skal bo her i dette hersens huset?", hver gang kjæresten din stryker deg over ryggen kommer du kanskje til å tenke "Var det verd at barnet mit måtte ofres for at kjæresten min skal være hos meg?". Elsker han meg ikke som mor ? Elsker han meg bare fordi jeg ikke har ansvar for andre mennesker ?

 

Dette kan kanskje være tanker som aldri slår deg, jeg kjenenr jo ikke deg som person - men det var slike tanker som slo meg. Jeg klarte ikke se på kjæresten min etter aborten, og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg ofret det vakkreste i verden for en feiging som truet med å stikke av når ting blir litt vanskelig.

 

Du kan klare dette alene, med støtte fra familien. Håper du gjør det som føles rett for deg ! PS! Jeg er ingen abortmotstander, men jeg mener man må være helt sikker på valget sitt før man evt. tar abort. For meg er det grusomt å tenke på at jeg kunne hatt 1 barn til. Ingen av mine barn kan erstatte det barnet jeg drepte........Jeg unner ingen å gjennomgå det samme, derfor håper jeg så inderlig at du ikke gjør den samme feilen.. Håper du holder meg oppdatert om hvordan det går med deg. Klem

[Anonym bruker]

Tenkte jeg bare skulle komme med en kort og subjektiv kommentar til innlegget ditt.

 

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg tatt abort. Det er ingen lettvin løsning eller et lett valg, men når forholdet til din samboer og deres felles hjem står på spill samt at du finner tanken på en alenemortilværelse ganske håpløs ville jeg valgt abort som beste løsning.

 

I og med at du er gravid nå, vet du at du kan få barn. Det er bedre å planlegge dette sammen med din samboer på et senere tidspunkt når han også føler seg klar for dette, eller om du evt finner en annen mann å få barn med hvis det ikke skulle bli dere i fremtiden allikevel.

 

Som du sier er det beste for begge parter om begge vil og går inn for et sånt valg sammen. Javisst kommer din familie til å støtte deg, men de vil sannsynligvis ikke hjelpe deg hver eneste dag og til alle døgnets tider som da din samboer eventuelt ville kunnet.

 

Dette ble visst ikke så kort allikevel. Ønsker deg lykke til uansett hva du måtte bestemme deg for.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg ? En dag igjen nå..

Håper du beholder barnet dersom du fortsatt er like usikker på valget.

[Anonym bruker]

Kjære deg...

 

Synes virkelig synd på deg der du sitter! Det er ingen lett situasjon du har havnet i. Jeg kan ikke forestille meg noe verre situasjon å komme i som gravid. Nå som hormonene raser i kroppen, er det ikke lett å tenke klart. Jeg føler meg dessuten mer avhengig av kjæresten enn vanlig nå som jeg er gravid, og skjønner at det føles helt umulig å skulle miste ham.

 

Når det er sagt, synes jeg ingen skal ta abort med mindre de er 100 prosent sikker på valget sitt. Det forstår jeg at du ikke er. Jeg trodde selv at jeg var gravid en periode da jeg var 22, og det føltes tungt. Samtidig visste jeg i mitt hjerte at jeg ikke kunne ta bort ungen. Det er intet problem å få barn alene i dagens Norge. Alt det praktiske vil løse seg, selv om det kanskje ikke føles sånn nå. Det er MYE verre å angre på en abort, enn å sørge over en fyr som tok halen mellom beina og stakk. Menn som oppfører seg på den måten er som regel ikke noe å samle på uansett!

 

Selv om du er usikker nå, tenk så fint det blir å få et lite nurk som ligger der og viser deg sin kjærlighet, og er helt avhengig av din kjærlighet... Jeg tror at når det skjer, er alle vanskelige tanker glemt. En annen ting, er at hvis du senere skulle få barn, vil du alltid føle at du har et barn for lite. Hvis for eksempel ungen din sier at hun skulle ønske hun hadde en storebror, er det forferdelig trist å vite innerst inne at hun kunne hatt det hvis det ikke var for den avgjørelsen du tok den gangen.

 

Jeg kjenner mange som har prøvd i årevis å få unge, og som skulle gitt alt de har for å være i din situasjon. Du er utrolig heldig og priviligert som har klart å bli gravid!!! Det er ikke sikkert at du er like heldig når du prøver senere i livet. Og gjett hvem som vil angre da...

 

Jeg anbefaler deg å snakke med Amathea-alternativ til abort i Norge. Kanskje de kan hjelpe deg å sortere noen tanker... De har åpent til 20 i kveld, og har telefonnummer 815 32 005.

 

Lykke til!

[Axania]

Tusen takk for svar alle sammen, kl 22.00 i kveld er det meningen at jeg skal ta pillene som dreper vårt barn.

Dette er første og siste sjangse til å få barn med han. Timen til vasektomi er bestilt.

 

Føler meg litt hjelpesløs da jeg elsker han over alt på jord, og det høres jo nesten litt hjernevasket ut. Men det er jo fakta. Jeg vet jo ikke hvordan forholdet vil bli etter aborten, men han støtter meg fullt ut gjennom alt dette. Og som han også har sagt at om jeg ønsker å beholde barnet så blir han ikke sur. Han skal betale barnebidrag og slikt, men han ønsker ikke å ha noe med barnet å gjøre. Hvordan kan noen si noe slikt?????

 

Har snakket med amathea, men fremdeles er jeg like forvirra. Skulle ønske det var en enkel utvei!

 

Andre i min situasjon ville vært henrykt som Anonym skriver her. Men andre jenter sitter ikke å vipper på en knivsegg mellom å beholde ett barn og bli sittende som alene mamma, gå på boligjakt og etablere livet sitt på nytt eller å fortsette ett så langt godt liv i stort hus, og kunne dyrke hobby med kjæresten. Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden på begge disse mulighetene og velge derfra.

 

Skulle ønske jeg slapp å ta dette valget. Virkelig! Men tusen takk for svar. Jeg skal tenke og grubble frem til kl 22. da håper jeg at jeg har klart å få orden på tankene og at det mirakuløst skal komme over meg hva jeg vil gjøre.

[Anonym bruker]

Stakkars deg. Dette virker kanskje veldig fjernt når du står mitt oppi det, men jeg er veldig sikker på at kjæresten din helt sikkert kommer til å endre mening ang. barnet senere i svangerskapet. Han kommer garantert til å ville ha kontakt med barnet når han har sett hjertet slå på ultralyd, eller sett de små hendene vinke til han på ordinær UL, for ikke å snakke om når han evt. får holde barnet rett etter fødsel. Det er vel ingen normalt oppegående mennesker som klarer å avvise sitt eget barn ? Dette virker som en tom trusel han kommer med, da han helst vil at du skal ta abort. Du er veldig heldig som har sjangsen til å få barn - og for meg virker det ikke som abort er den riktige løsningen for deg nå.

 

Du bør absolutt ikke ta denne tabeletten i dag...Du viker alt for usikker til å ta et så drastisk valg som en abort jo er. Tar du tabeletten er det for sent, og det er et valg du ALDRI kan gjøre om på.

 

Hvor langt er du på vei ? Du må virkelig være helt sikker før du tar evt. tar tabeletten.. Kan det vente noen dager eller uker ?

 

Jeg er en ung mamma med mange hobbyer, og mitt barn hindrer meg ikke i å dyrke disse hobbyene. Er du sikker på at dine interesser ikke kan kombineres med barn? En veninne av meg tok abort, da hun ikke var klar for å legge festing på hylla. Nå klarer hun aldri å feste lenger - hver gang hun tar seg en fest tenker hun at det var forferdelig galt av henne å drepe barnet for at hun skal kunne ta en shot og danse.

 

Det er klart at ting krever litt mer planlegging med barn, men det er så absolutt mulig.

[Anonym bruker]

Jeg tror du kommer til å føle en enorm lettelse dersom du lar klokken passere 22 uten å gjøre en verdens ting. Kjæresten din vil muligens være litt vrang de første ukene, men så vil du omsider møte en stolt kommende pappa som er uendelig glad for at du var så "sta" da det stod på som værst;-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Har du lyst til å sette opp en FOR og MOT liste ? Så kan vi her inne hjelpe deg å se på de ulike sidene.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg ? :/

[Anonym bruker]

Ærlig talt! Hvor godtroende og naive går det an å bli? Gud bedre meg for en fantasiverden dere fehuer lever i! Ikke alle mannfolk våkner opp en dag i løpet av svangerskapet eller etter for den saks skyld og plutselig innser at jo - dette er virkelig en velsignelse. Fremover blir alt bare rosenrødt og planlegging og omstilling blir overhodet ikke noe problem. For ikke å snakke om økonomien, nei den kommer jo til å bli helt uberørt. Og hvis man blir alenemor får man jo en flott fremtid med 12000 kr per måned i hele tre år fremover. Deres verden kommer til å bli snudd på hodet! Ta hensyn til hva mannen din ønsker og tenk på fremtiden din. Unger kan dere få siden. Og husk prevensjon heretter!

[Anonym bruker]

Syns du skal droppe mannen, er jo galskap å true en man elsker slik han gjør!!! Du kan være sikker på at han ikke tenker på dine følelser og din situasjon når han oppfører seg slik!! Han er umoden og er kjempe usikker, kanskje han ikke er klar..... Ikke la han få siste ordet i avgjørelsen din og ikke la han påvirke deg til å ta abort (abort er å drepe et liv!!) - da har han vunnet over følelsene dine... Og hvordan skal du leve videre med en fyr som han etterpå - som driter i deg og ikke tar hensyn til deg og dine meninger? Han sine meninger forblir han sine, men de trenger ikke du å være enig i! Våg å tørre, kjemp imot, vær sterk!!! Ikke gjør noe du sterk vil angre på, hvis du elsker barnet ditt så gi det beste du kan av deg selv: Kjærlighet, nærhet, varme, trygghet og lek, når du ser hvor nydelig ditt barn er, tenker du overhodet ikke på noe så grusomt som abort. Tror du ville blitt en super mamma. Mammaer er masse nok for babyen din. Og det er jo BARE du som bestemmer hvem du vil andre skal delta i deres liv:) Prøv å lukke ørene til de som bare sårer deg, bl.a typen din.... Han er ikke bra for deg. Tenk litt over hva det er med denne fyren som gjør deg så glad/forelsket... Er han verdt DEG? Vil du klare å planlegge en fremtid med han - inkludert barn. Helt seriøst, hvorfor satse på han når han ikke tørr vise ansvar?

Tror det blir vanskelig å være kjæreste med han etterpå og tenk på alle de ubesvarte spm du sitter med, og det eneste han sier er å ta abort? Forholdet vil bli tynnslitt om dere ikke snakker skikkelig ut SAMMEN.

Det er jo deres fremtid det er snakk om. Dine følelser. Om han virkelig er glad i deg og elsker deg skal man ikke være i tvil på den kjærlighten dere har for hverandre... Da er det heller forholdet deres han tviler på......

 

Bli heller mamma du, det er nok det riktigste:)

Når han ser babyen (og det vil han vel) kan han jo endre mening, snu om:) Om du vil redde forholdet kan det være verdt å tenke positivt.

Deres baby vil knytte dere sterkere sammen og utvikle et bånd mellom dere i minst 18 år:)

Det er verdt å leve for:)))

 

[Anonym bruker]

Som alenemor får du MINIMUM 20 000 i mnd i støtte første året. Satt på amathea med dette regnestykket på tirsdag da jeg skal bli alenemor selv. Du får også støtte til utdanning om du ikke har dette. Etter første året får du også rett på kontantstøtte. Har krav på 2 års ulønnet permisjon også og da rett på de fleste/alle stønader. Det er faktisk en utrolig mulighet! Jeg skal selv bruke denne tiden godt på videreutdanning... Tjener selv 400 000 i året, men det lønner seg faktisk å ikke jobbe de første 3 årene. Du kan kanskje klare huset alene??

Ring amathea og snakk med de! De kan hjelpe deg å sortere tankene.

Du har forøvrig ingen garanti for at forholdet varer, selv om du tar abort. Hva hvis det blir slutt om 6 mnd?? Er det verdt å miste barnet ditt da??

Jeg hadde også store problemer med å bestemme meg, men det var en befrielse å ha tatt avgjørelsen om å beholde. Har ikke angret en dag, og nå gleder jeg meg til vesla kommer i desember.

Kjærester kommer og går, men et barn er evig kjærlighet...

 

Håper du finner ut av det og aldri kommer til å angre på valget du tar uansett hva det blir!

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg ? Håper du har tatt et valg du kan leve godt med

[Axania]

Nå er det hele over, valget er tatt og unnagjort. Føler meg utrolig nok litt lettet. Og foreløpig er jeg fornøyd med mitt valg.

 

Det ble ikke noe barn på oss denne gangen, selv om barnet trosset p piller og alt. Så ble det ingen mini mc gyver denne gangen.

 

Jeg hadde ikke hatt psyke nok eller økonomi til å sitte med ett lite barn. Etter å ha gått gravid i nesten 12 uker og visst det i 6 har jeg ikke kunnet klare å se for meg megselv som alenemor.

Som mange av dere skriver så hadde det selvfølgelig vært hyggelig om han hadde ombestemt seg, men siden før vi ble sammen har han sagt at han ikke vil ha barn.

 

Vi har valgt å fryse ned for å ikke miste sjangsen om vi skulle ønske en liten krabat om noen år. Så se opp, om noen år kanskje jeg skriver her inne igjen om at jeg har fått en liten knert, eller kanskje jeg aldri vil få. Foreløpig føler jeg at dette valget var riktig, og når pilla var tatt skjønnte jeg på hele kroppen at dette var riktig for meg i MIN situasjon.

I tillegg hadde jeg en veldig fin opplevelse på sykehuset i dag når de tok utskrapning, jeg ble dullet opp i skyene og passet veldig godt på, 1 time og 40 min etter jeg gikk inn døra, så var jeg "ferdig" og kunne dra hjem lettet.

 

Tusen takk for alle kommentarer fra dere jenter, dere har virkelig fått meg til å tenke og gruble. Jeg er evig takknemmelig for at jeg la inn ett inlegg her og at dere ville gi meg deres synspunkter. :-)

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med et godt valg. Fornuften og realiteten lenge leve!

[Anonym bruker]

Ikke noe fornuft å la seg mer eller mindre tvinge til abort.

Og langt fra sikkert at du blir gravid igjen.

Går det ann å elske en mann så høyt at ens eget fremtidig barn må lide?

 

Så nå kan dere kose dere sammen som ingenting har skjedd?

[Anonym bruker]

Du anonym 23:29 burde vært skutt på åpen gate! Jævla abortmotstander som IKKE har NOE å gjøre her inne! Kom deg vekk ditt NEK!

 

Til HI: så bra at du har tatt et valg, og at du er lettet. Jeg har aldri angret på min abort så det er mulig å ta abort uten å angre.

[Anonym bruker]

Nei, for du er kald, får jeg inntrykk av!!

Du kunne vel "gledelig" ha tatt både 1,3,3 og 5 aborter uten å føle anelse snev av dårlig samvittighet.

Hvordan er det mulig å ikke angre??!

Har du barn nå i det hele tatt?

Betyr det at du elsker dine barn mer enn det du valgte å ta vekk?Hmmm

Jeg skjønner ikke at det er mulig.... Velge bort barnet sitt uten å angre??

Kaller du andre for et nek? Hva er du da, perfekt?? Opphøyer deg selv ved å rakke ned på andre?

 

Bare fordi om noen ikke liker abort trenger det overhodet ikke bety at man er abortmotstander. For de som IKKE liker dette, er utrolig glad i barn og ønsker å hjelpe!!! Barnekjær er heller det rette ordet takk. Ikke fint å kalle noen for abortmotstander, er jo ikke vår avgjørelse uansett hva som blir det endelig valget.

Alle har fri vilje....... vi er bare her for å hjelpe. Er det ikke derfor det heter for debattforum?

Hvis dere ikke ville hatt hjelp fra oss her inne, ikke skriv innlegg heller. Jeg er ihvertfall ingen abortmotstander, har aldri tatt abort og kommer nok aldri til å gjøre det heller.

Er sterk nok og finner andre mulige løsninger, er jo ikke abortmotstander av den grunn.

Det teiteste jeg har hørt :-)

 

Jeg tror de fleste foreldre ønsker kun alt det beste for sine barn. Hvis man derimot er imot barn bør man ikke ha sex (eller partner for den saks skyld) i det hele tatt.

Man kan ikke spå på forskudd når en befruktning skjer. Det skjer bare - og da må man jo ta konsekvensene selv for dette.

 

 

 

[Anonym bruker]

Så enig med deg.

Skjønner ikke hvordan en kan kose seg med mannen og livet når barnet ikke fikk livets rett.

Og en må ikke beholde barnet en føder.

[Anonym bruker]

Når du bruker uttrykk som "pillene som tar livet av vårt barn" og "pillene som dreper..." så er det veldig klart at abort ikke er noe for deg, at det ikke er ditt valg som det burde vært.

 

Det bare ødelegger for alle kvinners og jenters mulighet til lovlig abort når den ene eller den andre kvinne tar abort når hun ikke vil det selv, og så angrer og blir abortmotstander eller bli brukt som argument for at abort skal forbys for alle.

 

 

[Anonym bruker]

Håpe virkelig du holder deg unna denne mannen! Har nettop opplevd det samme selv, kjæresten stakk når jeg ikke ville ta abort. Han brukte uke etter uke på å "smiske" med meg, lure meg inn i hans fremtidsvisjoner om at alt skulle bli så fantastisk bra om vi bare tok bort barnet. Vi skulle gifte oss, skulle reise jorden rundt, og få ett nytt barn om 3-4 år. Jeg lot meg ikke lure av han, og sto i mot. Hadde uansett ikke ville levd sammen med en mann som ikke kunne støtte meg i både motgang og medgang! Tror du vet med deg selv om abort er riktig for deg. Ikke la deg påvirke av han i alle fall, han er egoistisk og umoden. Jeg vet livet ikke blir enkelt, det blir fullt av våkenetter, ensomhet og frustrasjon, men livet som vokser inni meg holder gløden i meg. Han er IKKE VERDT DET!