Min superfruktbare bestevenninne er gravid igjen ;-S Litt langt..

[håpefull *er mamma*]

Hun vet hva vi gjennomgår.

 

De har et barn på 3 år. Hun ble den gangen gravid en mnd etter at hun sluttet m p-pille. Hun fortalte meg for en tid siden at hun hadde tatt ut spiralen. Hun hadde da faktisk holdt igjen litt pga den situasjonen vi er i.

I går fortalte hun meg at hun er gravid igjen. 8 uker på vei. Dvs at hun nå nok har blitt gravid en mnd etter at hun tok ut spiralen. Hun har kviet seg for å si dette til meg, da hun synes det er svært vanskelig. Jeg har mistenkt at hun er gravid, men har ikke villet spørre. Vet ikke helt hvorfor. Har merket at hun har distansert seg noe i det siste.

 

Jeg har i utgangspunktet hatt det bra i det siste, og sa det til henne. Gratulerte, og sa det er hyggelig, noe det jo er. Innrømte min misunnelse med et lite smil om munnen, men ikke min sårhet. Har følt meg litt på gråten av og til etter at hun fortalte det.

 

Den eneste magre trøsten jeg føler jeg kan få nå, er å få papirene fra Pors om når ting skal skje mer konkret. Har fått et lite støkk av redsel for å ikke bli gravid neste gang. Har vært noe avslappet på det i det siste.

 

..også sånn for sikkerhets skyld, møtte jeg søstenen til ei annen venninne idag, jommen gravid hun også.

 

Vil så gjerne glede meg på andres vegne, og jeg gjør også det. Bare litt vanskelig av og til, når sårheten tar overhånd.

 

Er utrolig glad i venninnen min, og er ganske sikker på at hvis hun kunne velge hvem av oss som skulle blitt gravid akkurat nå, hadde hun valgt meg. Vet ikke hvorfor jeg er så på gråten. Om det er omsorgen fra henne eller noe følelser som jeg kanskje har undertrykt for å holde håpet og motet oppe.

Tålte ikke engang å skrive dette innlegget, så nå sitter jeg her og gråter.

 

Snufs ;-(

[AS-81]

aww:( jeg forstår akkurat hvordan du har det..jeg har selv venninner som blir gravide så lett, og nå er flere av dem i gang med nr 2 allerede, og hvor jeg forsatt sliter..Det er masse følelser rundt dette, og det føles nok urettferdig også..jeg har hatt dager hvor jeg har hatt vondt av meg selv, fordi jeg vil ikke vær en misunnlig sjel, men det er som om jeg ikke klarer å holde mine følelser tilbake, og da kommer tårene trillende..

 

Jeg ønsker deg all lykke til videre i prosessen, og så får vi virkelig håpe at det er snart vår tur til å trille en barnevogn..sender en stoor trøsteklem..

[smøys77]

Hei:)

 

Vet akkuratt hvordan du har det. Fikk negativ hjemmetest i dag, og like etterpå ringer bestevenninnen min og forteller at hun er gravid. Kjempe glad på hennes vegne, men så tøft likevel. Føler jeg har grått i hele dag, og føler meg litt slem som er misunnelig på hennes glede:(

 

Vi får bare håpe det snart er våres tur!!))

 

Masse lykke til!!

[popstar]

Jeg forstår deg VELDIG godt!! Det er helt normale følelser å ha i denne settingen. Bare på de 2,5 årene vi har prøvd, tror jeg det er rundt 15 stk som har blitt gravide! Til og med min stemor på 51!!! Det er utrolig vondt, og man må bare tillate seg alle triste følelser og misunnelse. Gråte og skrike, og etter det bare håpe....håpe at det endelig er vår tur snart:)

 

 

Stor klem

[smilekopp, 2 barnsmor <3]

Det er fullt lovlig å føle det sånn.. før eg fekk min datter så krydde det av gravide i min nærmaste omgangskrets. så fekk broren min et barn og eg og min mann vasr så"heldige"å få bli fadder i dåpen. det var grusomt. eg var heilt på gråten heile den dagen, alle sangene i kirka gjorde meg trist og you name it... då hadde me hatt et mislykka forsøk. men men.. det er ikkje alle som klarer å sette seg inn i den situasjonen me har som slit med å bli gravid. men eg håper det lykkes for deg snart lykke til!

[TanteTroll]

Det kjennes urettferdig at det som er så lett å få til for noen, er tilsvarende vanskelig for andre:-(

Jeg har kjent mye på følelsene du har, og jeg har vært mye trist og lei. Vondt å sitte der med et påklistra smil og leke glad. Jeg er jo glad for at de lykkes og synes det er koselig, men jeg blir så veldig trist på egne vegne! Og det tror jeg må være lov for "sliterne".

 

Vi kommer til å lykkes vi også - det tar bare litt tid å finne den aller fineste babyen som er helt perfekt til oss:-)

 

Klem

[håpefull *er mamma*]

Tusen takk for at dere deler erfaringer med meg ;-) ..og for trøstende ord. Går litt bedre akkurat nå. Fått trent litt, og vært i bursdagsselskap. En vakker liten baby der også, men, men.

 

Må bare komme meg ovenpå igjen!!!! ..og gjør nok det. Håper det blir bedre ift. min venninne når jeg har fått vent meg litt til tanken. Håper ihvertfall at jeg gjør det. Skal treffe henne for 1. gang etter at hun fortalte om graviditeten, på tors. Er litt spent å det. Håper jeg klarer å holde maska, for fram til i ettermiddag har jeg bare hatt lyst til å gråte når jeg har tenkt på henne og graviditeten. Ille at det skal være sånn, men jeg må bare komme over det. Vil ikke at det skal tære på venneskapet vårt ;-S

 

Klem til alle dere tapre og vakre sjeler. Er så utrolig glad for å ha dere og dele sorger og gleder med

[dollypopp *tvillinggravid*]

Det virker som det er helt normal. De fleste av mine venninner blir gravide etter en mnd eller to.

Irriterende, men bra for de;-)

[Mirakel <3]

Jeg hadde ivf-forsøk i august og imens jeg gikk og ruget på det jeg håpet var ett gullegg så fortalte ei venninne av meg at de skulle prøve for moro skyld så hun også ventet da på mens eller graviditet.Ikke at det kunne sammenlignes,men jeg tror hun følte vi hadde noe likt som vi delte.

Hun visste dagen jeg skulle teste,og jeg hadde jo fått mens dagen før og hadde det ikke bra. Hun ringte den dagen og neste dagen.

Jeg følte egentlig at det ble litt mas.

Jeg svarte henne på tekstmld at det hadde gått galt og at jeg bare følte tomhet..

 

Noen dager senere ringte jeg henne når jeg hadde bearbeidet følelsene mine litt og manet meg opp. Hun var selvsagt gravid og jeg måtte jo være glad fordi jeg er jo glad i henne,men det var så vondt,så vondt....

 

Vi har prøvd i over 6 år og ingen graviditet.Uendelige eggløsningstester, 3 pergotimekurer og 3 ivf-forsøk Det kan ikke sammenlignes med å prøve 1 gang å vente sååå leeenge for å finne ut om en er gravid...Huff litt frustrert...

 

[<3 Sms'07 og Eas'11 <3]

Fikk vondt i magen når jeg leste innlegge ditt.

 

Har et vennepar som går i gjennom akkurat det samme, vi er de eneste som vet om dette og selv om vi vet alt, er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen(følelsen) 110%, når vi ikke gjennom går det samme selv, men støtter så godt vi kan.

Bare for noen dager siden ble de skuffet igjen. Egget overlevde ikke opptining på dems andre forsøk og må igjennom hele nestespray og sprøyte perioden på nytt:'0(

 

Lykke til videre, håper det ordner seg for deg snart =) og alle andre som ønsker seg det så indelig<3

[håpefull *er mamma*]

Går ganske så bra med meg nå ;-) Er over den verste sårheten, virker det som.

 

Min venninne ringte i sta. Hun orket ikke gå tur idag, som vi hadde planlagt. Hun var kvalm og hadde hodepine. Jeg måtte bare si det som det er; "jeg synes ikke så veeeldig synd på deg". Hun sa at det skulle jeg slippe ;-) Videre måtte jeg jo si at jeg håpet at det går fort over.

 

Er nå mer tilbake der jeg har vært den siste tiden; er ganske sikker på at jeg vil bli gravid en gang, bare spm om tid ;-)