skulle endelig over til 2. trimester idag,nå bare gråter jeg! faen ta mannfolk!!

[Jente0411*Høygravid!*]

Hei! nei dette er helt grusomt å være inne i, igjen. Ja jeg ble mer eller mindre tvunget til abort av bf og hans familie,de ringte å høvlet over meg med den ene og andre frasen.. Jeg har ikke så veldig godt forhold til min mor og far da mor har rusproblemer og ikke er så bra for meg å ha kontakt med. Men min onkel og mine besteforeldre, eksen til min onkel,gudmor samt mammas tanter er veldig hjelpsomme og er folk jeg kan snakke med, vennene mine er veldig frustert over at han kan holde på sånn, de var jo selvfølgelig en støtte de 2 andre gangene, og nå hadde han vært glad for dette og godtatt mitt valg å så kommer han å slenger dette opp i trynet mitt sånn uten videre. Jeg føler jeg vil klare det alene, men det er fryktelig sårt å muligens miste det jeg føler er den rette for meg (untatt disse tingene ang barna) jeg er også redd for å miste pga stresset med et brudd, ny leilighet, han hente ting osv. Jaja, har fått time til første svangerskaps kontroll imorgen.så blir vel å dra dit, snakke litt me JM. har også fått time til ordinær UL i november, uff..jeg grøsser..skjønner ikke hvorfor ting ikke kan gå bra.

[Pappajenta]

Stakkars deg...

 

Jeg kunne gjentatt mye av det andre har skrevet, for jeg er så enig, så enig. For en dust av en fyr!

 

Når det er sagt, så må du jo gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg tror ærlig talt det blir vanskelig for deg å fortsette et forhold med ham om du velger å ta abort. Det vil nok bli for mange negative tanker som påvirker dine følelser for ham.

 

Alternativene dine, slik jeg ser det, blir da å være uten mannen og uten en ny unge, eller alene med en ny unge. I sistnevnte tilfelle kan du jo håpe at alle de dumme tingene han har sagt, bare er et tegn på at han er umoden. Jeg antar han også er ganske ung??? Du kan jo holde muligheten åpen for at ting kan ordne seg, men jeg ville ikke belaget meg på det. Jeg ville også tatt avstand fra ham så lenge han bare sier ting som er så vanskelig for deg.

 

Antar vel, som enkelte andre antyder, at det allerede er for seint for abort, men jeg tror uansett at du klarer dette! Jeg skjønner godt at det ikke er så lett midt i graviditeten, med alle hormonene som påvirker sinnet. Men jeg tror dagen vil komme, da du ser at du klarer dette fint! Bak skyene er himmelen alltid blå...

 

Lykke til!

[Minera]

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke hvordan du kan sitte å overbevise deg selv om at han er den rette, og at du vil ha han tilbake vis han går nå og evt skifter mening å vil tilbake!

Du burde jo nå ENDELIG skjønne hvordan han er som person. Dette er jo ikke noe han har gjort bare engang høres det ut som.

Han fortjener ingenting fra deg lenger, og han kan umulig gjøre like mye godt som han gjør vondt.

Du MÅ jo forstå at han ikke er bra verken for deg eller barna dine. Og du klarer fint å være alene med 2 barn, du har krav på økonomisk hjelp fra han om han vil eller ikke.

Og den rette er der ute og venter på deg, du bare må komme deg bort fra denne mannen som ikke er bra. Det han gjør nå er så ondskapsfullt at det finnes ikke ord for det. En ordentlig mann gjør ikke sånt.

Jeg har vært gjennom noe lignende selv med en jeg var sikker på at var den rette for meg. Og jeg lot meg bli behandlet dårlig i over 2 år uten å komme meg ut for jeg overbeviste meg selv om at han elsket meg over alt og at han ville endre seg. og det gjorde han til tider, men det kom alltid snikende tilbake etter en stund.

Du må være sterk for barna dine og ikke la han tråkke på deg på denne måten. Vise alle at du verken lar deg bli tråkket på eller bli behandlet dårlig.

At du er en sterk og uavhengig kvinne som bare fortjener det beste (og vis du ikke klarer det, så tenk på at barna dine fortjener det beste)

 

[Cocco*med 2 små spirer*]

Kjære deg!

Utifra hva du skirver trekker jeg den konklusjonenen at dette ikke kan være mannen i ditt liv! Hadde han virkelig elsket deg ville han ikke behandlet deg på denne måten. Jeg leste opp innlegget ditt for min mann, og han komentar var:" han er jo sikkelig manipulerende!"

 

Ta for all del ikke abort fordi det er noe mannen presser deg til! Ønsker du å beholde dette barnet gjør du det. Han kan rykke og reise! Og du kan, med tiden finne en bedre mann, du er jo ung. Men barna dine er uerstattelige! Skulle du bli alene med en 1 åring og en baby i magen finnes det hjelp å få, ta kontakt med kommunen der du bor, og spør og grav om alt. Desutten vil det fortsatt være hans barn også, så han må ta sin del av det økonomiske ansvaret i likehet med samvær med barna.

 

Og for all del, snakk med noen som støtter deg!

[Nummer 6 på vei??]

Du må ikke la deg presse til noe du ikke selv ønsker...Jeg gjorde det og tok abort med tvillinge!!TVILLINGER!! etter det tenkte jeg at nei,vet du hva!! INGEN mann skal komme mellom ungene og meg..Jeg velger ungene foran enhver mann!! Lar du deg presse har han deg i sin hule hånd,Jeg ser du er ung og i din alder kan ting sees litt mer dramatisk og svart men stol på dine instinkter,går han så la han gå,og kommer han tilbake så javel tar du den samtalen med han da..MEN ikke LA deg PRESSE.....Ikke gjør deg så avhengig av en mann,du er en STERK jente som klarer fint å stå på egne ben HUSK DET:DU ER STERK!!

 

Sender deg STYRKE:: klem

[Håpefull38]

Har lurt lenge på om jeg skulle skrive på denne tråden, for innlegget mitt kan sikkert virke noe provoserende på deg. Men jeg blir faktisk provosert av å lese dette.

 

1. Han fikk deg til å ta abort i uke 6 i et svangerskap.

2. Han fikk deg nesten til å ta abort 2 ganger da du var gravid med barnet du fikk.

3. Han vil ha deg til å ta abort nå når du er 12 uker på vei!

 

Hvordan klarer du å være glad i, elske med og se på en mann som gjør dette mot deg? Synes du skal fortelle han at abort faktisk ikke er et prevensjonsmiddel! Det håper jeg du også skjønner. Da skulle dere heller ha pratet om dette med barn før du ble gravid. Enig med hun ovenfor her, at vil han gå så la han gå. Det er tydelig at han er manipulerende og at det er han som bestemmer. Ikke føy deg i alt. Det blir bare verre som tiden går når han ser at det er han som har kontrollen. Det vil nok være vondt for deg i begynnelsen, men du er bare 19 år og du vil fort finne deg en mann som blir glad i deg og ungene dine. Han her er ikke verdt å samle på! Ser ut som du har noen du stoler på og som støtter deg. Benytt deg av dem og få dem til å hjelpe deg!

 

Ønsker deg lykke til!