skulle endelig over til 2. trimester idag,nå bare gråter jeg! faen ta mannfolk!!

[Jente0411*Høygravid!*]

Vi var jo glade over et nytt barn osv, men nå etter 3 mnd! så har samboeren sagt at han ikke takler et barn til?! føler meg brukt...igår sa han at nei, han skulle sitte ned en dag å prate om det...jeg er knust! enten må jeg søke om abort,eller miste mannen jeg har vært så mange år sammen med?! hjelp!!! jeg bare gråter å gråter!!!! helt knust!

[Huldretussa]

Å, kjære deg! Dette høres fryktelig trist og vanskelig ut! Jeg synes det er et merkelig tidspunkt for samboeren din å si at han ikke er klar for et barn til. Det burde han sagt fra om før! Gi han litt tid - kanskje det bare kom fram i et tungt øyeblikk? Kanskje han egentlig ikke mente det? Snakk om det når ting har roet seg litt. Sa han at du må velge mellom han og barnet? Huff, det synes jeg er helt uhørt!

 

Skjønner at du er veldig frustrert og lei deg! Håper du har noen gode venner/familie å være sammen med nå. Masse lykke til - tenker på deg!!

 

 

[Varulven]

Det er IKKE greit å plutselig ombestemme seg etter tre måneder. Uansett er det jo for sent med en vanlig abort, (er det ikke dere som vet mer enn meg?)

 

Han har faktisk vært med på å lage barnet, så hvis han ikke kan ta det ansvaret, så vil jeg si du kan klare deg bedre uten ham. Men ta nå en ting ad gangen. Noen menn får panikk og kjenner seg "fanget" på et eller annet tidspunkt i et svangerskap. Det går oftest over.

 

Klem og varme tanker til deg.

[Jente0411*Høygravid!*]

Dette er ikke lett..han var så klar før over at dette skulle gå bra, men nå..nei han vil IKKE ha et barn til. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..han har alltid vært den rette for meg, men nå vet jeg ikke!

Ja, jeg må velge mellom han og barnet..han fatter ikke at det er litt lettere sagt enn gjort, spes når jeg er 12 uker, har sett armer og ben og et hode som rører seg!

har en del venner og familie som jeg kan snakke med..men jeg føler liksom at,de blir litt for nære på en måte.

[Jente0411*Høygravid!*]

Takk for svar. Nei jeg vet at dette ikke er greit! jeg føler meg helt kokt i hue nå, jo jeg må faktisk søke om abort nå. Jeg er veeeldig usikker på om vi klarer forholdet om jeg tar barnet bort, for jeg vet at da er det kun pga ham, og for at vi skulle få være sammen..så det blir helt galt..men samtidig. Jeg elsker samboeren min å vil ikke leve uten han. Huff..hvorfor?! alt har vært såå fint..å så kommer han å sier at, han skulle sette seg ned en dag å gjøre det slutt? hva faen er det da?!

[magica fra tryll]

Om mannen min hadde sagt det til meg i 12.uke, kunne han likegodt sagt at jeg måtte drepe et av barna våre fordi han syntes vi hadde for mange.

Men jeg er enig med varulven over her, tror nok jeg ville satset på at det gikk over. Har dere flere barn sammen?

[Old Mama]

Stakkar deg! DUSTEMANN!!! Dette er helt uholbart og det bør du si til han!!! Nei om han får kalde føtter og ikke takler tanken på et barn til så drit i han! Dette har han selv vært med på å han må ta ansvaret! ikke ta abort om du selv ønsker barnet. Etterhvert som du blir større og han skjønner at barnet er på vei, kanskje han roer seg?

Lykke til!!!

[Jente0411*Høygravid!*]

Takk for svar. Ja har sagt at man ikke kan leke fjortenåring å bare stikke når noe pluttselig ikke blir som man vil,vi er forlovet og alt pga han mener vi er rett for hverandre, men jeg tenker. da hadde han ikek bare sagt det nå, at han skal gå..Vi har hatt våre krangler, der han har gått i sinne (han har et problem med det) men han har altid kommet tilbake, etter noen timer til en dag, men nå føler jeg at det ikke er sjans for at han snur. Vi har et barn på litt over 1 år. Han sier rett ut: jeg blir ikke å takle forholdet om der er enda et barn i bildet? høres jo helt sykt ut etter all denne tiden.

[Gjest]

Huff, dette var tung lesning.

Jeg har også hatt MANGE krangler med samboeren min ang. dette med å klare et barn til, så jeg vet hvordan du har det.

Jeg har ikke fast jobb, og vi sliter litt økonomisk til tider.

 

Men uansett klarer vi på en måte å komme oss ut av kranglene, og blir heldigvis gode venner igjen etterpå. Som regel blir det som blir sagt i heftige krangler, bare sagt pga. sinne.

Det er lett å "bruke abort-trusselen" mot den andre partneren sin, men det gjør mer ugagn enn nytte desverre.

 

Det er MANGE par som krangler under et svangerskap, og dette er heeelt normalt. Men i ditt tillfelle, høres det ut som om mannen din virkelig trenger å snakke med noen andre enn deg. Kanskje familieterapi eller psykolog hjelper? Han burde sagt dette tidlig i graviditeten. Dere er gravide SAMMEN, og det burde han virkelig skjønne.

 

Dropp mannen, og behold barnet, hvis han ikke skjønner mer.

Jeg tipper han kommer gråtende tilbake til deg, når du sender han en MMS med den voksende magen din.

 

Masse lykke til!

Gjør det du føler er rett for DEG og babyen din.

[magica fra tryll]

Forstår. Ja, jeg hadde ikke taklet forholdet om jeg hadde tatt abort. Men vi er jo forskjellige. Jeg har også opplevd å ha en mann som ikke ville gifte seg med meg allikevel, da jeg ble gravid. Men jeg tok ikke abort, og vi ble gift(nå ble vi skilt etter noen år, men det hadde vi blitt uansett. Noe jeg burde skjønt allerede den gangen han sa noe så dumt!) Men jeg har ALDRI angret på at jeg ikke tok abort!! Nå har jeg en ny mann som oppfører seg som en voksen, og er glad jeg fulgte hjertet den gangen jeg var yngre. (jeg var 25 den gangen, nå er jeg 43 og har levd litt..hehe). Håper du tar et valg du kan være stolt av resten av livet ditt.

[Mamma til tre?]

Har nesten ikke ord for hvor stygt jeg syntes at samboeren din oppfører seg. Mitt spørsmål blir om han faktisk gjør dette for å psyke deg ut... Sårer han deg, for så å si om unnskyldning og love bedre oppførsel? I så fall er det på tide å sette ned foten, for det kan være starten på et forhold med psykisk og fysisk voldelig forhold.

 

Hvis du skal søke om abort må jo det tas opp i en nemd, det er ikke sikkert du får innvilget søknaden heller... Syntes du skal si klart i fra til han hvor dårlig gjort det er å komme med dette NÅ.

 

Det er også et litt rart ultimatum, for hvis du velger å beholde barnet så må han jo som regel ha et forhold til barnet...Han må iallefall bidra økonomisk. Skulle du velge få lov til å ta abort, vil det jo ligge å gnage på forholdet. Det er jo et ultimatum hvor han setter forholdet deres i "stor fare"...

 

Husk at det er ditt valg, det må faktisk menn bare leve med. Syntes du skal be han om å ta seg sammen!

[JenteOgGutterMamma!]

 

Huff, så vondt å høre....:-((

 

Har ei veninne som egentlig skulle hatt et barn samme året som jeg fikk jenta mi...der ble det slutt med barnefaren og hun ble nærmest tvunget til å ta abort, noe hun har angret på hver dag siden.....

Hun har skikkelig depresjonen en gang i året rundt da hun tok den aborten, og etter at hun fikk flere barn så vet hun hva hun har mistet.....

 

Du er jo allerede over abortgrensen, så det må vel hardveliende grunner til at du kan ta det bort, men jeg håper det går bra med der og at det ordner seg for dere alle sammen!

 

Klem fra

[Frøken håpefull - er mamma!]

Hvis du velger samboeren din fremfor nytt barn - og søker om abort.

Og så tenker du fremover i tid. Tror du at du noen gang vil tilgi han for at han presset deg til å ta vekk barnet deres...?

Det høres ut som et dårlig utgangspunkt for et fremtidig godt forhold.

 

Jeg synes du burde følge hjertet ditt. Det høres ut som om du ønsker dette barnet.

 

Er enig med flere her som sier at han burde snakke med noen andre enn deg om dette.

 

Masse lykke til - håper det løser seg til det beste for deg:-)

[Gjest]

Oi, for en utrolig trist situasjon du har havnet i:( leit å høre..

 

Kanskje litt krass, men jeg mener at man er to om å lage barn, og når det barnet først er til kan han ikke bare "ombestemme" seg ved 12 uker. Det er vel uansett for sent med abort? Det er jo lett for utenforstående å si, men jeg ville heller ofret mannen enn barnet når han kan være så barnslig at han truer med å gå fra deg om du ikke tar abort, synes det er ondskapsfullt rett og slett!

 

Håper uansett det ordner seg for dere!!

[cadence]

Uansett hvordan man vrir på dette, så har vel samboeren din ødelagt forholdet dere i mellom. Jeg hadde ikke tolerert en slik oppførsel fra en voksen mann! Han kunne ha "kuttet strengen" om han ikke ønsket flere barn.

 

Jeg hadde ihvertfall ikke klart å forholde meg til han som kjæreste, samboer, forlovede etter en slik trussel. Som gravid blir man ekstra følsom, og da man har passert 12 uker er det et nemd som skal avgjøre om det er gyldig grunn til abort- det er ikke ok å sette sin gravide kjæreste i en slik situasjon når han har visst om dette i mange uker allerede. Syns det hele minner om herketeknikk, og du er gulvmatta..desverre... Han kan umulig elske deg når han krever at du velger mellom senabort og han.

 

Dette er virkelig råttent gjort! Bli kvitt han! (Skal love deg at gubben her i huset hadde blitt kastet ut hvis noe lignende skjedde her!)

 

Mannfolk...

[Popelko]

Dette hadde jeg ikke gått med på! Du må ikke godta at han behandler deg sånn, dere var to om dette fra starten, og han ville først ha barnet, han kan ikke bare omstemme seg, det handler ikke om å kjøpe en ny bil liksom. En annen ting er, hvis en skal få senabort, bør det som regel være en veldig god grunn, kanskje tilogmed medisinsk grunn, til at det skal gå gjennom. Rist litt i han samboeren din og fortell at SÅNN OPPFØRER MAN SEG IKKE!!

 

Stor klem til deg, og masse lykke til!

[sarahmor]

Beklager for situasjonen du har kommet i ;o(

 

Men ærlig talt, velger du en drittsekk som ber deg begå mord over barnet ditt!!! Tror du virkelig du kommer til å tilgi ham om du dreper babyen? Ingen forhold hvor en ber den andre om å gjøre noe så grusomt kommer til å overleve, tviler på om dere 2 noengang blir lykkelig om du hører på ham.

INGEN mann, uansett hvor mye du elsker ham er verdt å ofre barnet sitt for.

Har du vært på ul? I uke 12 er det ikke en klump,det er et bittelite menneske. Var på ul i uke 8,da var det alt en bitteliten baby som hadde hjerte,hjerne og som sprellet med armer og ben....

Min bf ba meg også ta abort,jeg ble med ham for å få informasjon for å "blidgjøre" ham. Jeg var da 7 uker på vei,de har ingen garanti for at barnet ikke føler smerte i det de utfører aborten. Var helt uaktuelt for meg.

Jeg er singel nå, jeg elsker fremdeles bf, tror han er mannen i mitt liv enda, men hadde aldri tilgitt ham eller megselv om jeg hadde fjernet gutten i magen min.

 

Vi var i krig i sommer, han brølte til meg at jeg og ungen hadde ødelagt livet hans og at han ga faen i hva som skjer med ungen. Men nå har han vært m p 3 ul, på den ordinære ul var han på gråten da han så den lille gutten vår. Han har til og med sagt han gleder seg. Han vil ikke bli sammen med meg men han sier kanskje i framtiden. Jeg elsker ham, men han er ikke viktigst i livet mitt lenger, det er gutten i magen min, og det er tanken på babyen som gjør meg lykkelig.

 

Jeg trodde livet mitt var over da jeg ble dumpa, ville dø, trodde ikke det var mulig å ha det så vondt. Men det går over, tro meg. Gleden over en liten baby er mye større enn gleden du kan få av en mann!!!!

[Miss Dynamite]

For all del, ikke søk om en abort. hvorfor det?? fordi en MANN sier det???

ærlig talt, gjør du det,mister du mannen din uansett...for du kan aldri leve med han.

 

MEN slik var min mann også, med FØRSTE barnet vårt... rundt 12 uker, og senere ved 18 uker...(dum fyr der og da). han ble rett og slett for nervøs. tanken tok helt over,og han freaket ut. du må ikke finne på å søke om det.

 

du klarer deg uansett hva han velger, men jeg kan nok nesten garantere at han holder seg med deg, men trenger litt tid. mannfolk er litt.....korte...

[Jente0411*Høygravid!*]

Hei alle sammen! å takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg=) vet ikke helt hva jeg skal si annet en at jeg er heeelt enig med dere alle, men er vanskelig da

[Hormonella <3]

For en urettferdig situasjon du er i!!!!

 

Og for en dust, den mannen er!

Det skal (som andre har sagt) to til, for å lage et barn, og da skal det joggu meg to stk til for å stå for det man har valgt også. Det er ikke lov å be noen ta abort, så lenge etter man fikk vite det. Og vettu, om han ber deg velge mellom han og barnet, er han en DÅRLIG mann. For det er ikke bare bare å gå gjennom en abort. Det veit jeg alt om!

Lytt til din kropp, ikke hva han mener. Han skal IKKE bestemme over deg. Det er det bare DU som skal. Og om han skal være sånn, klarer du deg best uten!

 

(ikke meningen å virke så sur, vil bare ditt beste)

 

Men skjønner det er vansklig og frustrerende. Men du er den som kommer ut av det med hodet høyt, og den beste samvittigheten, om du lytter til deg selv

[Jente0411*Høygravid!*]

Hei! først av alt, du høres ikke sint ut:-) forstår at mange her er ganske så frustrert over mannen og kan sette seg litt inn i samme situasjon. Jeg har tatt abort, pga han før..pga jeg ikke klarte miste han osv, var da bare 6 uker på vei, så da var det mere "greit". Nå er jeg jo 3 mnd på vei og har sett babyen 2 ganger, i uke 7+6 og uke 11+1, siste ul så fikk jeg se hode røre seg, fikk 5 bilder med. Barnet var blitt så stort at jeg kunne se hvor overarmen sluttet og albuen,underarmen...helt ufattelig..å nå blir jeg presset til å ta dette bort pga min samboer ikke takler et barn til. (Jeg er arbeidsledig atm, han har god jobb) vi har jo da litt dårlig økonomi,, men aldr så vi ikke klarer oss og litt til. Jeg vet at det ikke er det økonomiske han tenker på da, har han sagt iallefall. Men han var slik med første barnet vårt og (som ikke var planlagt heller) da var jeg på sykehuset i uke 8-9 å venta på min tur da jeg trakk meg, full av tårer, han ble hos meg da..men da jeg var i uke 12..så presset han igjen, var ikke mye å gjøre følte jeg da hans foreldre og alle var imot dette, så søkte om abort..men trakk meg der å..han ble..men han var mye opp å ned helt til ord ul, der bare gliste han da han så babyen. Men ja, det var mye tungt...å denne gangen..tror jeg han blir å gå ja..å jeg er så redd for at jeg kommer til å bli så nedkjørt av å miste han at jeg mister barnet igjen, helt sykt vondt i hue nå. Tenker for mye å har det ikke mye bra nei...ufff

[Billie Jean]

Uff da, dette var en trasig situasjon!

Det er DITT valg om du vil beholde barnet eller ikke. Still deg selv følgende spørsmål:

1. Vil du være sammen med en mann som har bedt deg ta abort?

2. Vil du ta bort et barn du faktisk ønsker?

3. Tror du forholdet vil bli det samme eller bedre om du tar abort?

 

Ser på profilen din at du er 19 år. Det betyr at du var rundt 17 da du fikk første barnet, noe som i mine øyne må bety at du er skikkelig tøff! Dette tror jeg nok du takler, alene også. Du virker både reflektert og moden, og jeg tror nok du søker svar her inne for å få bekreftet det at du vil, nemlig å beholde barnet. Men ikke mannen.

[Anine78]

Men hva gjør han hvis du ikke får abort?

Det er vel ikke sikkert du får det etter 12 uker?

[Jente0411*Høygravid!*]

Takk for svar. Ja, jeg er bare 19år, men familie har alltid vært viktig for meg. Ja jeg søker nok i det området, jeg heller veldig mot å bare tenke på barnet og mannen som alltid har kommet tilbake før, kanskje han kommer tilbake etterhvert? om jeg tar abort og det ikke funker har jeg mistet begge, en abort kan jeg ikke gjøre om, mens om samboer går, og ikke kommer tilbake, så er der nok en annen mann der ute som er mer meningen for meg, å han får komme når han kommer. Men klart, vi har vært sammen i 3 år, vi har funnet på og opplevd såå mye sammen og jeg vil oppleve mer, jeg vil se alt livet kan gi oss. Men jeg føler det blir heeelt galt at han ber meg ta abort 3 mnd på vei, når han sier at jeg er alt for ham. Nå har han etter sist abort (som jeg taklet veldig dårlig) lovt meg at når jeg ble gravid, så skulle vi få det til,han lovte og aldri gå..ser jo hvor lenge det varte.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, dette høres jo helt forferdelig ut og det er fryktelig dårlig gjort av samboeren din å stille et slikt krav til deg... Ser av et tidligere innlegg du har skrevet at dette har skjedd før og jeg syns da, ut ifra det jeg leser, uten å kjenne noe mer til situasjonen, at du må tenke på deg selv og barnet dere allerede har og den spiren du har i magen. Slik jeg leser det virker det faktisk ikke som han er verdt å ta vare på... Høres slemt ut å si det sånn, men jeg blir faktisk mektig provosert av at noen kan oppføre seg sånn. Når du har blitt "tvunget" (jeg leser det som at du har blitt tvunget iallfall...) til å ta abort tidligere, nesten blitt det med det barnet dere har og når det nå skjer igjen føles det veldig som at han ikke er bra for deg. Dette skal du virkelig ikke finne deg i! Har du familie og venner du kan støtte deg til nå? Fortell dem alt og be om hjelp til å komme bort fra ham. Det er mitt råd, ut ifra det jeg leser av innleggene dine her. Jeg ønsker deg uansett lykke til og er helt overbevist om at du er sterk nok til å klare dette! *Klem*