Hjelp! Trenger tips og råd! en som ikke vil sove hele natten gjennom,vet ikke hva vi skal gjøre.

[ma83]

Vi har en liten gutt på 11 mnd som har siden han var 2mnd sover hele natten gjennom og sovet bra og lenge.men for noen mnd siden snudde han helt om på dette.

Vi prøver å legge han mellom kl 19-20. etter litt protestering sovner han, men når kl begynner å nærme seg midnatt blir han litt urolig.

og plutselig våkner han (og har jo skjønt dette med å reise seg i senga og da står han rett og slett opp.)

så "snakker"han litt og er i full vigør ,da må vi bare legge han ned igjenn.

Men våkner på nytt og står i senga, dette skjer hver 2 time hele natten. og så er d morning fra kl 06-06,30.

Nå begynner dette å bli skikkelig slitsomt.

Så har noen erfaring med dette taes råd og tips i mot med TAKK

[begla]

Prøv å legge han tidligere, det høres ulogisk ut, men det er ofte det som skal til. Kanskje han er overtrøtt...

 

Dattera mi sov som en drøm til hun begynte i bhg, da ble hun nok litt overstimulert i begynnelsen og sov mindre og mindre helt til vi begynte å legge henne tidligere...

[VinterSol+2]

tidligere legging kan faktisk ofte være svar på problemet ja.

 

og så er det bare en sånn periode, som går over av seg selv om en stund, om dere ikke gjør noe stort ut av det.

Både min eldste og min yngste har vært helt bajas i den perioden når de plutselig lærte hvordan de skulle reise seg, krabbe osv. Da stoppet ikke kroppen, og de ralla rundt selv i søvne.

 

Og det er ikke så lett for en liten krabat, å vite at det bare er å legge seg ned igjen, -når de plutselig våkner stående, og ikke helt skjønner hvordan de kom seg dit.

 

Kos, hjelp til å legge seg ned og trygg og glad mamma.. -det høres kanskje slitsomt ut, men det går plutselig over! og da er du glad når dere har "overlevd" det og.

[ma83]

Takk for svar,prøver å lese en bok med tips også men blir litt mer forvirret . for du vil jo den lille så godt og når han står der å gråter er det ikke lett å bare gå.

Så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet og håpe dette er en fase vi er igjennom.

Begynner snart i bhg og håper det vil hjelpe litt på en aktiv krabat.

 

[VinterSol+2]

jeg går ikke fra barna mine når de gråter, jeg ;-)

alle instinktene sier at jeg skal bli, så da blir jeg.

med minsten min, feks, så sitter jeg med svakt lys på og leser bok ved siden av han, -da kan jeg legge han ned med en suss på panna hver gang han reiser seg opp, og så er han trygg for at jeg er der.

 

første kveldene brukte vi litt tid, men nå legger jeg han ned maks to-tre ganger, og så sovner han kjempefort. veldig greit, veldig gråtefritt og veldig koselig :-)