Er så veldigt trist idag=( ikke for følsome gravide

[Gjest SweetMommy <3]

I morgen er det 3 år siden min elskede lille sønn døde=( og føler det er like vondt nå som det var for 3 år siden.

Det som er vondest er at jeg sørger alene, mannen min har gått videre og familiene til oss har gått videre og snakker aldrig om han lengre.

 

 

jeg må klare meg selv i sorgen og det er veldigt vondt.

 

blir det bedre noen gang? for jeg tror aldrig jeg kommer meg videre...

[Alvefjeset]

Føler med deg, kjære deg!

 

 

[Kyllingbein]

Disse merkedagene vil nok gjøre vondt resten av livet tror jeg. Men den daglige smerten bør ha bleknet noe nå. I perioder er det selvsagt vanlig med nedturer. Gjør dere noe for å markere dagen? Besøke grav etc? Ville nok prøvd å få med mannen på det hvertfall. Om mannen din ikke viser følelsene sine har nok også han perioder hvor han tenker på det han også. Veldig mange, og spesielt menn vil helst sørge alene.

 

Vet familien hvordan du har det? Det er også vanlig at man ikke snakker om det fordi man automatisk tror at den det gjelder ikke ønsker det. Slik er jeg selv. Synes også det er et vanskelig tema å ta opp og det faller ikke helt naturlig.

 

Veldig lei meg for tapet ditt. Unner ingen å miste det kjæreste man har..

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Føler veldig med deg. Er det med han du er sammen med nå, dere fikk sønnen med? I så fall må du prate med han og fortelle hvordan du føler det. Husk gutter og jenter sørger så forskjellig. Kanskje han også har det vondt,men viser det på sin måte.. Håper iallefall du har noen gode venninner å prate med. Sønnen din skal ikke bli glemt.... Vi mistet sønnen vår sommern 09, og av og til når jeg er veldig lant nede, snakker jeg med mannen. Selv om han ikke viser det så godt, så forteller han meg at han har det like tungt...

 

Om du føler for å snakke med noen som har opplev det samme som deg, er det bare å sende en pm.

 

Stor varm trøsteklem....

[Gjest SweetMommy <3]

jeg prøver å snakke om det med han men han sier at han har gått videre og ikke tenker på det mer, så då står jeg her alene med allt det vonde og har ingen å snakke med, finns ikke noen som jeg kan snakke med om min lilla gutt så jeg får helt enkelt klare meg selv...

 

Det er så vondt å sørge alene..

[Gjest SweetMommy <3]

ja det er samme manen som jeg fikk sønnen min med.

det er bare så otroligt frustrerende at han ikke viser noen følelser=(

men jeg kan jo ikke akkurat tvinge han til å føle noe.

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

SweetMommy<3

 

Forstår deg jeg.. Er snart et år siden vi mistet tvillingene våre, og jeg sliter veldig med det, gjør hjerterivende vondt å bære minnene om dem, savnet er uhørt, enda jeg bare kjente dem i 15 og 25 minutter.

Samboeren fortalte at han var ferdig med sorgen etter 3 månder, da ville han ikke høre så mye mer om dem, da han følte sorgen var over, og han kunne gå videre.. Klart, han bærer jo en sorg, men ikke i nærheten av min.

 

Er ikke lett å sitte igjen alene med sorgen. Jeg tror og håper både du og jeg kommer oss videre. Jeg vet jo ikke hvordan du mistet sønnen, eller i hvilke omstendigheter. Men, en dag vil det nok være litt lettere å minnes, litt lettere å puste og litt lettere å se livet gå videre.

Nå som vi går gravid, så er vi jo ekstra følsomme for dette. Har du vurdert å prate med en terapaut om det? Sitter selv å vurderer dette, tenker at det kan kanskje hjelpe.

Nå er jeg i svangerskapsuke 21, og er akurat imellom da vi mistet tviling1 og 2, og føler meg livredd og utrøsterlig, livredd for lillegutt i magen, og utrøsterlig pga tapet av tvillingene.

 

Sender deg en enorm trøste klem! Om du trenger å prate om dette, eller noe som helst, så er jeg bare et brev unna, vet det kan virke rart å prate med en villt fremed her inne, men kan hende det er bedre enn ingenting? Uansett, bare send på et brev om du trenger å prate ut om det.. Eller om noe som helst!

 

klem

[Einige]

Ville bare si at jeg føler med deg, og håper at du finner noen å snakke med om dette!

 

Klem