Hvordan inkluderer dere mannen? :)

[Knerten's mamma <3]

Hei!

 

Vi skal ha vårt første barn, så alt er helt nytt for oss. Vi tør ikke slippe jubelen helt løs før etter de magiske 12 ukene, så vi snakker ikke så veldig mye om det enda. Men jeg lurer på hvordan dere andre gjør det? Forteller dere om hvert minste symptom dere føler? Tviler på at mannen min hvertfall synes det er stas å vite at tarmfunksjonen min er skikkelig på tur..

Jeg vil så gjerne la ham ta del i det som skjer, slik at han føler seg med han også, skjønner dere hva jeg mener?

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Her snakker vi mye om det og er veldig spente. Jeg mer enn han da, men det er sikkert naturlig det ogsaa. Han faar vite alt jeg tenker og foeler og er "med" paa alt sammen. Det privilegiet vi har med faktisk aa vaere gravide vil jeg dele med han saa godt det gaar for han som maa se alt fra utsiden.

Har ingen symptomer enda, men hvilke som enn vil dukke opp, faar han nok vite det. -Jo, forressten, jeg er plutselig veldig kvisete! :S

[Mini84]

Hei,hei!

Jeg skjønner godt hva du mener, tenkte mye på det selv.

 

Vi er i uke 12 nå. Min samboer er veldig ivrig, han snakker nesten mer om det enn meg. Det tror jeg kommer av at vi har snakket veldig mye om det underveis.

 

Det som har fungert fint for oss er at han er med på kontroller osv. Han har også spørsmål og tanker, og ofte helt andre enn meg.

 

Jeg vil anbefale deg/han (Dersom dere ikke har gjort det allerede) å kjøpe hakkespettboken for fedre, Verdens beste pappa, tror jeg at den heter.

Vet at mange kjøper den når den nærmer seg fødsel, men den kan leses leeeenge før det.

Den er skrevet for menn, av en mann. Det står det mye om svangerskap, plager mammaen kan (spesielt humørsvingninger:)) pluss masse mer. Den er skrevet på en utrolig morsom måte, og jeg synes den er bedre enn bøkene jeg har lest som er skrevet for mammaene.

Min samboer leste ut hele boka med en gang.

 

Vi snakker om de fleste plager, og det tror jeg han synes er greit. Da vet han hvorfor jeg av og til overreagerer eller blir sint for ingenting, eller ikke orker å gjøre så mye.

 

 

 

 

[Gjest]

Hei "Coockie"

 

Det er nok veldig individuelt hvordan menn selv vil inkludere seg selv. Jeg mener de skal få bestemme litt selv.

Om de vil være med på "alt" av kontroller og prøver, høre om alle symptomene, eller bare være litt mer avslappet, og kanskje gi litt av dette ansvaret til venninder/mor/svigermor

 

I mitt første svangerskap, ville min daværende samboer være med på nesten alt, og det fikk han selvfølgelig lov til.

Han hadde en fleksibel arb.plass, der han hadde jobbet lenge, så han fikk alltid fri med lønn, for å være med.

 

Nå har jeg ny samboer, og vi venter vårt første barn sammen i April. Han er veldig ivrig han også, spesielt siden det var han som først og fremst var mest ivrig på flere barn

Han er ikke med på alle kontrollene og prøvene mine, for han har nettopp startet i ny jobb, og vi ville derfor ha mistet endel penger pga. dette. Men istedet er han veldig flink i hjemmet - vasker opp, lager middag, er en utrolig flink stepappa til min førstefødte, masserer leggene mine & tar veldig godt vare på meg. Så jeg foretrekker at han bare er her for meg, istedet for å bare være med på kontrollene.

 

Så, jeg tror nok dere kommer til å finne en løsning som passer for akkurat dere to

Lykke til!