Jeg er klar, men ikke han

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente på 18 år som snart har vært sammen med samboeren min i 1 år. (på 20 år). Jeg har ganske lenge snakket om at jeg ønsker barn. Noe han også ønsker, bare ikke enda.

 

Jeg har lenge hatt lyst på barn og han har hele tiden vist at dette har vært viktig for meg. Jeg er klar over at jeg er ung og har god tid på meg, men siden jeg i et tidligere forhold ble gravid og mistet (da jeg egentlig hadde bestemt meg for å beholde) har jeg hatt et stort ønske om å bli en ung mor.

 

Flere av venninnene min på samme alder er gravid og har barn, noe som ikke akkurat gjør det enklere. Jeg er nå usikker på hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal gå frem. Jeg ønsker så inderlig at han også skal ønske barn, nå. Men siden det ikke ser ut til at det vil skje, trenger jeg råd. Bør jeg vente? Hvordan kan jeg overtale han? Eller skal jeg lure han og slutte på p-pillene?

[STSTST]

Hei!

Det var leit å høre at du aborterte. Men det var kanskje en mening med det, Alt har en mening med å skje her i livet. Du ville f.eks muligens sittet som elenemamma den dag i dag. Det er ikke mye kult!!!

 

Å jeg vil råde deg til å tenke klart over om du virkelig vil få en unge med en gutt du ikke har vært sammen med et år engang. Dere kan umulig vite om forholdet vil vare livet ut. Dere har jo ikke rukket å sett alle sidene av hverandre ennå.. dere burde virkelig ha det stabilt rundt dere før dere setter et menneske til verden. Men mulig dere har det

 

Jeg er 23år, har vært sammen med samboeren min siden jeg var 17år, han har ikke villet ha unge, han vil fortsatt ikke. Noe jeg syns er kjipt siden jeg har villet ha det i 4år nå, er et sinnsykt nederlag. MEN hør nå snuppa, jeg har alltid hatt den på det regne at jeg skal ALDRI få en unge fordi jeg har lyst og ikke han, ville aldri gått bak ryggen på min kjære på den måten.Bare det sier jo litt om at forholdet deres ikke er så sterkt nok at det er tryggt nok for dere å satse på en unge. Så må nok fraråde deg å lure han. Tenk i omvendt situasjon hvis han ville ha barn og du ikke ville men at han lurte deg til å bli gravid (hvis det hadde gått) hehe. Det ville vel føltes galt?

 

Jeg sier ikke noe på alderen din, jeg har selv villet ha unge tidlig.. men desverre må man være to om å lage et barn.. hehe! Men jeg syns det er viktig at grunnlaget er sterkt nok.

Men jeg må dele den sorgen med deg, ønske om å bli mor. Det er ubeskrivelig, spesiellt som du sier når alle mine venninner har barn, er gravide eller planlegger!!

 

Du burde iallfall være åpen med han, ikke være redd for å si hva du ønsker, finne litt ut hva han har i planene. Og en siste gang, gi det et år da iallfall, for å se om dere fortsatt er ilag? Gi meg et oppdatering da

 

Good Luck

[Anonym bruker]

Hei

Hei STSTST.

 

Ja, jeg ville mest sannsynlig sittet som en alenemor den dag i dag og det er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker. Jeg ønsker heller ikke å få barn nå om forholdet mitt viser seg å ikke holde. Likevel er det vanskelig.

 

Jeg elsker såklart samboeren min, og jeg føler meg rimelig sikker på at vi vil holde ut, men man vet jo aldri. Jeg ønsker selvfølgelig heller ikke å ha et barn som kun jeg og ikke han ønsker og ser ingen ting i veien for å vente et år. Men hvordan i all verden skal jeg klare det?

 

Jeg prøver å være åpen men han, men det er et tema han ikke ønsker å snakke om. Han vet hvor mye jeg ønsker, men jeg vet å at han vil vente. Og hadde jeg vist at han ville hatt barn om et år hadde jeg ikke tatt det så tungt, men han ønsker å vente 3 til 5 år.

Du som har ønsket barn i 4 år, du må vel også ha noen gode tips til hvordan man skal klare å vente?

 

[STSTST]

Det har jeg ikke noe svar på, for det har bare gått sin gang... På et vis..! Samboeren min har også vært sånn at han helst ikke vil komme inn på tema. Men ifjor pratet vi en del om det å bestemte faktisk oss for å prøve neste sommer (den sommeren som var). Så jeg gikk i god tro og gleda meg til vi skulle prøve, jeg lot være å mase på han i frykt for at han skulle ombestemme seg. Så når sommeren kom ventet jeg litt med å nevne det for han, men når jeg gjorde det fikk jeg meg et støkk. HAN HADDE OMBESTEMT SEG.. Å nå vil han ikke ha barn på ubestemt tid!! En gang, men ikke nå.. Det er så forbanna urettferdig at de skal sitte med kontrollen.. Men igjen, jeg ønsker et barn som er ønska av begge foreldrene, så må vel bare vente da.. Jeg tror iallfall det er viktig å ikke mase på dem. Isåfall burde du sette deg ned med han å si at du vil dere skal ta opp en ting for at du kan finne ut hvordan ting ligger ann. Grunnen til at jeg holder ut er fordi jeg elsker samboeren min så mye at det gjør vondt, og det samme føler jeg han gjør med meg. Vi har hatt et veldig bra folhold i 6år.. Hadde det ikke vært for det så tror jeg at jeg hadde vært et annet sted den dag i dag, men en unge men sånn er livet...

 

Du kan jo være ærlig med han. å si at du slutter på ppilla, så vet han om det, men hvis du blir gravid da så har han ingen ting han skulle sagt.. Jeg og samboeren min har hoppet av i svingen i 5år nå, siden jeg ble anbefalt å ikke bruke ppiller.. det har funket bra. Men skulle ønske det hadde gått gæli... hehe Kanskje det er et forslag?? Da prøver dere å ikke bli gravid som han vil men så er det en ørliten sjanse for at du blir gravid som du vil uansett.. good luck

[Anonym bruker]

Samboeren min blir nesten sint om jeg tar opp temaet noen ganger, men andre ganger er det han som tar det opp. Dette viser hvertfall at han ønsker barn og det er jeg kjempe glad for. Han har flere ganger sagt om et år, men året har nå ballet seg på til som sagt 3-5 år. Forstår at det er den som sist vil som bestemmer, men det er nokså urettferdig, men jeg er også enig med deg med at barnet bør være ønsket av begge foreldrene.

 

Jeg har en stund vurdert å slutt med p-pillene, med dette er pga at jeg stadig glemmer de og nå som jeg ønsker barn føler jeg ikke det er så farlig om jeg glemmer de heller, men vet ikke helt om jeg vil gjøre det sånn, føler det blir å lure han litt også. Må vel bare prate med han

 

Du får prøve å få samboeren din til å slutte å hoppe av et par gange da, kanskje det blir et blinkstudd Lykke til, til deg også.