Blir snart deprimert av dette her, jeg :(

[Je-St-Ar]

Er 9+3, og er fortsatt innmari trøtt, slapp og kvalm. Orker ingenting, og det går ut over de to barna mine

Jeg har ikke overskudd til de rett og slett. I tillegg tåler jeg ingenting fra de, og det blir mye kjefting og smelling fra meg.

Er så lei dette her, og vil bare bli meg selv igjen

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Du må nok endre tankemønster.

For det er ingen vei utenom, hvis du virkelig ønsker dette barnet. enda ikke for sent med abort..men det er vel ikke noe alternativ?

Så du MÅ bare holde ut. Tenk positivt. Tenk premien. Og se fram til tiden det blir bedre.

Hold ut!!!

Lykke til.

[prøverigjen:)]

Helt enig det er ikke lett. Deprimerende å være så trøtt hele tiden. Skal visstnok bli bedre i 2.trimester....håper det!!! Har ikke barn fra før jeg da, håper at du har noen som kan avlaste deg litt,,,,

stoooooor klem og pass godt på deg selv!

[skiberta]

Jeg har grått, både på jobb, offentlig og hjemme. Jeg har blitt ekstremt sint og jeg har vært så trøtt at jeg har sovet i et par timer etter jobb og likevel lagt meg tidlig og sovet hele natten. Har hatt smerter og stikk i magen som har gjort jeg har krøket meg sammen foran andre og har hatt tre blødninger. Har følt det som veldig frustrerende samtidig har jeg vært lykkelig fordi det er en fantastisk grunn til at jeg har hatt det slik og det er ikke for alltid! Nå er jeg 13 uker på vei og føler meg allerede mye bedre.

Synes du burde prøve å tenke positivt, det er et vidunder på gang og så lenge alt går som det skal med den lille, er i hvertfall jeg ikke annet enn takknemmlig!

[preggy pop]

Jeg er helt på bånn, jeg, så skjønner deg veldig godt, innleggsskriver. Har spydd hver dag i 1 mnd og føler at jeg er helt tom i kroppen og hodet. Gruer til hver dag, for jeg strever meg gjennom dem. Nå håper jeg det letter snart, for det er vanskellig å glede seg over den lille som er på vei når ikke hverdagen er noe god.

 

 

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Kjenner meg veldig godt igjen - har ikke sminket meg på ukesvis, eller gått med vanlige klær (joggebuksa har vært min gode venn!), ser ut som om jeg har en "bad hairday" hver dag

Humør som svinger og kvalme og uggenhet og er supertrøtt - så skal bli godt å komme over den verste kneika snart - ser frem til 2 tri jeg nå

 

Ville bare gi deg en trøsteklem

 

 

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

synes dere skal prøve å tenke at dere skal være glad får at dere i det hele tatt har symptomer, jeg er på min 3 SA nå på under 1 år, jeg var super gla når jeg var kvalm,trøtt, hadde mensmurring, ømme pupper osv, våknet plutselig en morgen å ut på dagen bynte jeg å blø, så var spiren igjen borte, prøv å tenk litt mere positivt i stede, vet godt at man kan være hormonell å gråte å være sliten,mn så lenge alt er bra så vær glad.

 

bare en liten tanke vekker.......

[Simbasa]

Jeg skjønner godt at det er hardt å gå gjennom 3 SA på under et år, og at du velkommer alle graviditetssymtom. Samtidig tenker jeg at det må være mulig å si at man opplever det som vanskelig med kvalmen og energiløsheten. For noen av oss er de første månedene av en graviditet nærmest uutholdelig, særlig de som ikke bare er litt kvalm, men ekstremt kvalm. Da kan det være godt å høre at andre også har det slik. Kanskje er dette det eneste stedet en får utløp for de vonde følelsene og tankene. For det er ikke lett å bare være glad når hele døgnet består av kvalme og oppkast.

[Je-St-Ar]

Blir en smule frustrert av et par av svarene her.

"Enda ikke for sent med abort"?! Må vel ikke vurdere abort selv om jeg syns det er tungt nå om dagen? Og ja, det er helt sikkert tungt å miste flere ganger på et år, men jeg syns alikevel jeg har lov å klage litt når hverdagen har vært tung i flere uker. Jeg prøver å tenke positiv jeg, men alikevel blir det tungt til tider, og det bør jeg ha lov til å si uten at jeg må vurdere abort eller tenke på alle andre som mister.

Bare en liten utblåsning fra meg.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei

 

Jeg har forsøkt å få barn nr 2 i over 2,5 år, (30 pp`r), mistet 4 ganger siste 18 mnd, er i dag 10+0 (mitt åttende svangerskap totalt, men bare 1 fullført), er sykmeldt pga truende abort (blødning i uke 5 og 6), men har vært på en kontroll/UL i uke 7 og har fått sett ett lite hjerte slå

Det ser jo ut til at det endelig går veien

 

Skal på ny UL om 1 uke, da vil jeg være 11+0 - så jeg er positiv som bare det jeg(!!!), men man må få lov til å klage litt - selv om alle symptomer er velkommen her også, så er det noe driiiit å være så kvalm og uggen 24/7, bare resultatet blir en sprell levende baby om 6 mnd, så er alt dette slitet verdt det, det vet de fleste av oss og ja, vi er veldig glade for at vi har ett stort lite mirakel i magene våre ))

 

Ha en strålende fin dag jenter - både med og uten symptomer ))

 

Klem fra

[Je-St-Ar]

Så flott at det ser ut til å gå bra med deg nå, meg og lille snuppis

Men, det jeg mener er at man må ha lov å klage litt innimellom. Hvis man aldri kan klage fordi noen har det verre så kan man jo aldri klage. Er jo alltid noen som har det mye verre enn seg selv.

[TrustNoOne (but Me)]

Hvorfor er det slik at nesten hver eneste tråd der noen nevner at de har plager, så må noen komme trekkende med at de har det så mye verre. Skulle nesten tro vi var midt oppi en pissekonkurranse!