Sorg over tapt svangerskap

[Gjest Lenchen J98, J08]

Jeg mistet min lille spire i uke 14, for to måneder siden. Og jeg synes sorgen bare blir større og større etterhvert som tiden går.

 

Jeg HAR 2 nydelige jenter, som jeg elsker over alt på jord, men dette tredje og siste barnet er såååå ønsket, og vi gledet oss enormt mye til å få en liten baby i huset igjen. Da jeg passerte 12 uker, så var jeg ganske trygg på at dette skulle gå bra, derfor var sjokket stort da jeg oppdaget blod på papiret i uke 14.

 

Vi var fast bestemt på å prøve å bli gravide etter første mens etter aborten. Jeg har blitt raskt gravid alle tre gangene, så forventningene var store til IKM dagen i dag.

 

Dessverre kom mensen for to dager siden, og tårene mine kommer hele tiden. Jeg må bare bli gravid nå med en gang. Jeg skulle vært 5 måneder på vei.

[madame Mim]

jeg skjønner sorgen din veldig godt. Jeg mistet i uke 23+5 nå i august. Grusomt!! Lykke til med prøvingen. klem

[Gjest Lenchen J98, J08]

Uff, det må ha vært helt forferdelig for deg å miste så sent madame Mim! Jeg syntes at 14 uker var veldig seint, og at det bidro til at det var vanskeligere å godta, men 23 uker, uff, det er nesten utenkelig.

 

Ønsker deg alt det beste, og lykke til videre for deg også

[april79]

Oj, så jeg kjenner meg igjen her...

 

Vi har også to nydelige jenter og ventet vår nummer tre i november. Vi kom på ultralyd i uke 17 og så et dødt lite foster. Vi måtte ta abort og det hele var helt forferdelig...

 

Nå skal vi prøve å bli gravid denne måneden,men jeg kjenner veldig på angsten for at det ikke skal gå like greit som det har gjort de to første gangene. Da vi fikk jentene, ble vi nemlig gravid med en gang.

 

Jeg kjenner at jeg er helt besatt nærmest... Mannen min er mer sånn "jaja, skjer det, så skjer det". Jeg derimot har kjøpt eggløsningstester og klarer ikke å slappe av å tenke at det skjer hvis det skjer. Jeg sier til mannen min at jeg tror nesten jeg må gå til psykolog hvis vi ikke blir gravid... Litt på spøk egentlig, men samtidig ligger det litt alvor i det. Det er virkelig sorg man føler når man går gravid så lenge, men ikke får babyen som man venter. Det er nok ikke rart at vi føler som vi gjør.

 

Jeg må ønske deg masse lykke til Lenchen J98, J08! Håper du blir gravid snart, og kanskje vi treffes på 1.trimester/juli 2011-klubben om ikke lenge...?

 

God klem:)

[Gjest Lenchen J98, J08]

Tusen takk, og masse lykke til til deg også! Håper virkelig det ordner seg for oss begge veldig snart

[april79]

Ja la oss håpe det:)

[madame Mim]

det er helt forferdelig, klarer nesten ikke la være å tenke på at jeg skulle ha hatt en baby i hus om halvannen til 2 mnd tid...Så jeg "stresser" veldig med å bli gravid.. Men samtid så er jeg veldig nervøs før å bli gravid, å itilfelle noe skal gå galt denne gangen også. For jeg veit ikke om jeg har ork eller krefter til å gjennomgå en slik tørn på nytt..

[Gjest Lenchen J98, J08]

madame Mim: Ja, slik tenker jeg også. Ser for meg at jeg kommer til å uroe meg mye neste gang. Bare tanken på noe sånt en gang til tar helt motet fra meg. Jeg kommer til å ta tidlig UL neste gang, så jeg får se hjertet slå, og kanskje bli litt roligere da?

 

Nå er det slik at jeg gleder meg til å få baby, men gruer meg til svangerskapet. Tidligere har jeg elsket å gå gravid. Jeg tror ikke jeg klarer å nyte det igjen, dessverre :-(

[madame Mim]

Jepp svangerskapet kommer til å bli fryktelig tungt. Ser for meg mange søvnløse netter med bekymring. Men kanskje når vi har nådd de her milepælene, du uke 14 og jeg uke 24, at vi klarer å slappe av og nyte tiden?? Jeg får et høyrisiko svangerskap og må holde senga/ sofaen mesteparten av tiden. Så tiden vil nok gå sakte. Det blir kjipt å starte helt på nytt. Masse lykke til under prøvingen. Har foressten hørt en plass at dersom man stresser mye under prøvingen ( kan det gå litt saktere) så vi får senke skuldrene å bare kose oss i prøvetiden=)

[lille frø, mor til to]

Jeg kjenner meg så igjen i sorgprosessen. Man har liksom mistet et lite barn som man aldri fikk møtt. Jeg var nok mer lei meg enn det jeg viste til omgivelsene. Jeg mistet i uke 13, og det tok 11 mnd før jeg ble gravid igjen. Var utrolig nervøs hele svangerskapet. Men det gikk jo bra til slutt.

Har ei lita datter på 10 mnd nå.

Sender bare en liten trøsteklem. Det går nok bra til slutt.

[Petrine +spire=❤]

Sender over trøsteklemmer til dere!!

Det går bra til slutt! Jeg vet akkurat hvordan det er =( Å har det ennå litt trist den dagen jeg egentlig skulle hatt termin. Dette er 14 år siden, så det å miste en spire var grusomt for meg. Går jo ikke rundt å tenker på det sånn i hverdagen, men på termindagen tenker jeg litt. Ikke at jeg føler noe sorg nå da, men tenker sånn at nå kunne h*u vært sånn og sånn... Jeg har fått barn etter dette, men det dukker opp innimellom fordet om.

Tungt er det!!

Men det går bra til slutt Krysser fingrene for at dere blir fort gravid igjen og at alt går bra!