Svangerskpasdepresjon

[yeah:)]

Hvis mann har svangerskapsdepresjon, hvor stor er da sjansen for at mann fortsetter å ha det etter fødselen???

 

Jeg vet ikke om jeg har det, men lurer litt. For jeg er så utrolig mye mer lei meg og ustabil i humøret denne gangen enn jeg var sist. Har konstant dårlig samvitighet over for datteren vår og mannen min. For er så gale til tider at jeg klarer ikke å la være å kjefte på mannen min og beynne og grine og sånn, når datteren vår er til stede.

Er så redd for at jeg skal få fødselsdepresjon!!!Det høres så forferdelig grusomt ut!!

 

HJELP

[AO3]

Jeg kan ikke svare deg direkte på hvor stor sjansen er for at en svangerskapsdepresjon fortsetter og blir en fødselsdepresjon, men jeg anbefaler at du tar opp dette med jordmor/lege ved første anledning.

 

Det skjer så mye i kroppen din nå, du er full av hormoner, og det er ikke alltid så lett å få ting til å henge sammen. Det er jo litt av det samme som kan skje etter fødsel, også, da har man også en voldsom hormonendring i kroppen.

 

Uansett om du har en depresjon eller "bare" er über-hormonell og utslitt, bør du få snakket med noen om det så raskt som mulig. Det ER hjelp å få, men for å få hjelp, er du nødt til å signalisere at du har et problem. Det er ikke så lett å be om hjelp når man er langt nede, dessverre... Jeg fikk selv fødselsdepresjon forrige gang, men jeg hadde overhode ingen depresjonsproblemer i svangerskapet. Da hadde jeg det kjempefint. Jeg klarte ikke formidle hvordan jeg hadde det til helsepersonell før jeg ble gravid igjen. Da hadde depresjonen gått over av seg selv for en god stund siden, men jeg gikk uten tvil unødig lenge og hadde det fælt fordi jeg ikke klarte be om hjelp. Ikke gå i den samme fella som meg. *klem*

[yeah:)]

Tusen takk for svar!!!

 

Jeg har tenkt på det,at jeg kanskje skal ringe legen på mandag. Er en måned til neste kontroll...er kanskje litt lenge å vente så lenge..?

Jeg går bare til lege da. Men kan jeg for eksempel kontakte helsestasjonen og snakke med en jordmor eller noe der? Off, vet liksom ikke helt hvordan jeg skal ta fatt i dette. Og så er det liksom ikke det letteste å spørre om hjelp til. Føler meg egentlig helt teit! Selvtilliten er ikke akkurat på topp for tiden. Og jeg er ikke en person med spesielt dårlig selvtillit sånn ellers. Men ja,jeg bør vell bare oppsøke hjelp på et vis, for er som sagt SÅ redd for at det skal være sånn etter fødselen også. Og så er det så fælt med den dårlige samvitigheten overfor datteren vår. Er 15 uker til termin. Og 15 uker med dette er faktisk lenge!!

 

Ja,er liksom det som er så vanskelig...er jeg "bare" super-hormonell,eller er det tegn på depresjon!?!

[tannimor]

Gå på google og søk etter EPDS ( edinburgh? post depression score ) Det er ett skema som leger benytter seg av for å sjekke om du er i fare sonen for depresjon eller ikke. men det er selvfølgelig veldig viktig at du er 100% ærlig med deg selv, vi kvinner er ikke så flinke på det når det gjelder slike ting. vi vil liksom ikke vise at vi har det litt vanskelig!

 

Jeg hadde depresjon med begge svangerskapene mine tidligere, og brukte mange år på å komme meg helt på bena igjen. Denne gangen tar jeg EPDS testen en gang i uka bare for å fange opp symptomene tidlig om de skulle dukke opp!

[tannimor]

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/edinburgh-postnatale-depresjonsskare-13932.html

 

Legger ved linken om det skulle være av interresse.

[<3 Sms'07 og Eas'11 <3]

Er veldig vanskelig å vite når man skal oppsøke hjelp, men bedre å spørre en gang for mye enn for lite.. Håper du blir bedre snart=)

[AO3]

Jeg tror kanskje en måned kan være litt lenge, hvis du ikke har det noe særlig bra NÅ? Det går sikkert an å kontakte helsestasjonen, ellers kan du rett og slett ringe til legen og forklare problemet. Si at du må få time tidligere. Jeg gjorde dette da jeg skulle ha første legetime da jeg ble gravid igjen, da hadde jeg bestemt meg på forhånd for at jeg endelig skulle fortelle alt... Først ville legesekretæren sette meg opp på en time flere uker fram i tid (jeg var jo bare ca 5 uker på vei), men da begynte jeg å hylgrine i telefonen - og jammen fikk jeg ikke time kjapt likevel... Det er kjedelig og ydmykende å grine i telefonen, jeg klarer rett og slett ikke la være, men det fører i det minste til at du blir HØRT. Og det er det viktigste.

 

Evt kan du høre med både fastlege og jordmor. Leger og jordmødre har ofte litt forskjellig tilnærming til problemer, og jeg synes det kan være greit å få begge sider av og til. Av og til blir jordmødre litt for happy-happy-alt-er-så-naturlig for min smak, da er det greit å snakke med legen...

[sisten]

Hei. Jeg venter nr 3, og jeg har fra ca uke 5-6 hatt tydelig depresjon og humørsvingninger i alle svangerskap. Alt har følt mye verre og hver minste ting kan og kunne få meg til å gråte. Følte meg nedstemt og så ikke løsning på problemene som egentlig var bagateller. Jeg er mer obs på det denne gang så jeg blir ikke så frustrert da hormonene tar over, får heller le litt over hvor sint og lei meg jeg blir av små ting .... Da jeg har fått jentene mine, har dette gått over relativt snart, ca 3-4 uker. Jeg trur jeg var litt nedstemt grunnet hormonene var på vei ut av kroppen. Men jeg var ikke lei meg hele tiden, følte meg litt hudløs innimellom. Jeg tror ikke alltid det er noe sammenheng ved svangerskapdepreson og fødselsdepresjon. Det er vel litt vanskelig å vite hva som er normalt, da mange er veldig ustabile og hormonelle mens andre merker fint lite i svangerskapet..... Husk å snakke me noen når du har det vondt:) Lykke til