Helt knust nå:(

[Endeligmamma<3]

Denne gangen hadde jeg en god følelse, men der tok jeg feil. Mensen er kommet for fullt og alt er bare tungt og trist! Nå har vi hatt5 AIH, 3 ICSI og to frys..alle negative. I de 5 årene vi har slitt med dette har jeg ikke greid å leve "her og nå"...alt har dreid seg om dette! Ble det negativt, så var det å telle dager til neste gang vi kunne starte opp...sorgen har har vært uutholdelig..men jeg har prøvd å slippe unna ved å planellege nye forsøk. Nå kommer ALT...og jeg kjenner jeg trenger en laaang pause! Jeg vil ikke ha pause, men jeg kjenner at troen er borte....hvorfor skal det gå neste gang??

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre:( Bare gråter og gråter......vil ikke noe! Forholdet til meg og mannen er tynnslitt etter alle disse åra..vi er glade i hverandre, men nå trenger vi rett og slett litt tid for å finne tilbake til oss selv. Alt er bare såååå tøft og jeg føler det som jeg går i en laaaang mørk tunnell som aldri slutter:( Alt jeg ville var bare å bli en familie....det var min store drøm her i livet...mann og barn...hvorfor skal det være så vanskelig?? Livet er så ufattelig urettferdig!!

 

Lykke til alle tapre damer her inne, håper dere lykkes! Kanskje kommer jeg tilbake her snart...men det vil tiden vise...Klem fra en veldig lei seg Lengter84

[popstar]

Fryktelig trist å høre, og jeg skjønner så godt at du er lei deg nå

 

Men hvis du prøver å tenke "det som skjer det skjer", samtidig med at du tenker på å aldri gi opp! Nå vet jeg ikke hva som er historien din, men har du tenkt på eventuelle alternativer?

 

Noen ganger så er det en perfekt sjel som skal til akkurat dere, og kanskje den ikke kommer før den er klar?? Det kan kanskje ta fire år eller ti, men den kommer:)

 

Slik prøver jeg ihvertfall å tenke, at vi skal få en spesiell stjerne, som bare venter på å få komme til oss....at det er derfor det tar så lang tid:)

 

Ikke gi opp håpet, det som kommer det kommer....skjebnen er forutbestemt;)

 

Klem fra meg:)

[Familiedrømmen]

huff... hold hodet oppe. Dere har vært kjempe tøffe som har kjørt på så lenge.. det er et klart tengn på at ønsket er stort.

Hvilken klinikk har dere brukt.

Jeg har lest om noen som har hatt foreksempel 5 forsøk på en klinikk som har blitt negativ, og positivt på første forsøk på en annen.

kanskje kan dere prøve noen andre.

 

Jeg er på mitt første forsøk. men leste på en del forum om hvilke klinikker som var best. å basert på det jeg leste valgte jeg klinikken Hausken i Haugesund. her var det flere som ikkehadde lyktes andre plasser, men klart det på første forsøk hos dem

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/662146/

 

ta en titt på denne linken

er fra puls på Nrk. heter prøverørsbarna.

her er foreksempel Jenni Jensen som lyktes på det 10 forsøket.

 

 

Håper dere kommer igjenom dette og får det til om dere ønsker og fortsette.... krysser alle fingrer og tær for alle som prøver.

 

klem fra meg

[elmaaani]

Tenker på deg!!!

 

Håper virkelig du kommer deg etter denne knekken også!

 

*klemmer*

 

(ikke for å svare for henne, men hun har vært på flere klinikker... )

[MK73]

Trist å høre dette. Du har fått gode ord fra de andre her også, men jeg ville bare komme med et lite innspill.

 

Hvis du faktisk er født i 1984 så er du ung enda. Med det mener jeg ikke å minimere ønsket ditt eller belastningen av det dere har vært gjennom, jeg mener bare at du har mange år foran deg der du vil kunne bli gravid. Du trenger ikke tenke på den biologiske klokka.

 

Gitt det synes jeg at det kunne være lurt å virkelig ta seg en pause nå. Pleie forholdet, la det gå et år (eller to om det må til), finne tilbake til dere selv som individer og som par. Nyte livet igjen, nyte hverandre. Så kan dere ta opp igjen tråden etterhvert.

 

Det ville være fryktelig synd dersom dere på toppen av dette skulle miste hverandre.

 

God klem til deg, og varme ønsker om at livet skal føles bedre for deg og dine snart.

[håpefull *er mamma*]

Er grepet etter å ha lest innlegget ditt, lengter84 ;-S

 

Håper du kommer deg greit opp fra den bølgedalen du er nedi nå. Den er så vond ;-(

 

Synes dere gjør lurt i å ta en pause. Gjør ting som dere pleide å gjøre sammen før. Kanskje en reise? Så kanskje motet til å fortsette kommer tilbake. MK73 har rett; du er ung ;-)

 

Trøsteklem