Nakkefold 3 mm!

[Anonym bruker]

Er litt engstelig , selv om totalen ble ganske bra med 1:260 for kromosmfeil, så er jo nakkefolden utenfor normalen og legen var ganske negativ egentlig, iallefall før han la til blodprøver. Ellers hadde fosteret neseben og god gjennomstrømming i blodbanen.

 

Vi kan velge fostervannsprøve siden vi er i gråsonen men så er det jo en abortfare som er større enn at barnet har kromosomfeil.

 

Noen med erfaring?

 

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver ville jeg ikke tatt fostervannsprøve. Du har jo større sjanse for å abortere et friskt barn etter fostervannsprøve enn at du får et barn med kromosonfeil. 1:260 gir jo ca 0,38% sjanse for at barnet ditt har kromosonfeil og sjansen for å abortere etter fostervannsprøve er vel ca 1%, hvis jeg ikke tar helt feil. 3 mm nakkefold er jo heller ikke veldig mye og hvis alt annet ser bra ut er nok sjansen stor for at du får et friskt barn. Skjønner at du er bekymret og syns det er et vanskelig valg. Lykke til!

[amy09]

Hei

 

Ble målt nakkefold på 3 mm på babyen min. Fikk 1:250 på trisomi 21, høye resultater på trisomi 14 og 18. Ble tilbudt og anbefalt fostervannsprøve på St.Olav`s. Jeg tok den.

 

15.november 2009 kom en 100% velskapt gutt til verden <3

 

Veldig glad for at jeg valgte å ta fostervannsprøven. På grunn av den kunne jeg kose meg og slappe av under svangerskapet. Hadde taklet dårlig å ruge i så mange uker, med en liten usikkerhet i bakhodet.

[SFB]

Blir vel ren statistikk - ca 1% sjanse for å miste etter fostervannsprøve, og 1:260 sjanse for t21. Vi fikk 1:10 sjanse for trisomi 18, det samme for t13, og ca 1:25 for t21, altså mye høyere talll enn deg. Tok derfor fostervannsprøve. Barnet hadde trisomi 18, jeg bar henne fram, og fikk ha henne i tre dager før hun døde. Ville aldri vært de dagene foruten.

Med dine tall ville ikke jeg tatt fostervannsprøve. (Har skrevet historien vår på www.evykristine.com)

[enits40]

Hei, jeg svarer deg så sent at du sikkert allerede har bestemt deg, men skriver likevel.

 

Jeg fikk omtrent de samme resultatene som deg, men hos meg var det blodprøven som "trakk ned". Jeg var veldig i tvil om vi skulle ta fostervannsprøven, livredd faktisk, for jeg tenkte at det verste som kunne skje ville være å miste den lille pga selve prøven. Samtidig merket jeg at tallene stresset.

 

Jeg startet med å spørre meg selv: Hva gjør vi hvis noe er galt? Vil vi bære barnet fram, eller avbryte svangerskapet? Det neste jeg tenkte var: Klarer jeg å leve godt med den usikkerheten som nå er sådd; kan jeg legge den til side og tenke positivt gjennom resten av graviditeten?

 

For meg ble ressonnementet kort og brutalt slik: Dersom det er noe alvorlig galt, vil jeg heller vite det nå enn å lure i de neste 6 månedene. Jeg kommer ikke til å klare å skyve denne usikkerheten bort før jeg har fått endelig svar!

 

Altså ble det fostervannsprøve på oss. Selve prøvetakingen gikk greit (ble svimmel etterpå, men ellers ikke noe), ventetiden på resultater var kjempetøff, men da de kom kunne vi endelig slippe gleden løs! Alt så fint ut for vår del!

 

Lykke til uansett hva du velger! :-) Vet at det er veldig, veldig vanskelig å stå i en sånn situasjon....

[enits40]

Kjære SFB,

etter at jeg hadde skrevet her gikk jeg inn på siden din. Jeg håper ikke at du oppfatter mitt tidligere svar her som "kjipp-kjapp", men skjønner i lys av dine erfaringer OM du skulle gjøre det.

 

Nettsiden deres er nydelig, jenta deres er nydelig - og jeg har stor respekt for det valget dere tok. Jeg tror deg, og synes det er godt å høre når du sier at du aldri ville ha vært de dagene foruten! :-)

 

Selv ville jeg nok ikke ha maktet å gå igjennom noe slikt (hvis jeg ikke hadde måttet), men her er vi forskjellige. Derfor mener jeg at det er positivt at vi får denne muligheten til å velge - selv om valgene vi stilles overfor av og til er fryktelige å ta!

 

Alle gode tanker til deg og familien din.

 

 

 

 

[SFB]

Kjære Enits40.

Jeg ønsker ikke å ta ifra noen muligheten til å velge, men jeg ønsker at alle som får en diagnose og blir nødt til å ta et valg, skal få informasjon om at det er flere muligheter, OG at en vil bli fulgt godt opp, uansett valg. Vi følte oss veldig overlatt til oss selv, og jeg tror ikke vi er alene om det, det gjelder både de som velger terminering og de som velger å bære fram. Kun ved å gi god informasjon om hva som vil skje videre, om en velger det ene eller det andre, og med forsikring om hjelp på veien uansett, har foreldrene i slike vanskelige situasjoner et reelt valg. Og - det er ikke før en står i situasjonen selv at en vet hva som er best for en selv. Man kan ikke klare å forestille seg det på forhånd.

[Anonym bruker]

SFB <3

Takk for at du delte din historie, jeg har lest bloggen din og sett bilder av din vakre datter. Utrolig rørende.......

 

HI