Hvordan finne min halvbror?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Har fått vite at jeg har en halvbror på Pappa sin side. Jeg vet fornavnet, og at han bor i Bergen. Han er født i mellom 87-93. Pappa har betalt bidrag til han, men han nekter og snakke om han... så får virkelig ikke noenting utav han... Nå vil jeg prøve å finne han selv, men ANER ikke hvordan! Folkeregisteret sa jeg måtte ha en meget god grunn til å få oppgitt etternavnet, holdt ikke at han var halvbroren min...

 

Det er ikke et alternativ å snakke med Pappa, det går ikke. Noen som vet hvordan jeg skal gå frem?

[Anonym bruker]

Hvis navnet er sjeldent kan du begynne å søke på det i Bergen. Du kan også sette inn en annonse i en bergensavis om at du ønsker kontakt og informasjon om noen vet hvem det kan være.

Hvis din far ikke betaler bidrag lengre er han sansynligvis ikke født i 93, men noe tidligere.

 

Vet du noe mer om det som hendte?

Bodde faren din i Bergen?

Traff han moren et annet sted?

Har han truffet gutten?

Hvor gammel var faren din den gngen?

Alle slike små opplysninger kan gjøre det enklere å finne ham.

 

Er det noen andre som kjenner historien? Din mor? Din bestemor? Venner?

Kan du få tak i en kontoutskrift med kontoen han har betalt bidrag til?

 

Sjansen er også relativt god for at han går på videregående i Bergen. Du kan derfor prøve deg med oppslag på bergensskolene.

[Anonym bruker]

Jeg finner venninner som har skiftet etternavn og flyttet fra hjemstedet rett som det er jeg. Finner dem på Facebook. Så etterlys fornavnet gjennom Hordaland eller Bergen. Du vil kanskje få opp flere gutter med samme navn, men kanskje du ser en som ligner din far eller som du føler du kan sende en mld og spør mer.

 

[Anonym bruker]

Er det et sjeldent nok fornavn kan du kanskje finne ham på facebook. Du kan også prate med gamletanter i familien og sånt. Det kan godt hende at de vet noe om saken og forteller selv om pappaen din ikke vil snakke om det.

[Anonym bruker]

Han heter Morten, så er ikke så lett å finne han på facebook da Farmor og farfar vet om han, men kan ikke nevne det til de, da blir det hjerteinnfarkt! Min halvsøster på 14 vet ikke om han, så det at jeg fikk vite om det, var IKKE meningen... Så vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det jeg :/ Jeg er jo naturlignok nyskjerrig, lurer på om han vet at han har to halvsøsken, og at han er onkel til to, osv....

[Anonym bruker]

Da forteller du faren din at enten får du vite det du trenger for å finne ham, eller så spør du dine besteforeldre. De kommer ikke til å få hjerteatakk selv om de kansje ikke liker å bli minnet på dette.

[Anonym bruker]

Hvilken rett har man til å presse sine egne foreldre på denne måten? - hvilken rett har man egentlig til å presse noen på denne måten!?

 

En av sidene ved å bli voksen, er å innse at ens foreldre har krav på den samme respekten du (forhåpentligvis har folkeskikk til å vise....) møter alle andre med. For meg innebærer det å godta at din far ikke ønsker kontakt med sin sønn - og han ikke ønsker at du skal involvere hans foreldre i din "etterforskning". Det er en ærlig sak.

[Anonym bruker]

Der er jeg helt uenig med deg.

Det å kjenne sin egen fammilie er viktig. Jeg synes det rangerer høyere enn en fars ønske om å skjule fortiden.

[Anonym bruker]

Helt uenig med 20:46. Godta at en far ikke har kontakt med sin egen sønn!!?

 

Nei jeg ville konfontrert ham og sagt at du virkelig ønsker å vite hvem denne halvbroren er. Vær ærlig. Sier han ikke noe ville jeg frittet ut besteforeldrene mine....

[Anonym bruker]

I min familie ble det et sant helvete da jeg fikk kontakt med halvsøsken, de er høflige mot meg. Men behandler meg samtidig som en sviker, dette var noe som IKKE skulle fram i lyset.

Men har fått god kontakt med den ene halvsøsteren min.

Tenk NØYE igjennom hva du vil gjøre.

[Anonym bruker]

Er det noen andre i familien din som kan vite noe om dette ? Opplevde akkurat det samme som deg for noen år siden, hadde plutselig en halvbror som var ett år yngre enn meg. Men moren min visste om det, og hun fortalte meg navnet etter mye mas. Kanskje noen andre veit ? Bruk Facebook for alt det er verdt

[Anonym bruker]

Hva er familie da? En halvbror er ikke så nærme rent genetisk, og enda fjernere blir han når dere har null og niks felles referanse punkt. Er dette familie dere leter etter, eller leter dere etter konflikter, og strid i den familien dere faktisk har?

Hvorfor er det så viktig å finne halvsøsken når foreldrene deres ikke vil det. Er det virkelig så viktig, at man trumfer frem på bekostning av sine egne foreldre. Hva sier din mor til dette, kanskje hun ikke blir så veldig glad for at hun skal måtte begynne å forholde seg til hans sidesprang?

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei alle sammen!!

 

Takk for mange svar og meninger. Jeg sendte en mail til Pappa, noe jeg har gjort før, og da har han ikke svart. Så fikk sjokk nå når han svarte meg! Nå vet jeg hva han heter til etternavn, hvor han bor, og litt om hvorfor det har blitt til at pappa ikke har kontakt med han.. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre.. Men jeg er veldig usikker, er redd hva han vil tenke om at pappa alltid har stilt 100 % opp for meg og min halvsøster og ikke han... Og om han i det hele tatt er intressert i få kontakt med oss, men jeg kommer jo alltid til å gå å lure!! Det er veldig vanskelig for pappa dette og, så vil jo ikke lage mye styr utav det... men samtidig er jo han halvbroren min, og bor bare 40 min fra meg... Og mamma og pappa har aldri vært sammen, så hun kan ikke si noe på det.

 

Jeg finner verken han eller moren på facebook btw, ikke det at jeg hadde tatt kontakt der! Men hadde vært kjekt å sett et bilde...

 

Så nå er jeg VIRKELIG i tenkeboksen her...

[Anonym bruker]

Godt sagt 20:44!! Helt enig med deg!

[Anonym bruker]

Send han et brev , mail etc, å fortell han hvem du er, spør om han vet om de osv...Og gi han valget om han vil ta kontakt eller ikke...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Når det går tråder her inne om storken i Danmark så er det tydeligvis helt greit å ikke ha kontakt med sine barn/foreldre! Bare et tankekors!

[Anonym bruker]

Det som er skummelt med å sende et brev/mail, er at kanskje han ikke VET at han har en annen far. Dette har skjedd før og har ført til store problemer for mange i familiene.

Skjønner godt du vil ha kontakt med din halvbror. Det hadde jeg også villet, men spør din far om gutten vet. Om ikke vær meget forsikig.

 

Moren til min tremenning visste ikke at hun var adoptert før det dumpet ned et brev i postkassen fra søster/bror og da var hun i 40-50 årene. Kan du tenke deg sjokket det første til. Min mor hadde mast på adoptivmoren i alle år at hun måtte fortelle datteren at hun var adoptert, men hun og mannen gjorde det aldri. Veldig dumt, men du vet jo aldri om din halvbror vet at han har en far et annet sted enn den han kanskje har vokst opp med sammen med sin mor!??

Ønsker deg lykke til og håper dette går bra og at din halvbror blir kjempeglad for å få ekstra søsken, onkelbarn m.m.

[Anonym bruker]

Hei igjen!

 

Pappa har møtt han en gang når han var liten, og moren var visst skuffet for at pappa ikke dukket opp i konfirmasjonen.. Skjønner jo at han ikke gjorde det, han har jo ikke hatt kontakt med han.. Så han vet at han har en far, men aner ikke om han vet at han har søsken...

 

Er en vanskelig situasjon dette. Hvis jeg bestemmer meg for å ta kontakt, tar jeg først kontakt med moren hans..

[Anonym bruker]

Jeg er veldig uenig med mange svar du har fått her. Jeg mener du kan ta direkte kontakt med broren din, for det er broren din. Det er nær slekt. Jeg har 3 barn med 2 menn. Min yngste sønn har 2 halvbrødre på farsiden. Han er klin lik utseende messing de, og likner mindre mine 3 andre barn. Så det at det ikke er nær slekt er bull.

For det andre, det er ikke dine foreldre og hans mor sine gamle "synder" som er viktig. Du og han er mennesker som lager deres historie og kan velge å være en del av deres foreldres gamle greier eller skape ny historie. Husk du er du og broren din er broren din, dere er ikke foreldrene deres og kan velge helt fritt. Jeg syntes ikke de kan ødelegge ett forhold du kan ha med broren din. For det er mellom deg og han. Tenk så heldig du er , tenk det er en til der ute som deler far med deg, som barna dine kanskje likner på av personlighet og utseende.

Hvorfor mener mange man ikke skal hindre far i å ha kontakt med barnet sitt og det er så sinnsykt viktig, men å ta kontakt med halvbror skal man gå varsomt frem og ta hensyn etc. Far er bare halvparten av genene, helsøsken har alle og halvsøsken har halvparten. Utrolig hvor enkle noen er her på forumet, bastante og lite gjennomtenkte.

Gå rett på sak, kontakt han, se om han vil, kanskje han ikke vil, kanskje han vil. Han er like viktig som din andre søster.