Har så kort lunte jeg...Luntefri faktisk!

[mixy]

jeg har 2 nydelige jenter på 4 og 5 år. De sparer jeg all min humor og tålmodighet til. Selv om de er litt av en prøvelse til tider.

 

Den det absolutt går ut over er mannen!! jeg spyr eder og galle ut på han. Sliter sånn med dårlig smvittighet!!! Hvorfor gjør jeg sånn? Det forrige svangerskapet var vi knapt venner i det hele tatt, jeg hadde det for meg at jeg skulle flytte ut med barna så snart babyen ble født!Jeg var bare sååååå sinna og irritert på han. Men med en gang etter fødsel forsvant alle de tankene, og alt var tilbake til normalen.

 

Jeg hadde masse plager, gikk på krykker pga bekkenløsning, insomnia siste 4 måneder, osv osv. Eneste jeg ikke gjorde var å kaste opp. Men det desidert VÆRSTE symptomet var det hormonelle. Helt ukontrollert! Føles som en slags svangerskaps-psykose??

Helt forferdelig. Man vil jo ikke ha det sånn!! det var største grunnen til at jeg kviet meg til å få et barn til. Men ønsker det så innmari....

 

nå er jeg visst super-bitch igjen! det er helt grusomt! vil jo ikke være sånn, men det er akkurat som om han forventet det og ergo ikke oppfører seg bra?! Jeg er hormonell, men absolutt ingen andre symptomer...bortsett fra at jeg ikke lyster på kaffe.

noen andre som sliter med "sinnataggen" i seg??

 

 

[<3 klar for prinsesse nr2 <3]

Hmmm, tror det er flere som har det slikt! Jeg i hvertfall, ALT irriterer meg. Og jeg slenger ut med dumme komentarer som om at han ikke kjører riktig, vasker seg bra osv. Helt på en hormonsnurr, håper at alt gradvis lekker bort, og mitt gamle jeg kommer tilbake. Veldig slitsomt... Til og med irritert over at han forsyner seg for mye av maten, HALLO, går det an å være sur??

 

Må nesten flire litt av oss også, selv om det egentlig er grav alvorlig... Har en liten tulle som blir to år til helgen jeg, og hun er ikke akkurat i rette alder for å gjøre som mamma sier... Så jeg sliter litt innimellom med å holde meg konstruktiv... "mamma - sint" =( Sukk.... Men det er heldigvis ikke bare min feil da, trassalderen sin også! =) Går mye i "vil itj", "ikke", "nei", " gå bort " osv....

 

Tolvmodighet kom til meg sier jeg bare! =)

[mixy]

hahaha. kanskje ikke så mange som har det sånn likevel siden det bare var 1 svar på innlegget, fra deg!

kanskje det bare er oss to i mai klubben som er hormon-djevler!?

 

jeg fant på å kjefte på mannen min når han kom hjem fra butikken med coca cola i sted, når jeg faktisk har skrevet opp coca cola på lappen han tok med, fordi han ikke kunne tenke selv og kjøpe RAW som er den sunne cola versjonen uten tilsetningsstoffer osv!

halloo.. for det første har jeg ikke spurt han om å kjøpe cola på 5 år!!! og for det andre har han aldri hørt om RAW en gang!!

gud, jeg hører jo megselv kjefte og er sur og urimelig, bare klarer ikke å la vær. Må liksom bare skylle litt på han for at jeg føler meg litt uttafor kanskje?

 

barna mine på 4 og 5 er ikke direkte stolt av mamma om dagen... eh. pinlig!

good luck:)

 

[camill]

Ja hjelp, jeg blir jo så fort sur etterhvert sint også griner jeg.

Det er ikke lett kan ikke huske at jeg har vært sånn med de to andre svangerskapene mine. Begynner nesten å bli engstelig for at jeg skal klare å ødelegge mellom oss. Redd jeg skal skyve han unna meg liksom... uff..

Til tider klarer jeg se meg selv og bare prøver å være blid og grei.

Men kommer alltid på noe å bli irritert på...Han kunne kanskje til tider ha litt mer forståelse om at det er hormoner. Prøver å si det til han at jeg ikke mener det.

[mixy]

mannen min er så vandt til at jeg blir sånn (svangerskap)at jeg bare blir helt ignorert faktisk! han bare smiler og blir sånn "jaja, dette går over jenta mi" liksom, hvis du skjønner? og da blir jeg jo bare 100ganger verre! for jeg er jo sint/irritert for en ordentlig grunn der og da synes nå jeg. Selv om jeg kan se dagen etter eller no at jeg har vært helt urimelig.

Jeg blir så lei meg, føler meg helt alene med disse CRAZY hormonene. Jeg vil være lay-back og mellow!!! kanksje jeg skal røyke meg en skikkelig rev.. hahahha tuller selvfølgelig!