er så sliten...

[Jenta med gullklump i magen]

Er 23 uker i dag, og føler jeg ikke får gjort noen ting. Er veldig stiv i nakken og har hodepine. Føler meg rett og slett ikke i form. Noen som har det slik som meg? Enkelte dager har jeg det veldig bra, og noen dager slik som i dag føles det ut som kroppen er tung , tung i hodet og bare helt ikke meg selv. Håper ting blir litt lettere snart.

[InsomNina]

Føler det på akkurat samme vis. Mye plager med rygg og all energi har vært borte i minst 4 mnd. Er 23 uker på fredag. Nå skal det sies at jeg fremdeles spyr hver dag og har gjort i ca 18-19 uker. Har også gode dager innimellom der jeg tenker at nå! - nå er alt på retur. Endelig! Men nei, plutselig er jeg verre enn jeg har vært dagen etterpå Trøster meg med det jeg har i vente og at jeg nærmer meg sakte men sikkert. Er helt sikkert noen som har det verre enn meg. Krysser fingrene for at vi snart får litt mere energi

[Jenta med gullklump i magen]

Jeg har heldigvis ikke vert kvalm siden uke 12. Da gikk det gradvis over. Men energien har ikke kommet skikkelig tilbake igjen nei. Jeg også prøver å tenke på det jeg har i vente. Gleder meg jo veldig, men når de tunge dagene blir fler og fler føler jeg tiden går veldig sakte.

Men men, dette er nok bare noe jeg må igjennom:)

[Luna har født.]

Uff, jeg kjenner meg igjen.

 

Jeg har vært sliten og hanglet lenge nå og dratt det litt for langt. Men jeg hadde ikke noen unskyldning synes jeg til å bli fullt sykmeldt. Nå har det gått så langt at jeg har fått plager med uro i kroppen, søvnproblemer, problem med å slappe av når jeg har fri og hjertebank.

 

Skikkelig ekkelt. Nå har jeg endelig blitt fullt sykmeldt i uke 31, og føler at 10 kg har blitt tatt av mine skuldre. Mitt råd er å ikke la det gå så langt som jeg har gjort. Mor bør være uthvilt når barnet kommer, det forebygger blandt annet fødselsdepresjon.

 

Endelig skal jeg hvile, ruge og kose meg.....

[Gjest Mentha]

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen!

Har så lite energi noen dager at det er såvidt jeg kommer meg opp av senga. Måtte slutte i jobben i mai (rundt uke 6) pga smerter, så siden det har jeg prøvd å få livet til å gå rundt hjemme med husarbeid og oppussing. Men det er vanskelig innimellom, særlig siden jeg også sover forferdelig lett nå, noe jeg regner med er hormonelt og vanlig. Men hvis jeg våkner, så får jeg ikke sove igjen. I dag våknet jeg halv fem og har vært oppe siden :/ Mange ganger jeg må sove på dagtid for å klare å komme gjennom dagen.

 

Men heldigvis er det gode dager og 26 uker i dag, og krysser fingrene for at formen holder seg. Bekkenet har begynt å krangle litt nå, sammen med ryggen, men håper det holder likevel.. Er ikke plaget med kvalme eller hodepine og er veldig takknemlig for det. På dårlige dager må jeg heller prøve å ta det som er og tenke på belønningen som kommer!

 

Lykke til videre alle sammen, håper formen kommer seg hos dere og at dere får slappet av når dere trenger det

[Jenta med gullklump i magen]

Vi må bare høre på kroppen vår, og slappe av når vi føler vi trenger det. Her i huset må gubben ta i litt mer en vanlig merker jeg. Før ville jeg ta husvasken og det selv, fordi jeg er veldig nøyen og fordi jeg liker faktisk å gå rundt å dille å dalle. Men nå har jeg ikke den samme energien til å gjøre det lenger. Da er det kjekkt at han vil hjelpe til.

Håper dere alle får fine dager framover. Jeg har en fin dag i dag, og den skal jeg nyte:) Lykke til alle sammen. Klem