En liten oppmuntring :)

[Drømmehagen]

 

Hei jenter,

 

Ser det er en del av dere som sliter med hele denne karusellen og det er forståelig nok.

 

Jeg har selv hatt fast plass siden 2005. Ble steril etter en MA i 2004 og måtte inn i denne IVF-verden helt plutselig.

 

Alt så ellers helt fint ut og jeg ble sett på som "et lett bytte". Ja, her skulle det nok bli barn....jadda.

 

Og for al del, det ble det også :-) Etter 5 IVF kom vår første sønn i 2007. Da han var bare 10 mnd gammel, ville vi prøve igjen. Hvem skulle trodd at lillebror trengte 2 år og hele 9 IVF før han valgte å bli?? Vel, verken vi eller klinikken...

 

Men nå i dag er jeg altså gravid i uke 25 med vår andre sønn og han kommer i januar:-)

 

Det vil altså si at etter 5 år og totalt 14 IVF (derav 2 frys og 12 ordinære), så skal vi altså får oppleve å bli mamma og pappa til to vakre gutter:-)

 

Hva vil jeg med dette? Jo, si at det går an og at dere ikke må gi dere. Jeg vet at jeg er helt i yttergrensen av hva som er bra å gå gjennom av forsøk mtp antallet og de fleste er i mål før dette.

Jeg ga meg uansett ikke og er sjeleglad for det i dag, Tenk at jeg skal få bli guttemamma til to :-))) Og det fortjener jeg virkelig og det gjør dere også. Håper dere henter deres innerste styrke og fortsetter mot målene deres. Belønningen er ubeskrivelig....

 

Jeg var forresten 29år da jeg begynte og ender opp som 34år.

 

Jeg heier på dere og ønsker dere lykke til!!

 

 

[Håpefull38]

14 forsøk!!!!! Men for en flott belønning til slutt! Jeg har hatt 7 inseminasjoner og 3 ivf og ble gravid på det siste. Kom 9 hele uker på vei, men mistet for 3 uker siden. Skal i gang med fryseforsøk i okt/nov. Har ikke helt bestemt meg for når. Men du er jo ung. Har alderen mot meg (39,5) samt noen fysiske ting som kan være til hinder. Men jeg gir meg heller ikke enda. Må vite at jeg har prøvd det jeg kan og orker. Lykke til med gradiditeten!