Fornøyde med graviditeten så langt?

[Anine78]

Hvordan har dere det?

Koser dere dere med å gå gravide?

Skulle dere ønske dere slapp å være gravide?

 

Hva tenker dere?

[flypapir]

Jeg kan ikke si annet enn at jo, det er jo ganske koselig, men jeg er innmari, innmari glad for at dette er siste gangen...

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Forrige svangerskap syntes jeg at graviditeten var et slit, jeg gleda meg til å bli ferdig og tenkte at det var leeeenge til jeg skulle bli gravid igjen. Lillegutt er 2 år nå. Denne gangen derimot er formen strålende, jeg merker nesten ingenting til graviditeten, har ikke lagt på meg noe nesten, føler meg skikkelig fresh fortsatt og har masse energi. Synes nesten at tida går litt for fort, hehe.. Så det er utrolig rart hvor forskjellig to svangerskap kan være. Er 23 uker på vei nå. Skjønner at noen orker to tette når formen kan være så bra som den er for meg denne ganga Så denne ganga, i stor motsetning til forrige gang, så nyter jeg faktisk graviditeten til det fulle..! Eneste jeg mangler litt av er sexlyst, hehe, den var det nok av forrige gang selv om formen var elendig. Snodig kropp, dette her

[Roselille]

Jeg er glad for at det er vi ladier som er gravid...jeg ville ikke vært foruten,men er slit å være så dårlig.... =) Er 14+6 i dag, fortsatt helt kake.....

[Carro og Oscar]

Jeg er fornøyd :-)

Har vært heldig å nesten sluppet kvalme, har ikke kastet opp en eneste gang.

Klarer å jobbe 100% fortsatt (er snart 25 uker) så alt dette er jeg kjempe fornøyd, eneste jeg har å utsette er at jeg har lagt på meg ganske mye så jeg føler meg veldig tung og stiv og at jeg er mye sliten å trøtt. Synes det er veldig koselig å være gravid, men samtidig gleder jeg meg til å få tibake kroppen min :-)

[Jenny251210]

Nei. Synes det er slitsomt. Har null energi og kvalm enda. 26+1.

 

Men alle sparkene og det som kommer ut av det gjør det jo verdt det

[vivvi_90]

Enig med "kristineJanuar2011", syns det er slitsomt!

 

I første trimester var jeg vannvittig dårlig, ble innlagt i uke 9 etter å ha tatt av 10kg! Kvalmen gav seg nesten helt i uke 18.. hurra for det:D

 

Nå i andre trimester har jeg vært veldig trøtt og sliten..! jobber 100%, og kjenner jeg har null energi til noe annet enn jobb for tiden..

 

Heldigvis har jeg sluppet unna rygg- og bekkenplager:)

 

Selv om det er MYE mere slitsomt enn jeg hadde trodd, å være gravid, så nyter jeg det også en hel masse Sparkene fra knotten, og det vi har i vente gjør det så absolutt verdt det;) Tross alt så er 9mnd. en ganske kort periode i livet:p

[Junifrue]

Har bekkenløsning og har vært sykemeldt i 3 uker av andre grunner, men har fått beskjed av fysioterapeut at jeg virkelig bør være sykemeldt resten av svangerskapet også... Så koser jeg meg? Vel, kjeder meg egentlig, bor i en by her jeg ikke kjenner så mange, så dagene blir lange og litt ensomme. Men jeg koser meg med at magen vokser da, og at jeg kjenner liv. Kikker på babyting på nettet og planlegger hva vi trenger og ikke. Gleder meg til desember, da har vi flyttet i nytt hus og jeg kan stulle og stelle til jul.

Jeg skulle absolutt ikke ønske jeg slapp å være gravid, er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, på godt og vondt.

[Junifrue]

Har bekkenløsning og har vært sykemeldt i 3 uker av andre grunner, men har fått beskjed av fysioterapeut at jeg virkelig bør være sykemeldt resten av svangerskapet også... Så koser jeg meg? Vel, kjeder meg egentlig, bor i en by her jeg ikke kjenner så mange, så dagene blir lange og litt ensomme. Men jeg koser meg med at magen vokser da, og at jeg kjenner liv. Kikker på babyting på nettet og planlegger hva vi trenger og ikke. Gleder meg til desember, da har vi flyttet i nytt hus og jeg kan stulle og stelle til jul.

Jeg skulle absolutt ikke ønske jeg slapp å være gravid, er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, på godt og vondt.

[lille raske hjertet :)]

Jeg føler meg heldig som får være gravid! Gleder meg veldig til alt som venter Er i uke 13 og har slippe unna med de fleste plager, helt til nå. Jobber i barnehage og har fått en veldig vond korsrygg. Må innse at tempoet må senkes og være obs på holdning og løft. Ikke lett i en travel hverdag.

[hippmamma]

Føler meg nesten stygg hvis jeg sier at jeg syns det er mer et ork å være gravid :S Men jeg har seriøst sliti meg gjennom 26 uker nå..de første 13 ukene var jeg veldig kvalm, fikk bekkenløsning når jeg var 10 uker (er blitt myyye bedre nå), deretter har jeg hatt jern-mangel så syyykt trøtt og sliten til uke 23. Har vært 2 uker sykmeldt nå pga nyrestein, kraftig hjertebank og kronisk migrene..Har en sjef som tydeligvis har hatt ett fantastisk svangerskap tidligere, for hun klarer ikke forstå at ikke alle har eller har hatt det sånn.

Er tilbake i jobb nå, men vurderer å sykmelde meg 100% ut resten av svangerskapet..tror stress og lite pauser utgjorde mye at det rett og slett bare sa "pang".. Har ikke vært borte en eneste dag fra jobb før disse to ukene. Er ikke no snakk om tilrettelegging for meg heller så ser snart ingen annen grunn Jeg blir jo bare større så da blir jo hverdagslige ting desto tyngre!

 

Jobber forresten som frisør, så er masse ståing og teite stillinger hele dagen lang. Man er også ganske heldig hvis man får pause i løpet av dagen også..

Og med en rygg og et bekken som ikke er helt i 100 så blir man totalt ødelagt etter en dag på jobb. Når man skal være 100% service innstilt, blid og glad og man i tillegg er et hormontroll så føler jeg at det også gjør at man blir ekstra sliten..!

Høres veldig sytete ut ser jeg, men måtte bare få det ut.. Håper ingen gjør samme feilen som meg.. man er ikke superwoman, så hør på kroppen!! Den jugen veldig sjeldent:P

 

Så nå gleder jeg meg veeeeldig til lille nurket mitt kommer ut så jeg slipper å være gravid mere! Er jo absolutt noe helt fantastisk som kommer ut av dette, så ja, klart det er verdt det til slutt!!

 

Men anbefaler alle og stresse minst mulig. Tenk på dere selv og ikke mist den lille!! og masse lykke til

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Jeg er ekstremt ustabil i hvordan jeg syntes et er å være gravid. I går var det et sant mareritt jue gråt og gråt, var sint, pælma brownie røren ut vinduet, hadde hodepine...I dag har det vært en fryd =) Har kjent lillen 5 ganger i dag har aldri kjent han så hyppig før, 17+5, vært på gravide yoga og venninne lunsj.. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig.

 

Ene dagen stråler jeg håret er perfekt osv.. andre dagen er det fullt kviseutbrudd og flisete hår og ryggsmerter... Men må vel si at jeg nyter mer enn jeg lider.. Har problemer med å legge meg på kvelden å stå opp om morgenen, så litt ptoblemer med å følge skole undervisningen noe som gir skyldfølelse... MEN det blir vel bedre =)

[lissiliz❤tassen❤lillesøster]

Ja er 19 uker og merker vel egentlig ikke stort til at jeg er gravid. Buksene begynner å bli litt små da hehe.

 

Må si jeg nyter dagene og om det blir som sist og holder meg i topp form så skal jeg ikke klage.

[lillespiren2:)]

jeg storkoser meg! bigtime!

 

er 13+2 nå, håper jeg får være like frisk dette svangerskapet som i det forige. jeg

trener, jobber, spiser, koser meg med 2åringen, samboeren og den voksende magen. kunne absolutt ikke vært lykkeligere, har det kjempebra og drar på jakt i morgen. ikke noen forhindring å være gravid så langt i hvertfall.

 

 

[lillespiren2:)]

men må skyte inn at jeg har masse medfølelse med dere som virkelig sliter og er dårlige. og skjønner jævlig godt at noen ikke koser seg når de har det sånn. jeg priser meg lykkelig at jeg får være frisk.

sender dere mange varme tanker

 

[AO3]

Jeg koser meg, stort sett. Det har vært endel tunge tanker i starten mtp forrige dritt-fødsel etc, men begynner å føle at ting faller mer og mer på plass, jo flere jordmor- og legetimer jeg har... Skal på ks-samtale på sykehuset hvor jeg skal føde om ca tre uker. Både jordmor, fastlege og gynekolog sier at det ikke kommer til å bli noe som helst problem å få det innvilget, men klarer ikke ta noe for gitt likevel...

 

Ellers er vel formen fin. Er mer sliten nå enn forrige gang, det tar på å ha en svært så aktiv snart-toåring i heimen, men jeg merker at jeg blir piggere for hver uke som går (22 nå). Det var akkurat likedan i forrige svangerskap også, foreløpig har de to svangerskapene vært blåkopier av hverandre. Ikke kvalm lenger, kan spise hva jeg vil, og bekkenet krangler ikke. Kjenner masse spark fra den lille hver dag. Kan man be om mer?

 

Jeg tenker endel på at dette kanskje blir siste gang jeg går gravid, det er faktisk ikke en enkel tanke! I bunn og grunn liker jeg å være gravid, synes det er helt fantastisk å ha en levende liten sprellemann inne i magen.

[Skaubinna]

Tja...hva skal jeg si egentlig...?

 

Jeg er ydmykt takknemlig over å ha klart å bli gravid, etter å ha vært en sliter i lang tid. Det syns jeg er viktig å starte med, for jeg er veldig takknemlig over å få muligheten det tross alt er å bære frem et barn.

 

Men, jeg har ikke hatt noe lett svangerskap og det er ikke alltid så lett å være så lykkelig og glad hele tiden.

Særlig ikke fordi jeg syns det liksom forventes at alle gravide skal være så himla glade og lykkelige hele tiden.

 

Jeg er ikke det. Syns det er veldig mye som er ubehagelig og slitsomt.

 

Startet med små blødninger i starten og en angst for alt som kunne gå galt. Særlig også fordi jeg hadde prøvd så lenge og å miste var et mareritt. Så angsten for å miste overskygget glede over å være.

 

Så kom kvalmen, spying og generell elendig form. Da den begynte å trekke seg tilbake, kom svimmelheten. Den har blitt min følgesvenn og fiende. Jeg har slitt med akutt blodtrykksfall, besvimelse, ingen muligheter til å fungere normalt uten å bli dårlig. Sykehusinnleggelser osv.

 

Jeg har måtte ligge mye rett ut, som igjen har gjort at jeg ikke har kunne trene som jeg pleier og derfor har gått opp mer i vekt enn jeg føler jeg burde, som gir meg mye triste stunder......

 

Så ja......det har vært tungt.

 

Jeg har gode og dårlige dager, og har nå trumfet gjennom å få lov å jobbe 60% igjen. Det har hjulpet enormt psykisk, og jeg er ikke lenger redd for å besvime overalt lenger, men lært meg å lytte til kroppen. Så det går greit.

 

Jeg kan ikke si helt klart om jeg vil prøve å få flere barn og gå gjennom dette igjen, tiden vil vise. Men jeg ER glad jeg har fått oppleve dette. Jeg syns det er veldig koselig å kjenne liv hver dag, koselig å se mannen min snakke med magen og se magen røre seg på kveldene. Så det er koselig altså!

 

Det beste er likevel at jeg er 28 uker på vei nå i morgen og da hopper jeg over til siste etappe. Målstreken er faktisk i sikte langt der borte nå:-)

 

Ble kanskje litt negativt innlegg, men jeg er ærlig i alle fall......og igjen vil jeg få poengetert - takknemlig. Veldig stolt over å skulle bli mor i desember.

 

 

[magica fra tryll]

Føler meg ganske så bra om dagen. Synes de ukene med kvalme og trøtthet i begynnelsen er mest slitsomme. Nå er jeg 26 uker og har det fint! Jeg tar det som en stor gave, siden dette er mitt barn nr 6, jeg er 43 år og har fått disse 3 siste barna på 4 år. Så jeg er full av takknemlighet til denne kroppen som fungerer og som jobber så iherdig for meg og babyen:) Tenker endel på fødselen, da jeg hadde en traumatisk opplevelse forrige gang, og satser alt på at litt planlegging og positiv innstilling skal får oss gjennom det på beste mulige måte. (og så har jeg blitt spådd 2 ganger at jeg skal få en lett fødsel denne gang;)-så vi får se hehe) Det er stort å få oppleve dette underet nok engang.....

[Maewin]

Formen har ikke vært god, for å si det sånn, men jeg må jo bare nyte å få lov til å gjøre dette i det hele tatt. Har aldri tatt det for gitt at jeg er fruktbar, og da vi ble uplanlagt gravide kom det som et sjokk, men vi fant også mye glede i situasjonen. Jeg har vært plaget av ekstrem svangerskapskvalme siden uke 7 eller 8, og merker det enda nå i uke 16+5, men jeg må jo bare håpe det går over snart! Er jeg så uheldig at det fortsetter vil jeg bare ta en dag om gangen og håndtere det, akkurat som jeg har håndtert å være kvalm helt til nå. Har nettopp vært å hørt hjertelyden, og det var utrolig fantastisk. Det er godt å skal bli mamma!

[mastermind]

Vel...

 

Formen nå er bra. Kjenner det litt i bekkenet (hadde ingenting med nr 1) og er veldig tungpusten. Uke 7-18 var jeg superkvalm om kveldene. Ellers er det mer travelt denne gangen med 2,5åring i tillegg.

 

Koser meg vel egentlig, men synes det på en måte er kjedelig å gå gravid. Tiden går litt seint, men nyter spark og at det går framover. Men gleder meg så mye til etterpå at jeg ikke nyter hvert sekund for å si det sånn.

 

Samtidig, er kjempemisunnelig på andre som er gravide når jeg ikke er det. Men det er jo det de har å se frem ti jeg er misunnelig på

[ei lita tulle født 31.01.11]

Nei, eg koser meg ikkje som gravid Skulle indereleg ønske at det vertfall var mannen sin tur denne gangen! No er eg sjukmeldt 60 % rett og slett fordi eg holdt på å kollapse fullstendig etter x-antall sjukdommer (forkjølelse, nyrebekkenbetennelse, bihulebetennelse) utover hausten-var vel kroppen som sa i frå om at "nok var nok", eg høyrte ikkje på= har blitt mykje sjuk. Eg skulle ønske eg kunne gå på jobb som normalt slik som mannen min, eg skulle ønske eg kunne ete som normalt (fortsatt godt kvalm nokre dagar til tross for mine 21+5), eg skulle ønske eg kunne vere oppe så lenge eg ville og ikkje legge meg seinast kl 21 til tross for at eg søv heile formiddagen + kviler ein gong til på ettermiddagen.Trening? Ikkje kunne drømt om ein gong-eller jo, eg drømmer jo om det...hadde vore så fantastisk moro å tatt ein skikkeleg step-time eller aerobictime!

 

Ja, det er fint å kjenne lisje tulla i magen, men eg kunne gjerne gitt det vekk til mannen min om han hadde kunne vore gravid. Eg tørr nok ikkje få fleire barn enn dei to vi no kjem til å ha. Dette vil eg ikkje gå gjennom igjen. Og det er til tross for at vi i fleire ÅR sleit med å bli gravide her i huset. Men så har eg også alltid sagt at det er baby og barn eg vil ha, eg har aldri lengte etter ein graviditet. Har nesten inntrykk av at nokon damer liker så godt å gå gravide at dei setter i gang med neste barn for å få oppleve eit svangerskap til hehe satt litt på spissen. Men klisjeen:alt er gløymt når babyen kjem, den stemmer jo

 

Jepp, sånn føles det for meg. Litt godt å få lufta det. Så takk Anine78 fordi du spør!

 

 

[23.01.11]

Elsker å være gravid til nå (25 svangerskapsuke nå). For meg har det vært mye mer behagelig enn å ikke være gravid da jeg har ille menstrasjoner.Eneste små-plager er at jeg har sovet mer enn vanlig og slitt har litt ømt bekken. Var ikke klar over at en graviditet kunne være så behagelig.

 

Men jeg har masse sympati med alle som er syke under graviditeten. Jeg er klar over at jeg er heldig.

 

Gruer meg til fødselen dog, ikke pga smertene, men er redd for barnets helse og å ikke få hjelp. Har opplevd det før da jeg var med en pårørende som ble alvorlig syk om kvelden og ble nektet hjelp av legevakten.

 

Men Rikshospitalet virker fantastiske til nå, så får bare ha tillitt at når noe sånt skjer er menneskelig svikt og uvanlig. Men skal ALDRI ha noe med det andre sykehuset å gjøre igjen. Ville vært verdens reddeste og mest umulige pasient der.

[Jentebaby 2011]

Jeg har det akkurat som deg! Gleder meg nå veldig til uke 28 fordi da skal jeg på 3D ultralyd:)

Veldig stas å være gravid!

[Pappajenta]

Takk for at du spør, Anine78!

 

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg klarte å bli gravid, og ser veldig fram til å få ungen ut. Der stopper imidlertid gleden min:(

 

Jeg skulle gitt hva som helst for å slippe dette (ni måneder?) lange marerittet. Er nå snart 15 uker på vei, og har det meste av mulige svangerskapsplager. Hvorfor kan ikke menn gå gravide?

 

Jeg er fremdeles kvalm døgnet rundt, sliter med å få ned mat fordi ingen ting smaker ok, og er så svimmel at jeg føler jeg trenger rullator. Dessuten blir jeg andpusten bare jeg tar opp noe fra gulvet. Jeg har knapt vært utenfor døren på to måneder, og følgelig knapt sett folk. Har også litt vondt i bekkenet, og krysser fingrene for at det ikke utvikler seg. I tillegg har jeg nærmest invalidiserende hodepine minst et par dager i uka. Jeg har hatt mine runder med diverse sykdom opp gjennom årene, men aldri følt meg så syk som nå! Det er fælt å vite at dette kan vare uendelig lenge... Jeg blir direkte sint når andre påstår graviditet ikke er en sykdom.

 

Jeg sliter med å se gleden i tilværelsen, samtidig som jeg føler litt dårlig samvittighet i forhold til de som sliter med å bli gravide når jeg klager sånn...

 

Dere er utrolig heldige hvis dere er i fin form, nyt det!

 

Håper, Anine78, at din form begynner å bli bedre. Satser på at kvalmen ikke varer i ni mnd!

 

[Anine78]

Hei Pappajenta.

Takk for at du spør. Jeg er også snart 15 uker og begynner faktisk å føle meg litt bedre. Er fortsatt kvalm hver eneste dag, men langt fra hele dagen.

Bare det at det begynner å slippe litt hjelper så utrolig på psyken. Jeg holdt virkelig på å bli skikkelig deprimert en stund. Nå ser jeg liksom en ende på det.

 

Håper du også, og alle dere andre som fortsatt er kvalme snart blir bedre.

 

Nei, ni måneder KAN det ikke vare. Det nekter jeg rett og slett å forholde meg til