Går det an å bli såå hormonell da....

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Det skal lite til for at det tilter totalt for meg til mannen her hjemme gitt å jeg blir så siiiiiiint, for deretter etter ei stund å nærmest ikke huske hvorfor jeg blei så sint

Flere hormonelle slitere? Hehehehe

[Lillemy89]

hahaha ja, det er som å se seg selv holde på...

min samboer får høre å se mye rart men jeg sier unskyld etterpå, skjønner meg ikke alltid på meg selv nå men heldigvis er han veldig forståelsesfull godt det ikke er alt for lenge igjen nå

[Gjest Mentha]

Uff ja, innimellom smeller det godt her og.. Heldigvis er jeg hjemmeværende for tiden - alene - så det går fint å rope og banne litt og smelle med dørene. Men blir litt flau over meg selv etterpå, for det er jo filleting jeg reagerer på! Brødsmuler på bordet, glass som ikke er ryddet vekk, en deodorant som står på feil hylle på badet.. Visste ikke at det var mulig! For ikke å snakke om når jeg hekter fast beltehempa på buksa i dørhåndtaket (ja faktisk), da spretter tårene og hybelkaninene gjemmer seg! Stakkars naboene må tro det er en psykopat på ferde..

[Gjest Mentha]

Lurer på om jeg skal få meg et skilt på døra, lik de som finnes med "vokt dem for hunden". "Vokt dem for den gravide. Adgang på eget ansvar"

[Jenny251210]

Haha, er som å lese om meg det her.

 

Sureste kjerringa i verden blitt jeg. Kjenner nesten ikke meg selv igjen. Griner alltid etter utbruddene mine.

 

Gleeeeeeeeeeeeeder meg til det går over

[sisten]

Sint og gråter av bagateller, det er ikke gøy i det hele tatt..... Huff, samboer forstår ingenting hva som skjer hehe....

[TiNi88]

Kjenner igjen dette ja Jeg blir sint for ting sambo gjør, selv om jeg gjorde akkurat det samme tidligere på dagen Om han roter er det blir det krig, men om jeg gjør det er ikke så farlig.. Nå skal det sies at samboeren min er veldig flink til å rydde, så syns litt synd på han om dagene.. Sier jo unnskyld når jeg oppdager at det faktisk bare er hormonene som tar overhånd... ;p

[Trollmor til 2]

Alle rundt meg blir advart når jeg kjenner at jeg er mer hormonell enn vanlig en dag. Som i dag for eksempel... Jeg har ikke lyst til å gjøre annet enn å gråte. Alt er feil, trist og leit. Og jeg er sikker på at alt kommer til å gå adundas i dag. Kjenner også at jeg blir eksplosivt sint for ingenting. Det er forferdelig slitsomt å ha det sånn synes jeg.

Men jeg er ihvertfall klar over det og skal akte meg for å gjøre ting jeg kan angre på senere =)

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

Jeg "glefser" lettere nå merker jeg, opprinnerlig er jeg rolig og balansert, pleier aldri bli sint på samboeren, prater ut med han om ting, MEN, nå som jeg går gravid, så kan jeg plutserlig bli sint for ingenting! Eller starte å grine som en unge! Glad det "bare" er halve svangerskapet igjen nå ja!

 

Bevis på at jeg gråter lett:

Samboeren ble ringt opp om jobb som vei legger, måtte reise på torsdag (ble ringt opp på onsdag). Når han fortalte meg dette (da han ble borte til i dag) Startet jeg å stor tute (som en 3 åring, som ikke finner bamsen før senge tid).. Så ringte han på torsdags efta, fortalte at han ble borte til neste fredag, og jeg blir super lei meg og gråter som en unge igjen..

Er ikke lett med de hormonene.. Hadde jeg ikke vært gravid, så vet jeg at jeg hadde sett på dette som en grei ting, vi får fritid fra hverandre i en uke, en uke å savne hverandre og flørte på meldinger.. Men jeg ser det ikke sånn nå..

Merker det bare nå, fordi jeg har tengt lenge på den reaksjonen min

[Smurfelykke]

Hehehe, kjenner jeg får tårer i øynene bare ved å lese innlegget ditt!

Jeg har det på omtrent samme måten.

Da vi driver og pusser opp badet vårt, har det vært mye mas og rot her hjemme, noe som gjør både meg og samboeren korte i lunta da vi begge er slitne. Og det blir mye mindre tid til kos fordi vi er så opptatt med dette på dagtid og stuptrøtte når kvelden kommer.

Da samboeren var en tur og dusjet hos svigers (har ikke dusj om dagen pga oppussinga), begynte jeg å stortute fordi jeg savnet han...

Og har var 2 min kjøretur unna... Hehe, må jo flire litt av det selv, men merker jeg savner nærhet nå.

Så skal det sies at vi hadde pratet litt på tlf før han kom hjem, ang fliser til badet som jeg liksom skal være "ordensmann" for, og da jeg ikke hadde planene helt klare for det, ble han sur, noe som gav meg utbruddet mitt.

Og i går ble jeg så sur fordi samboeren maste på at jeg skulle raska på i dusjen, så vi kunne komme oss hjem så han fikk lagt seg, at jeg gikk hjem rett etter dusjen i protest, fordi han plutselig ikke hadde sånn hast med å dra hjem allikevel da jeg var ferdig med dusjen.

Jeg rev med meg husnøklene (trodde jeg) og raste ut døra. Da jeg nesten var hjemme, fikk jeg en sms fra samboeren og jeg hadde sett nøklene til jobben hans... Og hvor langt jeg var kommet på veien... ER DET MULIG???! HAHA!

 

Tåler ikke stort om dagen, nei ;o)

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Hehehehehehe...

Er så godt å lese at det er flere i samme sko

Her har jeg noen ganger lyst å rive sambo etter håret av sinne, men greier jo å holde meg fra å gå til den ekstremen da... Hahahaha

Han prøver jo stakkars så godt han kan å jeg føler meg som en she devil til tider altsåååååååååååååå..... :0P

 

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

Smurfelykke:

 

Må si det som det er, ler så tårene triller! Er jo som om jeg skulle skrive det selv jo!

Vi bor 1 km unna svigers, var der på sen middag forige månde, da vi hadde hatt en travel dag, samboeren maste på meg om å bli ferdig med maten, så han kom seg hjem for å dusje så sove, så.. jeg kaster jo da i meg maten (blir kvalm som fy) og sier at jeg er klar, neida, da skal han plutserlig ha kaffe før vi drar! Blir super sint, kjefter på han og går min vei, halvveis hjem så kommer han med bilen og stopper opp, ber meg sette meg inn i bilen, så drar vi dit jeg vil. Trasig som jeg er prater jeg ikke til han en gang, bare fortsetter å gå!

Han drar da hjem (siden jeg ikke tok med meg husnøkkelen en gang) og venter på meg ute på trappa, når jeg kommer starter jeg å gråte, og løper inn i armene hans, vi begge unnskylder, og saken er glemt!

 

I natt hadde vi nok en baggatell krangel pr sms, da han er 2 timer unna på jobb, på ubestemt tid.. De fikk ikke jobba i natt, så de dro ut og drakk, dette var ikke problemet, men jeg ble sur for at han ikke svarte meg på meldinger.. Når han kommer tilbake til sitt midlertidelig hjem, så drar vi i gang krangelen.. Over noe så patetisk! Holder det gåent i 1 time, før vi innser at vi begge sitter å sier akurat det samme! Ender med latterkule og alt går i orden.

 

Håper virkelrig hormonene roer seg snart

[Gjest]

Hehe,jeg gråt sist i går jeg

Kjefta på typen for noe han gjorde feil og det endte med at jeg låg under dyna i senga og hulka mens han satt å prøvde å trøste meg hihi

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Herregud melder meg inn i denne kluben, tok bussen i går og en fyr lente seg nærmere og nærmere meg jeg ba han gi meg litt space vis ikke ville ejg spy på han for makan til dårlig parfyme hadde jeg aldri kjent! Så dyttet jeg så hardt til han i magen at han flyttet seg.

 

I dag fikk jeg en kald pølse på 7eleven, og klagde og ble dritsur og krevde en ny mens det var lang kø, jeg sa også at om han ikke engang klarte gi varmepølser burde han ikke jobbe her, men heller få seg en jobb på et bunnpris lager for eksempel... JEESES ejg kan ikke for det, men jeg er så flink og rask i komentaren og nå spyr jeg ut mine meninger om alt og alle i hytt og pine..