Fosterforeldre tjener seg rike på fosterbarna....

[Anonym bruker]

Blir så provosert når jeg leser slikt, det er så langt fra sannheten som en kan komme. Ja, det finnes nok noen få der ute som utnytter systemet, men de aller fleste av oss kjemper en kamp for å få det vi faktisk har rett på.

 

Det er IKKE mye penger i det å være fosterhjem. Vi er fosterhjem og taper penger hver mnd fordi vi er fosterhjem. Vi er underbetalte til de grader for alt det arbeidet vi faktisk gjør. Det er en 24 timers døgnjobb vi aldri har ferie fra, med et barn som trenger enormt med oppfølging.

 

Det krever at vi åpner hjemmet vårt for barnevernet, tilsynsfører, biologisk mor, biologisk far, biologisk familie ellers, veileder, psykolog osv. Det krever at vi går på møter, utredninger, sykehusundersøkelser, oppfølgingsmøter, samarbeidsmøter, samvær, kurs osv for å kunne gi barnet det beste utgangspunket som mulig etter en vanskelig start på livet. Vi skal være der å gjøre så godt vi kan for at barnet kan lære alle de tingene barnet ikke har fått med seg den tiden med omsorgsvikt i hjemmet. Vi være støttende, samarbeide og snakke pent om biologiske foreldre og oppfordre barnet til å tilgi og beholde kontakten med en person som har gjort barnet vondt....bare fordi barnevernet har bestemt at det. Vi har ingen rettigheter, vi må gjøre det barnevernet bestemmer, uansett hvor kraftig vi er imot det når vi ser på reaksjonene til barnet.

 

Vi elsker barnet og vil gjøre alt for det, men å si at vi tjener penger på det provoserer meg kraftig. Dere vet tydeligvis ikke hva det faktisk innebærer å være fosterhjem. Vi er ikke bare et hjem for barnet, vi er så mye mer!

[Anonym bruker]

Enig!!! Jobben fosterforeldre gjør er undervurdert og misforstått. For det er faktisk en jobb. Og en svært dårlig betalt en.. Kall meg gjerne kynisk....

[Anonym bruker]

Barna til kusina mi kom i fosterhjem da de var 5, og 7 år gamle.

Dette fordi foreldrene ble drept.

Kan ikke fullrose fosterforeldrene, og alt hva de gjorde for jentene.

Endte med at de adopterte de.

 

Jentene hadde en traumatisk opplevelse da foreldrene døde, men fosterforeldre og familie på begge sider har virkelig tatt god hånd om de.

 

De er ungdom i dag, og for kort tid siden døde fostermoren.

 

[Anonym bruker]

Vi snuser på det å være fosterhjem nå, og jeg kan trygt si at vi ikke gjør det for pengene i så fall. Kan heller ikke se at man kan bli rik på dette. Er i så fall bare falske rykter. Vi bor tross alt ikke i USA hvor en familie kan påta seg opp mot 15 barn (gjerne med psykisk-/fysisk handikapp som ikke er like mye "verdt" i manges øyne), og faktisk tjener ganske bra. Mange av disse barna får det slettes ikke bedre. Forsterforledrene gjør det kun for pengene. Barna blir neglisert, får ikke oppfølging og nødvendig stell m.m.

Men her i Norge er det heldigvis så strengt (og sikkert i mange tilfeller påkanten strengt og kanskje i enkelte tilfeller kan det grense til "galskap"/latterlig regelrytteri), men det er jo bra i de fleste tilfeller. Barna skal være i fokus og jeg vil tro det er masse jobb, "ofring", slit, tårer, glede, vennskap, følelser, sinne og ja alt som det sikkert også innbefatter å ha egne barn

Jeg har også hørt at enkelte fosterhjemsbarn også mener at noen er fosterhjem for å tjene penger. Ser ikke helt sannheten i det utsagnet, men for noen barn kan det kanskje virke slik og kanskje noen opplever det slik, men jeg håper virkelig de fleste fosterhjemsbarn har det fint. Vet at mange store barn flyttes hit og dit, noe som lett ikke er bra i det heletatt. Men igjen, jeg håper de fleste er fosterhjem fordi de ønsker å hjelpe!!!

[Anonym bruker]

Vi lurer også på om vi skal bli fosterforeldre, for tenåringer. Det innebærer store omveltninger i livet vårt. Men vi ønsker å gjøre det fordi det er svært meningsfullt, og hjelper barn som trenger det. Jeg kommer i så fall til å ha det som min "jobb". Og som bufetat sier, den viktigste jobben kan du gjøre hjemme.

[Anonym bruker]

Grunnen til at mange fosterbarn ofte må flytte fra fosterhjem til fosterhjem er fordi fosterforeldrene må gi opp. Barna har med seg mye "bagasje" og trenger ofte en voksen person som er tilstede hele tiden, noe som er vanskelig når barnevernet ikke har råd til å betale fosterforeldrene slik at en kan jobbe redusert for å få overskudd og mulighet til å hjelpe barnet. Familiene får ofte dårlig oppfølging og lite informasjon om fortiden til barnet, det gjør arbeidet veldig vanskelig.

 

Jeg kjenner til et tilfelle der et par ble fosterforeldre for ei jente på 14 år som de hadde fått vite ikke hadde noe "spesielle ting" å ta hensyn til med tanke på fortiden...kun generell omsorgsvikt. Så viste det seg etterhvert at hun var blitt mishandlet og voldtatt i flere år....det krever ganske mye av fosterforeldre å kunne takle slik problematikk.

[Anonym bruker]

Er dere blitt anbefalt å ta imot ungdommer når dere har små barn? Det er sjeldent man hører da ungdom krever en helt annen oppfølging enn små barn.

[Anonym bruker]

Dette har de private fosterhjemsorganisasjonene fått øya opp for og betaler mye mer enn barnevernet. Slik at en av forsterforeldrene kan være hjemme eller jobbe redusert. Det private har også andre midler i forhold til søtte og oppfølging.

[Anonym bruker]

Vi har ikke små barn

[Anonym bruker]

Nei, NORMALE mennesker er fosterforeldre av helt andre grunner enn at de trenger penger. Men jeg har også møtt et par som helt klart kun var økonomisk motivert.

 

Fosterbarna hadde rom i kjelleren - uten nødtutganger. Det var en enorm forskjellsbehandling av egne barn og fosterbarn, vondt å se på.

 

Heldigvis har barnevernet ryddet opp i akkurat dette tilfellet.

[Anonym bruker]

Vel jeg har vært i fler fosterhjem. Ikke i noen av dem ble jeg inkludert i familien eller fikk kjærlighet. Bare slengt dritt i og neglisjert.

Første ungdomsfamilien jeg var i fikk 25.000/mnd for hver av oss. Vi var 4 stk og dette var vel en del år siden ja...100.000/mnd er ganske mye for 4 ungdommer selv om det tar en person sin fulle arbeidstid så den ikke kan jobbe. Fosternmoren som var "hjemme" med oss tok foreste full utdanning på brevkurs samtidig...

 

Og den familien var ikke enestående med måte de tjente penger på barne med...

[Anonym bruker]

Aha, tok det bare som en selvfølge at dere hadde små barn når du er her inne på dinbaby.com/barnimagen.com....men det er jo selvfølgelig både prøvere og andre her inne....sorry.

[Anonym bruker]

Helt greit:)

[Anonym bruker]

Får helt vondt når jeg leser det du skriver...

 

Et fosterhjem skal gi barn/ungdom trygghet og kjærlighet. De skal føle at de kan være seg selv og blir satt pris på for den de er. Og de skal absolutt bli inkludert i familien...

 

Åssen går det med deg nå da?

[Anonym bruker]

Hvor var barnevernet i dette? Jeg tror ikke på deg i det hele tatt, aldri om fosterfamilien fikk 100 000 i mnd for å ha dere. Har du sett lønnslippen og ligningen til fosterforeldrene. Ungdommer har ofte en tanke om hva som skjer, men det er ikke alltid det stemmer.

 

Å få betalt for å gå "hjemme" og ta brevkurs blir jo helt feil, godkjente barnevernet dette?

 

Hvis du har vært i flere fosterhjem så var det vel kanskje en grunn til at de fikk betalt for å gå hjemme....hva var grunnen til at fosterhjemmene ga opp?

 

Fikk familiene og dere oppfølging/psykolog?

[Anonym bruker]

Jeg har kun vært i fosterhjem innen familien, men var en tid også i beredskapshjem hos ukjente. De var superkristne, strenge, og ble lite inkludert i den familien, satt for det meste for meg selv, untatt under middagen. Var der ikke så lenge, 3 måneder ca, og når jeg flyttet derfra så bygget familien seg et nytt kjøkken. Eneste jeg fikk av dem var en bamse jeg fikk velge meg fra en hylle på "barnerommet".

 

Min lillebrorbror ble plassert i et annet fosterhjem enn meg selv, desverre hos ukjente, og han var overlykkelig over å få et par sokker av fostermoren innimellom!

 

All ære til dere som gjør en god jobb som fosterforeldre, men slike utsagn som at fosterforeldre tjener seg rike på fosterbarna er ikke ubegrunnet, og vi kan bare håpe at det ikke gjelder så mange. Men når både jeg og min bror havner i to slike, så har jeg mine tvil, for hva er oddsen?

[Anonym bruker]

Dette minner meg på historier om barn som ble satt bort på fremmede gårder i gamle dager. De måtte jobbe som fy, og bare fikk noe sur grøt under høylydt klaging fra "matmora". Askepott-effekten er der ofte ennå.

[Anonym bruker]

Hei fosterhjemmet ga ikke opp. Jeg ga opp og skrev til slutt brev der jeg dokumenterte at de brøt taushetsplikten og ba om å få flytte.

Nei jeg så ikke lønslippen men jeg fikk det fortalt når jeg flyttet inn. Samtidig som jeg fikk beskjed at vi er ikke dine foreldre, dette er en jobb.

 

Barnevernet? hvor pleier de å være, hvertfall ikke der det er behov for det. De var jo bare sjeleglad de hadde plassert meg et sted og dreit loddrett i hva som skjedde helt til jeg skrev brev.

 

Til du som lurte på hvordan det gikk med meg. Vel etter flere år som kasteball hadde jeg selvsagt store relasjonsproblemer og problemer med autoriteter. Jeg hadde å store rusproblemer etter å ha blitt introdusert for rus av fostersøsken. Siden fikk jeg livet i orden neste i samme øyeblikk som jeg var ute av barnevernet så flutte t jeg å ruse meg, begynte å jobbe, traff verdens beste mann og etterhvert gift og fikk barn.

Nå er jeg i et skakk-kljørt ekteskap, har gått på en smell og er alvårlig deprimert samt under behandling fot posttraumatisk stresssyndrom. Er kraftig medisinert og lever fra dag til dag.

 

Gikk fint i mange år, men det funker ikke å bare fortrenge ting i lengden, så når alt kom frem igjen ble det jævlig.

 

Har foresten bare vært i ungdomsfamilier og private fosterhjem, og de var jævlige alle untatt ett, der jeg desverre ikke kunne bo mer enn 6 mndr for de fikk seff ikk godkjenning til to fosterbarn fast siden de hadde en fra før...Typisk det, når de som var jævlige kunne ha så mange de hadde soverom til.

 

Beklager dere som aldri har opplevd vanskligheter, men dette er vanligere enn dere tror, for de fleste av "mine" fosterfamiljer driver enda.

 

Og det er ikke alltid ungdommene sin feil at de ikke kan bo hjemme. Av og til er det faktisk biofamilje som egentlig skulle mistet omsorgen for leeenge siden som er feilen

[Anonym bruker]

Du sier du var der i 3 mnd? Da har de ikke fått en sjans til å bli kjent med deg...og de har ihvertfall ikke blitt rike på 3 mnd....

 

Beredskapshjem har fast betaling som beredskapshjem og det er elendig lønn det også. De er tilgjengelige 24 timer i døgnet og må kunne ta imot alle barn under 18 år uansett problematikk. Det er en knalltøff jobb og de blir opplært til å ikke knytte seg for mye til barna fordi et beredskapshjem kun er midlertidig og det fosterbarnet skal skånes for en ekstra sorg. Berdskapshjem tar til seg barn for kortidsplassering fra 1 døgn til maks 6 mnd.

 

 

Kjenner du fosterforeldrene til lillebroren din eller er dette noe han har sagt til deg?

[Anonym bruker]

Med de erfaringene skjønner jeg at du føler det sånn. Tragisk at noen tar til seg fosterbarn og tenker sånn...tragisk at de i det hele tatt blir godkjent som fosterfamilie.

 

Vet om mange fosterhjem som gjør en fantastisk jobb, så vi får håpe de er i flertall.

 

Jeg er hvertfall villig til å ofre mye for fosterbarna, hvis vi er så heldige å blir godkjent. Og pengene vi får for det skal jo gå til å dekke fosterbarnets behov...som mat, klær, hobbyer osv. Skjønner ikke helt at noen er ute etter å "tjene" penger på dette. En ting er å få betalt for jobben/innsatsen en legger i det, og det mener jeg de skal ha.

[Anonym bruker]

Når jeg og sambo bare nå snakker om hva det ville innbære for oss og skulle bli fosterhjem, så er penger fullstendig underordnet. Vet at der er en viss sum i måneden, men aner ikke hva det ligger på. Vi er ikke rike og ikke fattige, og vi regner ikke med å skulle "tjene" på å være fosterfamilie, som på lik linje med det å få egne barn ikke er det.

 

Vi tenker det at når vi bestemmer oss for å bli fosterhjem, så må vi være forberedt på å plutselig få et barn til i huset, og en munn til og mette. Akkurat som om man skulle fått et eget barn til. Spørsmålet er vel heller om man har tid og ressurser til en så stor oppgave.

[Anonym bruker]

Så se bort fra beredskapshjemmet da. Jeg har bare syns det var underlig at de rett før jeg flyttet derfra pusset opp hele kjøkkenet, og de ikke hadde hatt andre utlegg på meg enn litt mat og varme.

 

Ja jeg kjenner min brors fosterfamilie, han flyttet dit når han var ganske liten, og er der enda på deltid etter at de sendte ham på institusjon, selv om han begynner å bli stor han også nå da.

[Anonym bruker]

Hva menes med å ikke knytte seg for mye til barna? HUff, det høres helt grusomt ut. Minner meg om en forferdelig dokumentar jeg så fra et barnehjem i 50-årene, der de ansatte ble lært opp til å ha minst mulig relasjon til de små slik at de ikke skulle knytte seg til de voksne. Utfallet var i det hele en tragedie...

 

Barn er jo veldig vare for forskjellbehandling, især der det er andre barn. Greit at man selv som fosterforelder hele tiden må ha i bakhodet at dette er midlertidig, men er ikke hele grunnprinsippet at disse barna skal få komme inn i et hjem som gir dem omsorg, lik den omsorgen man ville gitt til egne barn??

[Anonym bruker]

Sitter her med tårer i øynene.... Helt forferdelig å tenke på at barn/ungdom kan ha det sånn. Det er nettopp det at noen (ganske mange) blir kasteballer og ettervirkningene av det, at jeg brenner for dette. Det skal ikke være sånn. Det er tøft nok å være ungdom i seg selv og med en belasta barndom i tillegg, bør et stabilt fosterhjem være det minste en kan tilby.

 

Trist å høre at ekteskapet er skakk-kjørt og at du sliter... Har ikke ord egentlig... Får vondt inni meg.

 

Det er som regel IKKE barnas skyld at de ikke kan bo hjemme lenger...

[Anonym bruker]

Jeg må støtte deg i det at det er sjelden ungdommen sin feil, i de fleste tilfellene er det biologiske foreldre som har skyld i omsorgsvikt eller av andre grunner ikke kan ta vare på barna sine.

 

Den summen du skriver er uansett feil. Utgiftsdekning pr barn er rundt 5000kroner (det skal gå til alt fra klær, mat, strøm, ferieutgifter, sykkel og annet utstyr osv) og lønnen for et fosterbarn er cirka 5000 kroner.

 

10 000 x4 = 40 000 i mnd brutto.

 

Barnevernets maksgrense for å dekke lønnen til en person som må gå hjemme fra jobb for å ta vare på fosterbarn er 243 000, da trekkes de 5000 i lønn i mnd fra denne summen så totalt blir det :

243 000 + (5000 x 12) = 303 000

 

Det er maks summen man får utbetalt for et fosterbarn hvis man får dekket lønnen sin.