Vil ikke, vil ikke, vil ikke =((

[hope<3]

Jeg er helt fra meg og vet ikke hvem jeg skal snakke med, så derfor "tømmer" jeg meg her!

Jeg er 10 uker på vei i dag, og fant det ut for ca 4 uker siden at jeg var gravid. Typen min og jeg ble enige om å beholde det,

men de siste dagene så har vi kranglet en god del, og i dag så sa han at jeg skulle ta abort.

Så nå sitter jeg her, tårene bare triller og triller, hvorfor kunne han ikke sagt noe med en gang, ikke en måned etterpå, man gjør seg jo klar til dette innvendig, og nå bare føler jeg meg så tom.

Jeg må mest sannsynlig gå igjennom en abort, som ikke er frivillig. Kommer ikke til å klare å være sammen med han heller.. hufff ((

Håper noe av dette ble forstårlig =(

[Storm08 & Julie10]

hørt ordet, egen mening..? er faktisk ikke han som bestemmer om DU skal ta abort ell ikke.. det er det kun du selv som må velge, fordi det er du som må leve med anger osv etter at det er gjort, ikke han... så det der burde du faktisk snakke med han om ansikt til ansikt om hva du føler å tenker osv... kan og være noe han bare sier i sinne pga dere krangler... sett dere hvertfall ned og prat stille og rolig... lykke til...

[spirrevipp76]

Ingen kan bestemme at du skal ta abort! Det er ditt valg!!

[Gjest]

Hei kjære deg!

 

Dette kjente jeg meg veldig igjen i.

Jeg og kjæresten min kranglet noe enormt mellom uke 6-8 sånn ca, og da ble ordet abort nevnt i heftig sinne.

Etterpå gråt vi som regel begge to, og angret skikkelig på at vi i det hele tatt hadde kranglet.

Det er nok hormonnivået i kroppen din som gjør til at dere krangler mer enn vanlig, og mest sannsynlig går dette snart over, når HcG-nivået har stabilisert seg

 

Sa han dette nå nettopp til deg? Eller var det igår, forigårs?

Hvertfall, snakk med han igjen - og fortell han at det er vanlig å krangle MYE de tre første mndene. Vi har alle gått gjennom noen ekstra runder med å kjefte opp typen vår, men vi har en grunn til det, og den grunnen er en liten baby inni magen vår, som trenger mamman's fulle & hele oppmerksomhet. Og da er det ikke alltid like lett å ha en kjæreste som også krever sitt, oppi det hele.

 

Tenk godt i gjennom dette, og snakk med kjæresten din.

Dette klarer dere sammen

 

Lykke til!

Klem

[hope<3]

Han vil ikke, nå har han bestemt seg. og han kommer med såå mange grunner for at vi ikke skal ha barn.

 

Jeg er klar over at mye av grunnen til vi krangler er pga hormonene.. Det som startet det hele er at jeg jobber hele dagen, han er sykmeldt, og går bare hjemme. Og han rydder ikke eller vasker ikke noen ting, noe som gjør meg skikkelig irritert. Så spurte jeg hva han forventa av meg? at jeg skulle gå gravid, jobbe fult og så begynne og rydde/vaske når jeg kom hjem? nei, han forventa ikke det da. Enda så gjorde han ikke noe. Det er ikke greit for meg å bo i ett skikkelig rotehus.

 

Han syntes det er uansvarlig å få barn når ting er som det er!

[fiola78]

Følg hjertet ditt!Du vil klare deg fint aleine om du lander på det valget:)klem fra ei anna aleinemamma

[<3 Tredjegangs <3]

Hei!

 

Tja, kall meg hva du vil, men jeg er av den oppfatningen om at det trengs -vel, ikke alltid, men iallefall i deres tillfelle- to for å lage et barn eller bli gravide, og da syns jeg faktisk at det skal være to som bestemmer utfallet av graviditeten også. Jeg syns ikke det er riktig å ta en avgjørelse basert på mors eventuelle anger etterpå, når det betyr at far kanskje må leve med anger pga at han ble totalt overkjørt i den avgjørelsen. Når mor kan velge fritt om hun vil eller er klar for å sette et barn til verden, burde ikke far få den samme rettigheten? Dersom det er omvendt -at mor ikke ønsker det- syns jeg derimot at det får bli hennes avgjørelse da det tross alt er hun som må bære frem barnet.

 

Det er min mening! :-) Nå har jeg nok terget på meg mange.. ;-)

[AnonymeAnine]

Ring legen din i morgen og få hjelp og råd fra noen som "kan" dette. Husker ikke hva den organisasjonen heter, som gir råd i slike tilfeller men det er det kanskje noen andre her som gjør. (Athea, eller noe sånt?).

[Bebés'ilvousplâit]

AMATHEA

[hope<3]

Jeg forstår godt hva du mener. Og såklart om han ikke hadde villet det fra begynnelsen så hadde det vært anderledes, men når han sier han vil.. og plutselig en måned etterpå så vil han ikke.

Det er klart at dette går inn på meg.. hver dag når jeg har hvert dårlig så har jeg jo tenkt at det er bare for en periode, og sliti meg videre igjennom arbeidsdagen. Jeg hadde endelig begynt å "akseptere" det, og tro at det var virkelig siden jeg nærmer meg uke 12. Jeg hadde en SA i uke 12 i fjor, så jeg har hele tiden gått og ventet på at uke 12 skal gå forbi sånn at jeg kan begynne å smile litt igjen..

 

dette har hvert en tårevåt dag, og jeg hulker fortsatt =(

[skiberta]

Behold barnet hvis det er det du vil. Forlater mannen din deg pga det så kan han bare sitte der alene i rotet sitt!

Tror du blir lykkeligere ved å beholde barnet enn å beholde mannen. Hvis det er mulighet for begge deler er så klart det ideelt men at han skal presse deg til å ta abort er ikke en løsning for verken deg eller forholdet. Stå på kravene dine og tenk på fremtiden...

En jeg kjenner ble gravid med en fyr som parallellt gjorde en annen dame gravid. Han presset henne til å ta abort, noe hun gjorde og hun fikk aldri barn. I tillegg er hun singel. Hun kunne hatt ett barn på 25 år. Fikk aldri sjangsen igjen.

Som min mor sier, skulle hun noen gang valgt, ville hun valgt barn fremfor mann.

Uansett hva du gjør, ta valget for deg selv og ikke for samboeren din!

Kanskje ikke ideelt med barn akkurat nå men det går seg til!

[Malinemor]

Følg hjertet ditt, er rådet mitt. Ikke følg viljen til en mann som for meg virker rimelig umoden og som ikke kan bestemme seg. Har dere bestemt dere for å beholde, så har dere og du har forberedt deg.

Dette klarer du!

 

Ta kontakt med www.amathea.no De er en upartisk organisasjon som jobber med akkurat dette. De kan hjelpe deg på veien og støtte deg gjennom alt, uansett hvilken avgjørelse du lander på.

 

Men igjen, følg hjertet ditt, det er DU som kommer til å slite med angeren om du ikke vil. En abort er ikke enkelt å gjennomgå uansett, men jeg vil tro at det er definitivt mer "levelig" å gå gjennom om man er 100% sikker og står for valget sitt og ikke minst har tatt valget selv.

 

Klem til deg!

[sarahmor]

Det er fatisk din hele og fulle beslutning, du bestemmer over din egen kropp, og bare du. Du kan ikke høre på en mann. Min eks samboer ville også at jeg skulle ta abort, HELT UAKTUELT. Nå er jeg 19 uker på vei, veldig singel men lykkelig, gleder meg enormt til den lille gutten min kommer. Ja, vi blir alene, men vi kommer til å klare oss helt fint, jeg har masse kjærlighet og omsorg å gi ham. Og det er en risiko uansett,de som er gift og lykkelig tosom har faktisk ingen garantier for at de ikke ender alene om noen år. Sånn er det å være kvinne, barna våre kan vi risikere å bli alene med, menn kan være svin, man tror man kjenner en ut og inn, og stoler 100% også faller verden i grus.

Men barnet ditt skal ikke bli straffet for at du har kommet borti en drittsekk.

Gjør det du føler er riktig, ikke en egoistisk reddhare som ser friheten sin og "glade guttelivet" forsvinne også forlanger et drap. Jeg så gutten min i uke 8 og 11, det er ingen klump, det er en bitteliten baby med hjerte, hjerne og sprellende armer og ben.

En mann er ikke verdt å miste det beste som har skjedd deg for.