EgG Skrevet 26. september 2010 #1 Skrevet 26. september 2010 Snuppa mi er snart 8mnd, min første. I morgen skal jeg begynne på jobb igjen. Og jeg gruer meg! Pappan hennes skal være hjemme med henne i 10 uker før jeg får de siste 4ukene før barnehagestart. Jeg forstår at det kommer til å gå bra, men jeg føler jeg legger igjen en del av meg hjemme og jeg føler meg så tom uten henne. Hvordan skal jeg takle dette? Pappan til jenta mi er til tider "fanget" i sin egen verden. Hva om han ikke klarer å følge opp alt som skal følges opp? Jeg har så mange enn hvis at... Jeg vil bare at snuppa mi skal ha det bra. Er det ille at jeg føler det slik når hun tross alt skal være hjemme sammen med pappan sin? Vi har snakket om dette, MANGE ganger, men han er VELDIG avslappet og tar ting som de kommer og det gjør ikke jeg. Hvordan har dere det i forhold til denne situasjonen? Har pappaene til deres barn vært flinke til å ta sin del?
abella Skrevet 26. september 2010 #2 Skrevet 26. september 2010 Jeg begynte å jobbe igjen da Knerten var 9 mnd. Pappaen er hjemme her også, og skal være det frem til jul da Knerten er 13 mnd. Jeg synes det var helt forferdelig! Jeg var jo vant til å se han hele dagen, og så plutselig ble det kun et par timer før han skulle legge seg. Nå har jeg jobbet i snart 2 mnd og synes fortsatt det er like ille... Trøster meg med at jeg ikke tror Knerten synes det er så ille da, han har det supert med pappaen. Jeg var ikke bekymret for om pappaen kunne ta like godt vare på Knerten, det har gått veldig fint. De små sier jo ifra hvis det er noe, det gjør i hvert fall vår! :-) Du bør prøve å ikke stresse pappaen med bekymringene dine, gi han tillit inntil det motsatte er bevist!
EgG Skrevet 26. september 2010 Forfatter #3 Skrevet 26. september 2010 Du har helt rett. Jeg bør absolutt gi han tillit. Kanskje han ikke er så "ille" når jeg ikke er i nærheten... Jeg hadde håpet du skulle si det ble bedre etter hvert... Sukk... Da har jeg iallefall desember å se frem til. Det er så rart med det når man har hatt de små ved sin side hver dag siden de så dagens lys også plutselig er det som du sier, at man får kun få timer før de skal legge seg. Jeg vil ikke på jobb i morgen!
Gjest Kira06 Skrevet 26. september 2010 #4 Skrevet 26. september 2010 Jeg begynte å jobbe når datteren min var 10,5 mnd, og er såpass heldig at jeg kun jobber 50%. Men må innrømme at det var litt to-delt å begynne og jobbe igjen. På den ene siden var det rart å være uten henne, og spesielt fordi hun da er i bhg når jeg er på jobb. Synes det er litt verre enn alene med pappaen*s* (Og forresten, min erfaring er at når pappaen er alene med henne, så tar han mye mer ansvar enn når jeg er der. At vi er i nærheten blir på en måte en hvilepute for dem, så tror nok det går kjempe bra!). Men på den andre siden var det veldig deilig å få litt voksenkontakt igjen, og bare være meg... ikke mamma:) Masse lykke til, så kommer du sikkert til å kose deg maks de fire siste ukene!
EgG Skrevet 26. september 2010 Forfatter #5 Skrevet 26. september 2010 Takk! Gleder meg til litt mer voksenkontakt, men... Man får vel ikke pose og sekk. Sukk... Takk for trøsten iallefall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå