Gå til innhold

Tredje trimester


Anbefalte innlegg

Nå har vi kommet til 28+2, og har kommet inn i siste trimester.

Magen vokser stadig, bekkenet krangler, men OI så gøy og spennende det er.

 

Det er så uendelig verdt hver krone, hver reise, hver time på buss, alle sprøyter, piller, legetimer og hvert forsøk.

 

Lykkefølelsen fyller magen, så det tidvis blir enda vanskeligere å puste. Og lille frøkna i magen sparker i takt med boblene i hjertet.

 

Vi hadde en lang vei å gå, og jeg føler så inderlig med alle dere som kjemper så utrolig hardt for å få deres ønskebarn. Men når det gikk for oss til slutt, så er det vel håp for mange av dere andre her også.

 

Stor klem fra meg.. og strør litt babystøv over de som prøver!!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142365199-tredje-trimester/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja Ugla, du gir meg virkelig håp!

 

Jeg begynner å bli sliten og motløs etter alle forsøkene og aborten, men nå skal det ikke være så lenge til jeg kan prøve på nytt, og jeg bare vet at når jeg endelig blir gravid (jeg må si NÅR, ikke HVIS!), så er det verdt alt. Da glemmer jeg tårer og skuffelser.

 

Så godt det må være å nærme seg mål, og ha lov til å planlegge og glede seg. Jeg SKAL komme dit en dag jeg også!

 

Tar i mot det babystøvet med åpne hender.

Skal prøve for 3. gang med inseminasjon i oktober. Sitter her og venter på overtid på TR for å kunne telle meg frem til dagen.

 

Ugla, etter å ha vært her en stund nå så slår det meg at du er et klokt menneske med mye medfølelse for andre.

Håper du får et fin-fint siste trimester tross et kranglende bekken. Kos deg med hver dag.

Gratulerer - og velkommen etter inn i tredje, Ugla :):):)

Nå er du jo like bak meg i løypa ;-)

 

Viktig det du sier om at det er håp for mange slitere her inne...og mange har i likhet med oss en knalltøff og hard vei. Men - evnen til å glemme alle nederlagene er til stede - det merkes - jeg tenker knapt på de 4 abortene jeg har hatt tidligere nå når jeg er så nær målet om å holde min egen lille babygutt i armene :)

 

Masse babystøv sendes fra vest også *********

Klem

Tusen takk for gode ord tingeling - de sier at man ikke kan forstå ett menneske før man har gått en mil i hans sko.. Og en del av dere har gått mye lengre enn meg, men jeg føler likevel at jeg har testet min del av den milen. Og da får man virkelig medfølelse!!!

 

Sunshine: Ja..tenk at vi kommer rett etter hverandre.. hvem skulle tro det når det stod på som verst? Tenk at vi snart har hvert vår lille nurk.. Det bor forresten en liten pike i magen min.. Gleder meg umåtelig til å få begynne å bli kjent med dette mennesket som vi har ventet så inderlig og lenge på.

 

 

Annonse

Gratulerer så mye Ugla - nok en milepæl er passert! Takk for oppmuntrende og støttende ord fra dere alle, det er veldig godt når man selv har en liten motbakke. Og så blir jeg jo superinspirert til å ikke gi opp, det er jo både du og Sunshinebaby gode eksempler på :-)

:) Hi hi...nei tenk at det skulle gå så godt - men vi sa det jo : 2010 var vårt år!!! Fordi vi fortjente det :) :) :) Jiiihaaaaa!!!

 

Så kjekt at du får ei lita jente til jul da! Jeg hadde gått konk hadde jeg ventet jente...det er jo såååå mye å shoppe til dem - og jeg har svart belte i shopping! Heldigvis mer begrenset utvalg til småprinsene....så det vil bli til salt i grøten for Lasse :)

 

Kjenner igjen fryden over å skulle bli kjent med et helt nytt, lite menneske :) Hurra!!! Dette blir bare SÅÅÅ kjekt :) Undres sånn over hvordan han vil se ut...ikke mange dagene til jeg vil få vite det nå...!!!

 

Og til dere andre: Ikke gi opp!!! Fantastisk om man kan få være til inspirasjon for andre - og dette - det er SÅ verdt det!!!

 

Så gøy, nå er det jo bare kos igjen frem til mål:) Eller??

 

Ikke lenge igjen til dere begge sitter med babyen i armene deres...

 

må si jeg gleder meg til det skal ta en plass en liten huleboer inni magen min også, den bare lar vente på seg....noe grådig! Men jeg er tålmodig jeg, iallfall litt til;)

Annonse

Hm, jeg skrev et innlegg her for et par dager siden, og mener jeg så på forsiden at det var lagt til, men nå er det ikke her! Får skrive på nytt da!

 

Ugla: så fort tiden går, det må være deilig å vite at du har bare ett trimester igjen. Må være morsomt å kjenne alle sparkene og dultene i magen!

 

Både du og Sunshinebaby har vært til stor inspirasjon når dagene har vært litt tunge. Vet hvor mye dere slet, men til slutt lyktes. Og så er det så hyggelig at dere enda er så mye her inne og trøster og hjelper oss andre:-) Håper jo at jeg også lykkes til slutt. Men ordene fra legen om at han ikke trodde jeg kunne fullføre et svangerskap ligger under, selv om Svend sa det var full mulig for meg. Kjenner tårene presse på bare jeg tenker på det. Gleder meg litt til å komme i gang igjen. Blir jeg gravid på nytt ser jeg for meg at de første 8-10 ukene blir laaaange og redselen for å miste igjen nok kan overskygge gleden over å ha blitt gravid på nytt. Får ta det som det kommer. Får be om ukentlige ultralyder de første 8 ukene!

Masse lykke til Sunshinebaby! Får sug i magen når jeg tenker på opplevelsen du snart får : ) Er så rørende at du snart er i mål. Et lite tips om du tillater: Ta masse bilder eller få noen til å ta bilder for deg. De er gode å se på når du skal begripe hva du har vært med på. Jeg har stor glede av å gå gjennom bildene mine fremdeles.

 

Og Ugla! En jente! Gratulerer! Håper jeg og gullet mitt får hilse på vidunderet deres når det kommer ut i verden. Tredje trimester var det tyngste for meg på alle måter, men likevel veldig flott å få oppleve. Håper du får beholde godfølelsen helt til mål, du også.

 

 

Takk for tips, Bumpi :) Fotograf er klar, hehe, det blir nok ganske folksomt på fødselen min :) Har selv vært med på 3 fødsler så jeg vet verdien av bilder i etterkant - men nå blir det jo noe helt annet når det er MIN :) :) :)

 

Håpefull...det er helt normalt å være engstelig etter det du har vært gjennom....Jeg hadde 4 tidlige UL denne gang - uke 7+1, 9+0, 10+2 og 13+0 der jeg både grein som en foss fra jeg begynte og kle av meg - og tviholdt hendene foran øynene før jeg turde se på skjermen...ikke før klarsignal fra lege/jordmor. Helt forferdelig!

 

Først ved ordinær UL i uke 17 turde jeg kikke på skjermen fra start - men det var fordi da kjente jeg jo liv. Det er helt sant at redselen for å miste vil overskygge gleden over et nytt svangerskap, men på et eller annet tidspunkt vil du kjenne at du er klar for å gi slipp på redselen, og da kjennes det bare sååå godt. Likevel - det er stadig nye milepæler gjennom hele graviditeten - og helt sikker er man jo aldri før man sitter med gullet i armene sine. Og - til og med da vil det være nye redsler for å miste...i krybbedød, i ulykker, kidnapping+++

 

Barna blir det kjæreste vi har - så får vi dem skal vi vel bruke resten av livet på både gleder - og bekymringer :) :) :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...