Skam på fødestua...

[Gjest]

Jeg har tenkt litt på den delen av fødselen etter man har kommet på sykehuset og åpningsprosessen har startet... Jeg synes det virker rett og slett som en veldig nedverdigende situasjon for kvinnen

 

Her er det nakenhet, underlivsundersøkelser, blod, slim, svette, tårer, snørr, spy, avføring, urin, smerteskrik, ting man sier i panikk osv... altså ting man ikke har så lyst til å oppleve eller vise til andre, verken sin kjære eller ansatte på sykehuset.

 

Men akkurat når det gjelder avføring under fødsel vet jeg at man kan få noe form for klyster. Men at mange har litt som kommer ut under fødsel likevel siden bare øverste del av tarmen tømmes. Noen som har prøvd noe som tømmer hele tarmen, f.eks. laxabon? Kan man ta dette før fødselen? Må gå ut ifra at man ikke føder raskt da, siden det tar sin tid, men hvis man starter når man merker riene begynner så har man jo god tid...

 

Noen andre som har tenkt på dette? Er skammen på fødestua jeg gruer meg mest til, ikke smertene

[tine0810]

selv om man tenker ganske mye på dette før fødsel....er det skremmende lite man tenker på det når det står på som værst altså!! Følte ingen skam i det hele tatt:-)

 

[Linnymor_87]

husker jeg var sinnsykt nervøs for akkurat de samme tingene i forkant av min første fødsel også... har veldig angst for å vise meg med lite klær (elendig selvtilit...) og det tok lang tid før jeg turte å vise meg uten klær for samboeren min.... så tanken på å være naken og skræve for vilt fremmede og vippe ut puppen og sånn det var noe som holdt meg våken om nettene.. og det ble mye verre når jeg fant ut at mange bæsjer på seg når de føder..... da tenkte jeg at jeg kom til å dø av skam.....

jeg kan love deg at disse tingene er alle glemt når du skal føde......

man tenker ikke noe på det, fordi det er så mye annet som skjer, pluss at de som er med under fødselen opplever dette hver eneste dag.. de bryr seg ikke om det

så prøv å ikke tenke så mye på det, det går kjempe bra skal du se

[Ragnis]

Jeg har født tre barn, og aldri følt noe i nærheten av skam på fødestua! De som jobber der er veldig profesjonelle, og det som skjer er jo som et mirakel, et nytt liv kommer til verden! To av gangene fikk jeg klyster, og det kom ingen avføring under fødselen. Klysteret gjør også at fødselen går fortere, sånn var det iallfall for meg. Jeg ville ALDRI tatt noe på egenhånd hjemme, det høres ikke trygt ut!

Hvorfor er du så engstelig? Føler du skam ved vanlige GU?

ved en fødsel fikk jeg ikke klyster, og da jeg merket at det kom avføring, ble jeg litt stressa, jordmor merket det og sa jeg bare skulle slippe ut det som ville ut, de fjernet det på ett sekund, og så var problemet borte.

Jeg skrek også av smerte, men det føltes bare naturlig. De som jobber der er vant til alt mulig. Prøv å ikke tenke for mye på det.

Evt så kan du be om å få en samtale med jordmor på forhånd, det vil sikkert hjelpe.

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Kjære deg...dette syns jeg du skal ta skikkelig løpefart og drite i med en eneste gang - glem slike tanker!!! Altså; jeg kan til en viss grad forstå tankene dine, og det er vel kanskje endel som gruer seg til det samme. Men jeg personlig syns det er SÅ feil å føle slike ting... Grunnen til det er at jeg ser på fødsel som den mest naturlige ting i verden, og på ingen måte noe nedverdigende! Jeg ser på den fødende kvinnen som UR-kvinnen, sterkere enn noensinne, nærmest som en gudinne!

 

En annen ting jeg reagerer på av det du skriver; nakenhet, underlivsundersøkelser, blod, slim, svette, tårer, snørr, spy, avføring, urin, smerteskrik, ting man sier i panikk osv...

Jo, noe nakenhet og undersøkelser er det jo, naturlig nok - men dette tenker man virkelig ikke over når man er igang... Smerteskrik KAN det være, men jeg tror de fleste bare stønner litt og kanskje slipper ut noen halvkvalte "føde-brøl" hehe. Tror det er få som virkelig SKRIKER liksom? Resten av det du ramser opp er helt ukjent for meg. Jeg blødde veldig lite, var ikke svett - slim?? Nei... Og heller ikke noe tårer, snørr, SPY. Urin og drit klarer man å få gjort på do..

 

Syns altså du skal glemme det der!!! Masse lykke til og håper du kan klare å slappe av og heller glede deg til fødsel, det gjør jaffal jeg

[Oktobergutt2010:)]

Jeg tenker selv på mye av det samme, det er liksom blitt den største frykta rundt hele fødselen. Nakenheten for meg er helt grei, men avføring, tårer og ting man sier fordi man er fly forbannet og har vondt er bare vanvittig pinlig rett å slett... Hehe! Gudmoren min som aldri bannes endte opp med å dra til seg ene jordmora å true henne Og jeg er selvfølgelig livredd for at jeg ender opp med å gjøre akkurat det samme med de personene som faktisk bare gjør jobben sin og hjelper meg. Hehe. Så jeg kan FORSTÅ det veldig godt! Men jeg har prøvd å legge de tankene til side, fordi jeg vet at når man ligger der så tenker du ikke noe på det. - Og tenk på det fine du får til gjengjeld! I det babyen er ute og du er blitt mamma nekter jeg å tro du fremdeles tenker på om du bæsjet på deg under fødselen, og eller at det var mye slim og "gørr" underveis :-)

[Sunshine med småtroll:)]

Tenkte litt på det da vi skulle ha eldstemann men vet du hva det rare er? Når du først er der så driter du i det.hehehe.Det er utrolig mye annet som foregår oppe i hodet ditt da. Jeg fikk tilbud som klyster og takket ja.Hadde hun ikke nevnt noe så hadde jeg nok spurt.

 

All den "skammen" du nevner virker så normalt når du først er der. Sitter å skrever for en hel deligasjon leger og jordmødre som om det er det mest naturlige i hele verden.hehehe.

Og ikke snakk om etterpå.hehe...Jeg og ei venninne snakka om dette for noen dager siden og ting som føles helt snålt ut nå var det mest normale når vi lå der både før,under og etter fødsel..Når jm tar tak i puppen din for å vise deg hvordan ungen skal suge og du bare "go for it"..pokker det er sykt.sitter her å småler nå:-)

[Isaac12.08♥baby10.10FØDEKLAR]

Er det mest naturlige for alle kvinner, alle gjør det! Du er verken først eller sist! Tro meg det er det siste du tenker på når du ligger der!

[pennywise*tobarnsmor<3*]

helt ærlig, jeg var akkurat like nervøs for disse tingene som deg, og jeg ANER ikke til dags dato om det i det hele tatt skjedde noe sånt under min fødsel...

 

Har INGEN sånne tanker denne gangen=) må bare si som andre har sagt før meg; når du kommer på fødestua er nok dette det siste du kommer til å tenke på! lykke til med fødselen=)

[Bålle84+j06+nooni161010]

Jeg tenkte masse på dette før fødselen med nr 1... Jeg fikk klyx eller noe sånn, da jeg ba om det.

Tro meg, dette er noe jordmødrene/legene som jobber der ser ofte, og det er helt normalt og vanlig for dem. De står ikke å roper ut"åh, der kom det litt", men tørker det så diskret bort at nok hverken du eller mannen merker noe som helst til det:) Og når man ligger der å presser så driter man rett og slett i alt annet...

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Det å føde er helt naturlig. Jordmødrene ser dette hver dag. Grudde meg ikke til fødselen sist, men grudde meg til å evnt. bæsje på meg. Ville jo ikke at samboeren min skulle se det! Fortalte jordmor dette og hun sa at det tørker de bare diskret bort hvis det kommer noe, og samboer sto jo ved skuldra mi. Vet fremdeles ikke om jeg bæsjet på meg ved forrige fødsel. Var det siste jeg tenkte på da jeg presset for å si det slik. Kom det noe så gjorde hun nok som hun sa og tørket det diskret bort. Når det gjelder skriking, vet man jo aldri hvordan man reagerer, husket ikke om jeg skrek så måtte spørre samboeren min, og han fortalte så stolt at jeg ikke hadde skreket en eneste gang. Du får beskjed fra jordmor om bite tenna sammen og presse uten å puste. Så da går det jo heller ikke an å skrike, hvis man skal presse riktig.

Ikke gru deg for mye til dette! Når fødselen først er i gang, så glemmer du fort disse tankene;)

[Gjest]

Tusen takk for positive tilbakemeldinger jenter Jeg er sikkert rar som er redd for dette, og forhåpentligvis så stemmer det samme for meg som for dere, at man ikke tenker på det når man først er i situasjonen...

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Garantert

[barn-er-lykke]

Synes ikke du er rar i det hele tatt som bekymrer deg for dette. Det virker som om mange av de andre førstegangs tenker på dette, meg inkludert. Måtte spørre jordmor om dette ved forige kontroll for jeg kjente jeg ble ganske stressa av det. Hun fortalte at dette var dagligdags for dem og at det bare er vi som tenker på det... ¨

 

Masse lykke til. Håper det stemmer at vi glemmer dette oppi smertene vi skal igjennom.....

 

 

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Skjønner deg godt jeg HI, har selv tenkt tanken, og kommer til å be om klyx og håper jeg har tid til det:) Legger jo en liten demper på opplevelsen når drittlukta sprer seg i rommet vil jeg tro.. hehe:) Men forstår at vi førstegangsfødende bekymrer oss for mye rart som egentlig ikke betyr noe når man først ligger der!

 

Jeg tenker nemlig også mye på at det ikke er noe hyggelig på fødestua, når det er så mye medisinsk utstyr der..he he...bryr meg sikkert ikke når jeg er der for å føde, men tenkte mye på det på omvisninga! Så også badekaret, og min første reaksjon var: Æsj oppi der vil jeg ikke, tenk så mange som har liggi der før meg da! huff... kan nok hende jeg hopper oppi der med glede:)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Først blir man sykepleier. Og en sykepleier synes ikke blod, slim, bæsj, tiss eller nakne kropper er noe ekkelt i det hele tatt. Seriøst! Det finnes en del ekle ting ved sykepleieryrket, men for meg (og alle andre sykepleiere jeg kjenner) er kroppens naturlige funksjoner langt fra ekkelt, selv om man trenger hjelp til å "rydde opp".

 

Så blir man jordmor. Man blir ikke jordmor om man synes det som foregår med kroppen under en fødsel er ubehagelig, rart eller ekkelt. Da velger man noe annet å jobbe med.

 

For kvinnen som føder derimot (eller andre pasienter også så klart) kan det være ubehagelig å miste kontrollen eller trenge hjelp. Eller jeg tror helst det er mest ubehagelig å tenke på at man kan komme til å miste kontrollen eller trenge hjelp før man står i situasjonen. For når man ER der, og ting skjer, så er det mye mer naturlig enn når man tenker på at man kommer dit.

 

Min første opplevelse som skikkelig pasient var etter et stort inngrep i magen. Min "største skrekk" var å bli hjelpeløs og ikke kunne stelle meg selv - det var en skikkelig ubehagelig tanke. Men så havnet jeg der, helt uforberedt, og til og med på den avdelinge jeg jobbet på selv. Og hva skjer? Jo, det er plutselig helt OK å motta hjelp, selv til helt intime ting. For jeg trengte det så inderlig, jeg klarte ikke selv. Jeg synes det var fryktelig rart!

 

Og under fødsel? Samme greia. Alt jeg tenkte var nedverdigende eller jeg kjente fylte meg av frykt og skam på forhånd, det var som blåst bort underveis. Naken som et barn la jeg meg uten skam i badekaret (og gudene skal vite at jeg ikke har en kropp å vise stolt fram) - det var fordi jeg trengte det, ønsket det og kunne ikke brydd meg mindre om hva folk synes om det. Og jeg vet det kom ut mye "ekkelt" underveis, men vet ikke akkurat hva. Vet bare at ting ble fjernet fra vannet og meg, og brydde meg ikke det spor om hva det var. Slim, blodklumper, avføring - aner ikke.

 

Det er jordmors viktige jobb å ikke gjøre deg usikker og redd og fylt av skam. Og om du kjenner at noe blir feil, så si fra. Eller få mannen din til å si fra.

 

Lykke til, du begir deg ut på ditt livs hittil største reise!

[mlkg]

Jeg venter barn nr 3.

 

Etter fødselen kommer du til å være stolt av deg selv, det du har gjort og barnet du har fått. Alt annet er bagateller. Det er ingen skam på fødestua :-)

[pytten]

Skam???

det er trist at du ser på fødselen som noe skambelagt.

Det krever så mye av kvinnen å føde et barn at det vil bli blod, svette, tårer, oppkast, avføring osvosv... Jeg tar det som en selvfølge og en utrolig støtte å ha samboer der til å hjelpe meg og backe meg gjennom fødselen uansett hvor mye gusj det blir...

 

uff, skam... den var lei!

[Preggers]

Nei, jeg forstår ikke problemet ditt her...Og jeg er en dame som er for flau til å sole meg/bade på offentlige plasser fordi jeg er så sjenert! Dette med kropp har alltid vært veldig privat for meg. Men når det gjelder gynekologiske undersøkelser tenker jeg ikke på noe skam i det hele tatt. Og når jeg som førstegangsfødende drar til sykehuset i Desember kan jeg love deg at alle andre tanker enn skam kommer til å fylle hodet mitt. Seriøst...skam? Hvordan? Er du virkelig så forfengelig? Beklager men dette synes jeg var skikkelig teit. Bli voksen!