sønnen min får "skrekkanfall" om kvelden og natten hver gang han blir syk.

[thricane]

han hyler som om noen prøver å drepe ham, og jeg får ikke kontakt. sånn holder det på i 15-20 min før han "våkner" og roer seg, for en liten stund.

 

nå er jeg hjemme alene med ungene og han har allerede hatt ett. lillesøster våkner jo og blir livredd, så vet ikke hvordan jeg skal klare å roe de ned.

 

er det noe som hjelper? er det noen måte å få kontakt med en som har skrekkanfall i søvne? er litt desperat akkurat nå...

[mamman til to gutter]

Sønnen min får noe jeg tror er feberkramper uten selve krampene noen ganger når han er syk med feber. Han hyler også hysterisk og virker redd samtidig som det er vanskelig å få kontakt med han, men det har aldri vart så lenge som 15-20min, kanskje knapt et minutt på det meste. Jeg ville uten tvil gitt en paracet (hvis han har feber) og ringt legevakta for å høre hva de sier.

[thricane]

takk for svar. ga ham paracet selv om feberen ikke var noe spes høy, det hjalp litt, han hadde bare et "anfall" til i går. ble sikkert mindre vondt i halsen. skal til legen snart pga allergisjekk, så tror jeg skal ta det opp der.

[Gjest]

Gutten min har slike anfall. De er ekstra ille når han er syk, men han har også hyppige anfall i sammenheng med søvn ellers også. Han er til utredning for epilepsi på grunn av dette (venter på svar etter 3 dagers innleggelse på sykehus, så går litt på nåler om dagen.)

 

Det som hjalp her en periode var å ta ham med ut i frisk luft (gjerne om det er litt kaldt), eller i sterkt lys (f.eks på badet). Noen ganger hjalp det å ta ham med inn i et bråkete rom (f.eks når vaskemaskinen står på). Nå hjelper så og si ingenting her i huset lengre, så her må vi bare la det gå over og passe på at han ikke slår seg (han slenger mye på seg under anfallene.) Det er lettere sagt enn gjort, ettersom de ofte varer bortimot en time..

 

Jeg gir paracet til kvelden dersom han har feber, har lav terskel der for å unngå de verste anfallene. Det kan nok være lurt.

 

Vil ønske deg lykke til, er skummelt og fortvilende å se barnet sitt sånn og ikke kunne gjøre noe.

[Magandang anak ko]

Vi har opplevd det samme som dere, bare at anfallene kommer også utenom sykdom. Vi fant til slutt ut at hun har voksesmerter i beina. Derfor våkner hun og hyler og hyler, kryper sammen i smerter og vi får ikke kontakt med henne. Det varer en stund før det gir seg og hun sovner igjen.

[EleResa]

Datteren vår på straks 4 år startet med nattlige anfall den kvelden jeg fødte datter nr 2 for 5 uker siden.

 

Vi ble voldsomt redde og ante ikke hva vi skulle gjøre. Klarte ikke roe henne på over 1 time. Hun hadde vid åpne øyne, ropte og skrek etter mamma men kjente meg ikke igjen, hoppet rundt på rommet og slo rundt i lufta etter ting som ikke var der. Samt at hun snakket på et helt uforståelig "språk".. Deretter la hun seg ned i senga og sov videre som om ingenting hadde hendt. Morgenen etter husket hun ingenting av det hele.

 

Så ble vi tipset om at det kunne dreie seg om noe som heter nattskrekk. Det er nært beslektet med søvngjengeri, noe min mann var sterkt plaget av da han var barn. Hans far igjen var mye plaget av nattskrekk, og da dette kan være arvelig har vi kommet til at det er dette vesla vår har fått.

 

Anbefaler deg å søke på nett om "nattskrekk", for å se symptomer og for å se om dette kan stemme på barnet ditt.

 

For vår del har vi blitt veldig rolige nå på hva vi skal gjøre, noen uker har hun det ikke - andre uker får hun det hver kveld. Men det er sant at når hun er syk, stresset, sovet lite over noen dager og sliten, så kommer anfallene oftere.

 

Ofte kommer hennes anfall 1.5-3 timer etter hun sovnet første gangen for kvelden. Starter med sutring, som går over i sterk krampegråt og hun skjelver over hele kroppen når vi kommer inn. Ofte helt gjennomvåt av svette også. Jeg setter med tett innat henne i senga, legger armene min rundt henne og holder henne fast, men ikke hardt. Stryker henne over ryggen og armene og snakker rolig med henne: "Mamma er her vennen, det går bra" osv.

 

Dette hjelper veldig for oss, og anfallene er kortet ned til rundt noen minutter, kanskje 5, før hun legger seg ned og sover rolig videre.

[Gjest]

Glemte å skrive at jeg prøvde å synge for ham sist gang.. Veldig rolig sang. Det ble verre med en gang, men så "våknet" han, ble seg selv og sovnet igjen kort tid etterpå..

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei!

 

Høres ut som "klassisk natteskrekk" ja. Sønnen vår har det samme, og oftest i sammenheng med sykdom/feber. (Men av og til ellers også.) For oss har det vært lett å diagnostisere siden mannen min "lider" av det samme. Anfallene kommer oftest noen få timer etter innsovning om kvelden, og kan komme flere "runder" før han sovner skikkelig igjen. Har snakket med nevrolog som fortalte at anfallene kommer under dyp søvn, og den som er rammet husker ingenting av hendelsen dagen etter. Det har ingenting med "å gå i søvne" å gjøre. Har ingen gode tips egentlig, annet enn at du setter på lys i rommet, går rolig bort til sengen og ER der. Ikke stryk på eller løft opp, det gjør det bare værre er min erfaring. Du kan google natteskrekk eller night terrors. Lykke til! De fleste vokser det av seg før fylte 15.