En LANG historie om min KORTE fødsel =)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kl 02.07 natt til tirsdag ble lillesøster født, 2 dager før termin. Og det gikk fort, veldig fort- 2 timer fra første virkelig vonde rie til hun var ute.

 

kl 22.00- satt som vanlig med regelmessige, småvonde rier/ kynnere, og tenkte at det sikkert kom til å dabbe av igjen snart, som det hadde gjort hver kveld siste uken.

 

kl 22.30- knepp sa det plutselig i magen min, og jeg husker jeg tenkte "nå går vannet", rett før det sildret en liten skvett vann ut i trusa. Ikke mye, så var litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Skiftet truse, og da den også ble våt tok jeg en telefon til føden. De ba meg komme inn for en sjekk siden hodet ikke var helt festet.

 

kl 23.00- pakket resten av fødebagen, og ventet på barnevaktene. De regelmessige kynnerne ble litt vondere enn vanlig, og kom plutselig m bare to minutters mellomrom. Men fortsatt ikke veldig vondt, og det kom ikke noe mer vann heller.

 

kl 00.00- dro avgårde til Føden, og i bilen ble riene mer intense- det begynte nå å gjøre skikkelig vondt. Måtte puste meg gjennom dem, men syntes de var litt for korte (merket dem bare i ca 30 sek av gangen). Tenkte derfor at det bare var lure-rier, for trodde ordentlige rier måtte vare i ca 1 minutt. Men samtidig gjorde de jo skrekkelig vondt, så orket ikke tanken på å bli sendt hjem igjen- og de kom jo som perler på en snor, veldig tett.

 

kl 00.45- ankom Føden, de sjekket trusa og tok ctg. Under ctg-en begynte jeg å slite med smertene, og hadde vanskelig for å sitte stille i stolen. Etter ca 20 min orket jeg ikke mer, og plinget på JM. Hun ble nok litt overrasket over smertenivået, og bestemte seg raskt for å sjekke åpning (det er jo ikke vanlig prosedyre ved fostervannslekkasje, pga infeksjonsfare).

 

kl 01.15- åpningen var på 4 cm og jeg var i aktiv fødsel. Vi ble raskt vist inn til en ledig fødestue, og da tok det virkelig av. Riene kom tett, og de var så vonde at jeg trodde jeg var døden nær omtrent- jeg tenkte hele tiden "dette klarer jeg ikke", dette går ikke an. For FY det var så ufattelig vondt; den verste smerten jeg har opplevd noensinne- MYE verre enn min første fødsel, kan ikke sammenlignes en gang. Husker jeg begynte å fantasere om epidural og alskens smertelindring, men samtidig var smertene så sterke at det virket uutholdelig å måtte vente så lenge på den.

 

Herifra og frem til hun ble født- kl 02, husker jeg ikke så mye. Tok jo bare litt under en time, så noe smertelindring ble det jo selvsagt ikke tid til. Jeg begynte å bli ganske høylydt, og klynget meg til mannen som et skjelvende aspeløv når riene kom (vi måtte stå, for seng osv var ikke klar enda). JM skjønte da at dette kom til å gå fort, og fikk d plutselig veldig travelt. Fant raskt frem utstyret til utdrivningsfasen og tilkalte en jordmor til.

 

kl 01.45- åpningen var på 6 cm, jeg ble lagt ned i senga og JM skulle prøve å feste elektroder på babyens hode pga unormal ctg. Det fikk hun ikke til pga noe hinner som var i veien, så fikk derfor montert ctg utvendig istedet. Vet ikke hvorfor ctg var unormal, det fikk jeg ikke vite noe om underveis, men i etterkant sa JM at det kunne være at babyen ble litt stressa fordi det gikk så fort eller fordi ctg-målingen rett og slett viste feil pga de kraftige riene.

 

Nede i senga ble jeg oppfordret til å snu meg rundt på siden, og etter noen grufulle rier fikk jeg plutselig en voldsom pressetrang. Ble overrasket da JM sa at det var bare til å begynne å presse, men samtidig klarte jeg ikke noe annet heller- for det var kroppen som tok fullstendig over og jeg måtte bare følge med og presse i vei (helt ny opplevelse, fordi i forrige fødsel hadde jeg ikke pressetrang el skikkelige pressrier)

 

Jeg syntes det var forferdelig vondt fortsatt, og opplevde heller ikke denne gangen pressfasen som en befrielse- men da JM plutselig sa til meg at om maks to pressrier til så er hun ute, så fikk jeg hakeslepp og kunne ikke tro det jeg hørte. Måtte holde igjen og ikke presse på to rier da hodet stod i åpningen, grusomt smertefullt- men bet tennene sammen, og fokuserte på at nå var det ikke lenge igjen (mens jeg hylte og hoiet verre hehe). Fikk skryt for pressing og riktig pust underveis, selv om jeg skrek aldri så mye. "Du er en sånn skikkelig fødekvinne du"- fikk jeg høre, og selv om det ikke hjalp så mye der og da er det jo morsomt å tenke på nå i ettertid;)

 

Var en rar følelse å kjenne babyen på vei ut av kroppen min, og plutselig - kl. 02.07 sa det plopp og lille jenta mi kom ut, og ble lagt på brystet mitt m en gang- skrikende og sjarmerende lyseblå. Hun var lang og tynn- hele 52 cm, men bare 3200 g- og verdens vakreste såklart, heeeelt objektivt sett;)

 

Uvirkelig å endelig få henne ut av magen og opp på brystet, og denne gangen kom morsfølelsen virkelig for fullt med en eneste gang- jeg får ikke sett meg mett på det lille vidunderet vårt ♥

 

Men FY, jeg unner ingen av dere en så rask og vond fødsel som det jeg fikk denne gangen. For helt seriøst, det er det verste jeg har vært med på, og jeg var sikker på at dette kom jeg aldri til å klare. For det var så syyykt vondt, og det kom så brått på kroppen, at jeg ikke rakk å "henge med på" smertene- kroppen skalv og man er bare helt i ørska, kvalm og fryktelig smertepåvirket. Og man vet jo ikke der og da at det snart er over, så det at det går så kjapt hjelper liksom ikke noe når man er midt oppi det.

 

Ville mye heller hatt en lang 15-timers fødsel som forrige gang, heller enn en sånn styrtfødsel til- for ja, det er slitsomt og vondt m lange fødsler, men jeg trodde aldri jeg var døden nær under sist fødsel og smertene er mer jevne og øker gradvis.

 

Men nå etterpå er alt bare fryd og gammen, formen er finfin og d føltes helt uvirkelig da JM sa til meg på slutten at nå er ungen ute om maks 2 pressrier til. Allerede liksom, jeg trodde ikke mine egne ører. Fikk ikke en eneste rift eller sting, og var oppe og gikk med en gang etterpå- ikke sår eller særlig sliten i det hele tatt! Veldig rar følelse må jeg si, men utrolig deilig også såklart!

 

Snakket m JM etter fødselen, og hun mente at alle de vonde maseriene/ regelmessige kynnerne jeg hadde hatt uka før fødselen kanskje kunne forklare hvorfor det gikk så fort unna denne gangen, spesielt siden min første fødsel ikke var særlig rask, med sine 15 timer totalt, og 8 timer i aktiv fødsel.

 

Føler meg som verdens heldigste nå- mamma til vakkert lite nyfødt-nurk og verdens beste storesøster- som forøvrig er kjempesøt og snill m babyen; overøser henne m nuss og klapp på kinnet, og skal hjelpe til med bleieskift og stell. Vonde etter-rier og såre brystvorter er ikke godt i d hele tatt, men glemmes fort når man ser ned på det nydelige resultatet ♥ Melka har kommet for fullt og vi blir stadig bedre på ammingen, så dette går riktige veien!

 

Da takker jeg for meg her på BIM for denne gangen, og håper å se dere alle inne på dinbaby etterhvert- for det er jo NÅ det virkelig begynner:D

[*Lissi*]

Gratulerer! Har hatt 2 styrtfødsler selv (under to timer fra første murring) og det er helt forferdelig når det står på!

Kos dere masse fremover:-)

[Voyeur]

Gratulerer så masse med baby og rask, fin fødsel! Fikk tårer i øynene da jeg leste historien din, fordi den var utrolig lik min siste mtp åpningsfasen.

[cadence]

Gratulerer så mye:)

[2 boys & now pink]

For et hastverk!

 

Gratulerer masse med jenta, kos dere masse hjemme, lykke til videre på DIB, så snakkes vi snart!

[Tingenes Herre]

Takk for flott og detaljert fødselshistorie. Så tøff du var!

Selv om det er mye vondere og mer intenst, så håper jeg at min fødsel går like fort. Har som deg veldig mye vonde kynnere...any day now...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Gratulerer så masse med baby!! Kjenner at jeg fikk litt klump i halsen når jeg leste historien din, for den var så kjempelik min, og det var godt å lese at vi er flere :-) Nå ble jeg riktignok tatt vannet på, og lille Gabriel måtte ut med vakuum, men ellers var det akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Det beste var å lese at din förste födsel ikke var så vond, for jeg må si at jeg ble litt skremt av min födsel jeg!

[husmus &2]

Gratulerer masse! Fin historie og veldig søtt å lese om hvor flink storesøster er!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så morsomt m så mange likhetstrekk, selv om ikke "morsomt" er det riktige ordet å bruke i denne sammenheng kanskje;) Vi sees vel inne på DIB etterhvert, når ammetåka har lagt seg litt hehe.

 

Lykke til videre alle dere andre, håper dere føder aldeles straks dere også!!

[pifi med tre nurk]

Gratulerer med velskapt datter!!

[Cat&Gullungene]

Gratulerer med den lille datteren din!

Når jeg leser fødehistorier lengter jeg ennå mer etter den lille sønnen min, og grugleder meg helt vilt til å komme i fødsel jeg også ;-))))

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Tusen takk dere, jeg svever fortsatt på en lyserosa babysky her jeg sitter m veslesnuppa på brystet mitt, sukk smelt:p Og ja, cat- kjenner igjen den følelsen der, det blir tilslutt nesten litt "kjipt" å lese alle disse historiene, fordi man selv lengter sånn og synes ventetiden blir uutholdelig etterhvert (ihvertfall følte jeg det slik, spesielt i dagene rett før fødselen...

[tine0810]

Gratulerer:-), fort gjort;-) Artig å lese....!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Gratulerer så mye :)

Godt vi har evnen til å glemme smerten etterhvert....!

Kos deg max med jentene dine

[Monique8]

Gratulerer kjempemasse

 

Styrtfødsler er intense ja, hadde min styrtfødsel nr 7 nå ) Men jeg har aldri erfart annet da, så har ikke noe å sammenligne m enn andres erfaringer der. Nå håper jeg å få skrevet ned min fødselshistorie her snart. Er litt i koma om dagen nå som jeg går på min 5.natt uten søvn her *hjelp*

[heltutrolig #Overtid#]

gratulerer så mye...