Er det mullig??? Leste på VG nettopp...

[Mrs Smutt & Smilende]

Jeg syns det er litt trist at hvis en familie av forskjellige grunner ikke kan få tatt ut fars fedrekvote så går det på bekostning av barnets mulighet til å være hjemme med omsorgsperson i 57 uker. Da må det bli flere som sender barna sine tidligere i barnehagen?

I tillegg så har man jo de som ikke har mulighet til å ta ut 80% dekningsgrad, men må ta 100%. Det vil jo si at barn i det store og det hele ender opp med å måtte bli plassert i barnehage mye tidligere enn før.

 

Jeg vil bare si at jeg er for fedrekvote. Det passer oss her i huset utmerket, men ser at det for mange kan bli litt vel detaljstyrt. 12 uker er mange uker i et barns liv.

[Makko med to små gutter]

Er fascinert av alle som sier at far ikke har mulighet til å ta permisjon, og til dags dato har jeg ALDRI hørt om en kvinne som er i samme situasjon!

 

Hvorfor? Det finnes jo mange damer i lederstillinger som er tilnærmet umulig å "erstatte" med vikarer, og det er mange kvinner som også er selvstendig næringsdrivende. -Dette har noe med innstilling, både hos oss selv (både menn og kvinner) og hos arbeidsgivere. Er man selvstendig næringsdrivende planlegger man, og ev. har ekstra forsikring som dekker utgifter i forbindelse med permisjon/sykdom.

 

Dessverre er det slik i dagens samfunn ennå at fedre må "tvinges" til å ta permisjon. Det legger også press på familien i fht til å tilrettelegge for det. Og man er i stand til å gå tilbake på jobb etter 8-9 mnd permisjon selv om man både har gått gravid, født og ammet!

 

Likestillingsdebatten i forhold til dette med permisjon, dreier seg ikke bare om likestilling i de 1000 hjem, men likestilling i arbeidslivet! Jeg har full forståelse for at mange arbeidsgivere (spesielt i kunnskapsbedrifter) kvier seg for å ansette unge nyutdannete jenter. Ikke særlig å bruke 6mnd på opplæring, ha de 6mnd i normal "produksjon" for å så få beskjed om at "jeg er gravid..."

[enits40]

Jeg er fullstendig enig med deg og dine meningsfeller, Ella_Bella_Snupperella!! Hvis permisjonen skal økes (og til det sier jeg selvfølgelig ja!), bør den som et minimum økes likt for far og mor! :-)

 

Vi har gode velferdsordninger her på berget, men så jobber vi kvinner mye også da! :-) Denne lille jobbpausen sammen med de små vi har båret fram må vi da kunne unne oss, uten at fedrene skal snappe den fra oss! ;-)

 

Hurra for fedrekvoten, men ikke forleng den på bekostning av mors tid hjemme! Utvid heller!

[AO3]

Jeg er helt enig med LilleElla, Vestlandsfanden etc.

 

For det første synes jeg det er utrolig at det som faktisk er en GLADSAK - permisjonstiden er utvidet med en uke! - blir framstilt som noe negativt.

 

Det er merkelig at vi kvinner gjerne vil ha likestilling, og vi vil gjerne ha av statens goder, en vi er ikke villige til at det stilles krav til oss. Staten deler faktisk raust ut midler til en av de lengste og beste foreldrepermisjonene i verden, men det snakkes det sjelden om. Det er jammen ikke rart at politikerne ønsker å få noe igjen av permisjonen i form av økt likestilling. Det kvoteres inn kvinner ved mange studier i Norge i dag. Det er det stort sett full forståelse for. Men da MENN, som det første (og såvidt jeg vet hittil eneste) studiet i Norge fikk ekstrapoeng ved inntak ved Norges veterinærhøyskole, da ble det oppstyr! Går ikke likestilling begge veier?

 

Protestene her inne handler i bunn og grunn om at disse "valgfrie" ukene ses på som MORS. Det er helt feil. Det er BARNETS permisjon. Det "tas" ingen uker fra mor, barnet får en uke ekstra hjemme hos foreldrene med lønn. Å mase om at kvinner har mer lovfestet permisjon enn menn, blir å oppkonstruere problemer som ikke finnes, all den tid kvinner fremdeles tar ut den overveldende største andelen av den tiden som kan fordeles fritt mellom mor og far.

 

Det er jo også merkelig at det er så fryktelig vanskelig for mange menn å være hjemme i 12 uker - de tjener jo så mye, de er uunnværlige på jobben etc. Hva med kvinner som tjener mye (mange tjener over 6G, jeg inkludert), har ansvarsfulle stillinger - lar de være å ta permisjon? Ikke det, nei? Og til dere som har menn som absolutt ikke kan ta permisjon - hvis rollene hadde vært byttet om, hvis du hadde hatt hans jobb - hadde du gått ut i jobb etter seks uker og latt mannen ta resten av permisjonen? Ikke det, nei?

 

Sjefen min pleier å si at ingen er uunnværlige. Med det mener hun selvsagt ikke at alle kan sies opp, men at alle kan være hjemme en uke pga sykdom uten å ha dårlig samvittighet, og at alle kan ta permisjon de har rett på.

[trollmamma]

Jeg jobber i en dritdårlig betalt jobb, og det er veeeldig vanskelig å finne vikar for meg -så det gjelder ikke kun sjefsjobber nei Jeg elsker jobben min, og har dårlig samvittighet for at jeg setter min kjære arbeidsgiver i denne situasjonen -igjen

 

Jeg lurer på hvorfor ikke det blir kjempet for fars egen rett til permisjon jeg. Dersom mor ikke har vært yrkesaktiv, så får hun kun engangsstønad, og far får -INGENTING!!!! Han kan ha vært yrkesaktiv i 30 år -spiller ingen rolle. Hvor er likestillingen her? Ingen som sier at far må ha vært yrkesaktiv for at mor skal få permisjon, men mor må være yrkesaktiv for at far skal få permisjon. Hvor er logikken her?? Da burde jo far fått hele permisjonen da, og mor hadde selvfølgelig ikke fått engangsstønad. DA hadde det vært likestilling.

 

 

 

[Det blide sørlandet!]

*APPLAUS*

[Silene_Silanum]

Jeg kan ikke fatte og begripe at man ikke kan få fordele disse ukene selv!

[hippmamma]

Det som jeg syns er rart er jo at i Sverige så får begge foreldrene 280 dager permisjon hver.. Og hvis jeg ikke hørte helt feil så får de full lønn under permisjonen. Tenk så deilig det hadde vært da. Kanskje Norge skulle sjekket ut hva nabo-landene har innvilget til sitt folk.

Ungen er jo nesten 2 år før den begynner i bhg og man får masse tid sammen med ungen sin de første leveårene. 280 dager hver er jo faktisk ganske greit. Det er jo det som er likestilling synes nå jeg hvertfall!! :)Vi betaler jo haugevis i skat, så hvorfor ikke få mer igjen for alt man betaler.