Gå til innhold

Usikker på keisersnitt og urinkateter!


Anbefalte innlegg

Jeg har hatt to veldig tøffe fødsler tidligere, med laaange utdrivningsfaser og mye smerte. Barna har vist tegn på å være stresset og blant annet svelget misfarget fostervann begge gangene, og det har alltid blitt en masse stress på slutten. De har løpt raskt ut med begge etter fødsel, men kommet fort tilbake igjen - og begge barna er friske i dag (selv om de hadde kolikk i mange måneder etter fødsel, begge to).

Nå venter jeg nr. 3 og har begynt å tenke på muligheten for keisersnitt. Husker at en jormor sa jeg burde vurdere det etter forrige fødsel, men tror ikke at hun skrev det i journalen. Skal til samtale på sykehuset om dette i neste uke.

I det siste har jeg lest det jeg har kommet over om keisersnitt her inne, og er overrasket over hvor mange som faktisk har dårlige erfaringer med det og sliter etterpå (flere har sagt at de foretrekker å føde vaginalt - det ville jeg ikke ha trodd!!). Jeg må også innrømme at jeg har en "barnslig" frykt for urinkateter som man får før snittet. Fikk det under vag. fødsel også (bare raskt for å tømme blæra) og syntes det var ekstremt ubehagelig.

Jeg skjønner jo at ingen her inne kan velge for meg, men er takknemlig for alle erfaringer som kan hjelpe meg til å treffe et valg vedr. ev. keisersnitt. Særlig er jeg nysgjerrig på hvordan andre har opplevd dette med urinkateter.... (hvor lenge må man ha det? Er det vondt? Hvordan er det etterpå?) På forhånd tusen takk.

Fortsetter under...

Jeg liker heller ikke kateter, synes det er kjipt og grudde meg. Jeg fikk kateter ca. 1 time før snittet (det stikker ja) og måtte gå rundt med den opp til operasjonssalet, og en pose urin på benet. Føltes ut som om jeg måtte tisse hele tiden, det stakk og var ganske ubehagelig. Hadde kateter i fram til neste morgen og posen hang på senga mi. Etter en stund blir man vant til kateteret, så da er det ikke så ille. Fikk ikke gå ut av senga før de tok ut kateteret (ikke at jeg hadde så veldig lyst til å gå da). Det værste med KS er forferdelige smerter etterpå, da er kateter ingenting i forhold. Det værste var at jeg ikke fikk snudd meg i senga eller stått opp for å tisse uten å få grusomme smerter, fikk ikke stelt barnet pga smertene osv. Kjenner meg desverre på ingen måte igjen når folk sier at de ikke hadde så mye smerter etter KS. Akkurat som at jeg ikke kjenner meg igjen når folk sier at de hadde fantastiske fødsler (jeg har hatt en veldig smertefull fødsel også). Kanskje ikke så betryggende, men ærlig da :)

Hei!

Jeg er blitt fortalt (på det sykehuset hvor jeg fødte) at ved planlagt keisersnitt settes urinkateter VANLIGVIS før bedøvelsen, men at det KAN fravikes(i.e., vente med urinkateter til man er godt bedøvet) for den som opplever det som problematisk. Og det er klart at det gjør du.

 

Håper dette hjalp, og masse lykke til!

Jeg har hatt to planlagte keisersnitt og kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av grusomme smerter. Keisersnitt er forskjellige og oppleves nok like forskjellig som vag. fødsler.

 

Begge gangene har jeg bedt om å få satt kateteret etter spinalen, og det har vært i orden for sykehuset. Jeg har ikke kjent at jeg har det i, men det er litt plundrete å ta hensyn til pose og "ledning" når man skal opp og gå.

 

Jeg hadde kateteret til morgenen etter begge ganger - etter eget ønske. Jeg kunne fått det av om kvelden, men da må man nødvendigvis være i stand til å gå til doen selv. Antagelig hadde jeg klart det, men jeg har vært litt usikker på om det kanskje kom til å bli vondere i snittet mot natten ;) Snittet har ikek vært særlig vondt noen av gangene, men det har ikek gjort meg noe å ha kateteret som sikkeret de første 18 timene.

 

Å ta det ut er helt uproblematisk. Husker ikek om jeg kjente noe til det, men vondt er det i hvertfall ikke.

 

Jeg vil med dette på ingen måte reklamere for keisersnitt! Jeg er ingen fagperson, men min opplevelse har vært positiv.

Tusen takk for svar! :-) Jeg synes fortsatt at dette er et vanskelig valg, i og med at erfaringene med keisersnitt spriker sånn...

 

Uansett er det jo ikke sikkert at jeg får det innvilget heller, selv om tanken på vanlig fødsel skremmer vettet av meg og bringer fram et vell av dårlige minner fra de to forrige.

 

Jeg får bruke de siste dagene til å tenke meg grundig om, og også høre hva legen sier når jeg kommer til samtale i neste uke. God helg til dere!

vil bare si det samme som mamman til mini sa her.. kateter gjør ikke vondt og hadde heller ikke noen forferdelige smerter etter snitte. jeg tok kateter før bedøvelsen og er jo klart at det var ubehagelig og sette men ingenting og grue seg for.

Jeg hadde bare en positiv opplevelse når det gjelder ks, og skal snart ta det igjenn om noen uker, men har aldri født vanelig før så jeg kan ikke samenligne med noen fødsler heller.Men var i fin form etterpå og var allerede ute av sykehuse etter 2 dager og på langt trilletur etter 4 dager. så tror det er veldig forskjellig fra person til person... lykke til med valget :)

Annonse

Wow, å gå på lang trilletur etter bare 4 dager hørtes helt ærlig ikke helt bra ut. Det er jo en operasjon du har gått gjennom. Jeg fikk beskjed om å holde meg i ro ihvertfall den første uken slik at såret får gro uten for mye bevegelser. Mulig det kun gjelder ved spesifikke måter å sy operasjonssår på, men selv om såret er grodd i ytterste hudlaget er det ikke ferdig grodd i de andre lagene de skjærer gjennom. Kirurgen sa at det kunne skape komplikasjoner i senere fødsler/ks dersom det ikke fikk gro i fred, så jeg var rett og slett vettaskremt fra å være i mye aktivitet de første ukene....

 

 

Når det er sagt, jeg hadde ingen god opplevelse av kateteret. De stakk mange ganger uten å treffe helt og det hele ble ganske kjipt. Dersom det blir keisersnitt igjen denne gangen kommer jeg til å kreve at kateter settes etter spinalbedøvelsen og jeg regner ikke med at sykehuset har et problem med det.

Kjenner jeg blir litt provosert her jeg sitter, jeg. JA, det er vondt og tøft å føde, og JA, det er vondt og en påkjenning med KS også. JA, det er ubehagelig med kateter, men det er faktisk det eneste aberet. I det store og hele er det en veldig veldig liten del av en fødsel, uansett hvordan man føder. Det er ikke farlig for deg, og ikke for barnet - alternativet, uten kateter, er derimot svært lite ønskelig og direkte skadelig. Synes du skal tenke litt på hvorfor du vil ha barn, og hvorfor du vil ha KS. Målet burde være frisk mor og friskt barn. Ja, kan hende at KS er det rette for deg. Ikke la bekymringa om kateter få avgjøre hva du gjør. Ja, det kan settes etter at spinalen er satt, det er ingen big deal. Det tar tid fra operasjonsprogrammet, som er en nøye oppsatt timeplan, men ønsk deg det, du får det sikkert. Ikke bruk unødvendig tid på denne problematikken, hvis du klarer å la være, da...

Jeg er litt enig i det at urinkateter burde være en veldig lite viktig del av avgjørelsen om du skal be om planlagt ks eller ikke.

 

Jeg ble kateterisert flere ganger under fødsel, og fikk selvsagt også kateter da det ble akutt ks til slutt. Synes det var uproblematisk. Det er noen som synes det er vondt, men det går ofte an å be om å få satt kateteret etter spinalbedøvelsen hvis du er stresset for det. Hadde kateteret inne hele natta (akutt ks på kvelden), og syntes det var deilig å slippe å gå opp av senga en hel natt for å gå på do. :)

 

Tror du bør be om samtale på sykehuset hvor du skal føde, hvor dere går gjennom fødslene dine. Hva var det du opplevde som så vanskelig/fælt at du ønsker deg ks nå? Er det ting som vil skje igjen? Kan man gjøre noe for å unngå at det blir slik neste gang? Bedre smertelindring, bedre oppfølging, andre ting? Ks er et stort inngrep, og det innebærer større sjanse for komplikasjoner enn vaginal fødsel. Etter et gjennomsnittlig ks vil du trenge lengre tid på å komme deg enn etter en gjennomsnittlig vaginal fødsel, særlig når du har født tidligere. Du bør i alle fall vite veldig godt hva det er du spør om hvis du ber om ks, og ikke tro at det er en enkel utvei - for det første er det slett ikke en enkel utvei, og for det andre vil gynekologen som til syvende og sist er den som evt innvilger snitt høyst sannsynlig steile kraftig hvis du gir inntrykk av at du mener det.

Leste hovedinnlegget ditt igjen nå, jeg kan jo legge til at med vanskelige fødsler med lange utdrivingsfaser tidligere (og tro meg, jeg vet hvordan det er...), kan det jo også hende at gynekologen er helt enig i at ks er den beste utveien for deg. Det vet du ikke før du har snakket med ham/henne. Men uansett, ikke la frykten for kateterisering ødelegge for deg. Det er en bitteliten, men helt nødvendig del av et ks.

Jeg forstår godt at noen opplever det som ekstremt ubehagelig med urinkateter. Ingen to mennesker er skapt like, og da MÅ det derfor være forståelse for at vi reagerer så forskjellig på slike prosedyrer som setting av urinkateter.

 

For meg ser det ut til at man med planlagt keisersnitt, KAN få bedøvelsen før urinkateteret hvis det er spesielt problematisk. Og jeg forstår at kateterisering var problematisk for deg under vaginale fødsler, kanskje nettopp fordi det ikke ble tid til å bedøve først.

 

Således har du erfaring med urinkateter, så dette er ikke bare noe du TROR kunne være et stort problem for deg. Det ER et problem, og du har rett til å bli tatt på alvor - noe alle selvsagt har, men du har jo erfaringsgrunnlaget i tillegg.

 

Selv fikk jeg satt urinkateter før en tangforløsning. Heldigvis var jeg bedøvd, med pudendalblokade. Til tross for at jeg var bedøvet, kunne jeg kjenne at urinkateteret ble satt - men det føltes heldigvis som berøring, ikke smerte. Til gjengjeld kjente jeg ikke at de klippet i det hele tatt, pga. pudendalblokade. Jeg vet ikke hvordan kateterisering ville ha vært uten denne bedøvelsen jeg fikk. Pudendalblokade er omdebattert og brukes enda mindre i dag, tror jeg, enn da jeg fødte for en god del år tilbake. Alt som kan minske smertene er bra, synes jeg. Du hadde også en skremmende situasjon to ganger, med fødselsforløpet.

 

Lykke til, hva du enn bestemmer deg for å ønske deg for denne kommende fødselen.

Tusen takk for svar, og takk for den forståelse dere har vist! Jeg heller nok mot å ønske planlagt keisersnitt, men føler at det er veldig vanskelig å få gjennomslag for det i og med at jeg ikke kan vise til noen "katastrofer" under tidligere fødsler.

 

Helt ærlig føler jeg at min egen opplevelse av fødslene ikke teller noe særlig i det hele tatt all den tid det verken ble forløsning med tang/vakuum, hastekeisersnitt eller total ruptur.

 

Jeg prøver derfor å være realistisk og innstille meg på at jeg må igjennom en ny vaginal fødsel. Men....HJELPE MEG SOM JEG GRUER....:-( Om jeg enda hadde startet prosessen litt tidligere, så hadde jeg kanskje hatt mot til å stå på mer, men nå er det jo ikke så mange ukene igjen til termin...

 

Lykke til alle dere andre!

 

 

 

 

Jeg fikk urinkateter før bedøvelsen (ca et par timer før jeg ble trillet ned til operasjonen). IKKE VONDT!!! men kanskje litt ubehagelig.

Disse to timene jeg lå å ventet følte jeg at jeg måtte tisse hele tiden, dette er jo kanskje litt ubehagelig men absolutt ingenting å grue seg for:)

 

Etter operasjonen kjente jeg ingenting til kateterer og heller ikke denne "må tisse" følelsen:)

Lå vell med kateter til dagen etterpå. Kjente ingenting (og da mener jeg ingenting) da de tok den ut.

 

Vil ellers bare si at jeg har hatt to keisersnitt (ett haste og et planlagt) og hatt flotte oplevelser begge gangene. Ingen infeksjon, men det er klart at det tar noe tid å fungere normalt igjen:)

Annonse

Uansett om du vil forsøke å be om ks eller satser på vaginal fødsel, er det sikkert lurt å be om en time hvor du går gjennom fødselsforløpet med gynekolog (evt jordmor) og planlegger neste fødsel litt - så godt det lar seg gjøre, i alle fall. Sykehuset ønsker nok også at du ikke kommer inn med rier og er livredd for å føde!

 

Det går an å få til dette, selv om det er få uker igjen til termin. Det går i og for seg an å forsøke å få innvilget ks også, det er ikke for sent ennå, men det krever kanskje at du står på enda mer, siden det er kort tid igjen.

Ja meg80, jeg har bedt om samtale gjennom fastlegen min som har sendt brev til sykehuset med forepørsel om samtale, men de bruker jo så lang tid på å innkalle meg!! Sist uke fikk vi en innkalling som vi trodde gjaldt dette (det gikk ikke fram av papirene), men som viste seg å bare være administrativt rot (ingen som skjønte hva vi skulle på sykehuset når vi møtte opp til avtalt tid).

 

Så...merker at jeg blir litt oppgitt... Det skal sies at jeg hører til et veldig stort sykehus, så nå lurer rett og slett på om det er blitt FOR stort i forhold til oppfølgingen av den enkelte gravide....Ellers så mener de vel at dette ikke er noe særlig å prioritere.

 

Sukk..merker at jeg blir veldig urolig og trist av å ha det sånn. Enda jeg ikke har så lang tid igjen, føler jeg at det står et nærmest ubestigelig fjell mellom meg og babyen. Kanskje jeg er en skikkelig pyse, men det er i hvert fall sånn jeg føler det.

Hvis det har gått tre uker eller mer siden henvisningen ble sendt: Ring til sykehuset og spør! Det gjorde jeg da det drøyet, etter råd fra samboeren min, som er lege - han sier alltid til sine pasienter at de må kontakte sykehuset hvis det tar lang tid uten at de hører noe...

 

Og jajamen, det viste seg at legen som hadde lest henvisningen ikke hadde skjønt poenget helt, så henvisningen min var avvist for flere uker siden, uten at jeg hadde fått vite det! Med begrunnelsen "keisersnitt allerede bestemt" (lang historie, jeg ønsket å komme inn for samtale om ting jeg var bekymret for, ikke for å få innvilget ks, siden vi skal flytte før fødsel uansett). Jeg begynte å grine i telefonen og klaget på avvisningen, og fastlegen gjorde det samme da jeg var hos ham et par dager senere... Resultat: Innen ti dager hadde jeg plutselig fått TO timer hos gynekolog... :)

 

Det kan skje på alle sykehus, små som store, at det skjer glipper. Henvisninger blir misforstått, "forsvinner" (det har også skjedd med meg tidligere, det tok fem måneder før den plutselig dukket opp igjen) etc etc.

Hei -

Nå har jeg dyttet oppover enda en tråd som kunne være relevant:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/8136214

 

Her var det en som spurte om noen angret over at de valgte KS. Ingen angret. Men noen som MÅTTE ta keisersnitt, "angret" over det.

 

Også denne tråden som nettopp i dag kom opp i Anonym forum, kan være interessant å se på:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142419687

 

Her var det riktignok også et svar fra en som hadde sett for mange komplikasjoner. Men de komplikasjonene har mye lettere for å skje med hastekeisersnitt, enn med planlagt. Spesielt KS i aller siste fase av fødselen (som noen kaller for "katastrofesnitt") har dobbelt så mange komplikasjoner iflg. en studie i Lillehammer, enn planlagt keisersnitt. Hastekeisersnitt som ikke skjedde i siste fase, havner i mellomgruppen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...